«The Good, the Bad and the Ugly», og litt mer…..


«Den gode, den onde og den grusomme» er den norske tittelen på den legendariske italienske westernfilmen fra 1966 som overskriften henspiller på. I disse dager regisseres det etter mitt syn en helt ny versjon av denne klassikeren. Hovedpersonene i dette dramaet heter ikke Blondie, Tuco og Angel Eyes men Hareide, Bollestad og Ropstad. Sergio Leone ville nikket gjenkjennende til Akergatas oppsetning av hans berømte epos.

Mye kunne vært sagt og skrevet om Krfs retningsvalg denne høsten. I dette innlegget vil jeg dele noen strøtanker og komme med et lite skråblikk på den mest dramatiske høsten i Krfs historie. Det jeg først og fremst ønsker å si noe om er at fortellinger har kraft i seg til å forme oss, men størst makt har de som skriver dem.

partiledelse-2017.jpg  The ggod

Knut Arild Hareide virker for meg å være et genuint flott menneske. Selv har jeg bare truffet Hareide en gang. Året var 2006, jeg hadde akkurat kjøpt billetter til filmen «The Queen» inne på Saga kino i Oslo da jeg fikk øye på den unge, puslete men sjarmerende nestlederen i mitt eget parti. Ettersom jeg var listefyll på Krfs liste i Egersund følte jeg at jeg hadde et godt nok alibi til å presentere meg for Hareide. Hva Hareide tenkte da denne unge frimodige jyplingen stolt kunne fortelle at han var en ivrig partifelle er slett ikke godt å si. Det jeg husker var en svært overbærende nestleder. Han tok seg tid og virket oppriktig interessert. Det kom etterhvert frem at Hareide hadde sett filmen jeg snart skulle se. Jeg mener å huske at Hareide sa at han likte filmen svært godt. Det tjener den avgåtte partilederen til ære, for Helen Mirren berørte med dypt i rollen som dronningen over alle dronninger i timene som fulgte. I Akersgatas relansering av den Gode, den onde og den Grusomme har Hareide fått rollen som den gode.

knut-arild-hareide-1

Olaug Bollestad har jeg også bare truffet en eneste gang til tross for at hun bare bor et titalls steinkast fra meg. Det var på rådhuset i Klepp. Jeg var sekretær i KrFs lokalstyre på Klepp den gangen. Det var en tirsdagskveld i 2010 eller 2011 Olaug kom på visitt fra Ålgård. På den tiden åpnet vi alle møter med andakt og bønn. Jeg hadde fått det ærefulle oppdraget med å lede den «åndelige» seansen. Jeg husker jeg var ekstra nervøs på grunn av visitasen. Jeg skottet bort på nestoren i Klepp Krf Torbjørn Hovland. Jeg så at han var klar til å ta andakten på hælen om jeg skulle svikte. Jeg kom meg i mål. Etter at jeg hadde sagt amen, tok Olaug rommet og det var vanskelig å ta det tilbake igjen.

I vår var Bollestad på middag hjemme hos min far i anledning hans 60 årsdag, men dette var et lukket selskap og jeg fikk ikke audiens. I mine øyne har Bollestad tatt opp arven etter Jon Lilletun i Krf. Hun har mange gode egenskaper, men det beste er det store hjertet hennes som gjør at man blir så fort glad i henne selv om man ikke kjenner henne. I Akersgatas oppsetning har imidlertid Bollestad fått tildelt rollen som den onde.

Bollestad.jpg

Kjell Ingolf Ropstad har jeg aldri møtt, men hørt mye om ettersom en god arbeidskollega er en god venn av den sympatiske mannen fra Evje. Etter det jeg har hørt er Ropstad hel ved som de sier i våre dager. Han er ryddig, lojal og til å stole på. Akersgata har gitt Ropstad rollen som den grusomme.

Ropstad

Hareide, Bollestad og Ropstad har ikke hatt noen lett jobb. Oppslutningen om partiet har sakte men sikkert nærmet seg sperregrensen. Jeg tror helt oppriktig at ingen i dette landet har jobbet hardere for å snu denne trenden enn nettopp dette trekløveret. Behovet for å finne en årsak må etterhvert ha blitt prekær. Det virker for meg som at alle tre landet på at det måtte være mangel på politisk innflytelse.

graf

«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den», sier Knut Hamsun. Hareide sultet han også, han sultet etter stemmer, noe måtte gjøres. Hareide hadde fått merker. Hareide hadde blitt presset til å gå i Pride, noe som opprørte mange. Hvorfor var Hareide så knallhard mot blårussene men så unnfallende ovenfor Krfs gamle erkefiender på venstresiden? Hareide var de svakes forsvarer men snakket lite om de stemmeløse i mors liv. Hareide var krystallklar om større forskjeller og grådighet men hva mente han egentlig om ekteskapet, man ble pent nødt til å saumfare partiprogrammet. Det var slett ikke rart at den harde retorikken bare kom fra høyresida. Venstresiden hadde jo ikke lenger noe å utsette på han mange på grasrota mente var en lovlig polert partileder.

Pride

Alt toppet seg da partiets familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold viet kommunikasjonssjef Mona Høvset og hennes kvinnelige partner Louise Hill Vegsund med Hareides velsignelse. Korvald hadde snudd seg i graven ble det hvisket i Rogaland og Agder. Hareide må ha sett de skarpe skillelinjene i partiet som bare ble skarpere. Bedehusfolket og kirkefolket hadde aldri stått så langt fra hverandre.

Bedehusfolket holdt fast på at Bibelen var Guds ord , mens kirkefolket mente at Bibelen inneholdt Guds ord, men det var bare de ordene som harmonerte med tidsånden sa de på bedehusene i Rogaland og i Agder. Mens bedehusfolket snakket om Jesus, så snakket kirkefolket om Gud. I bedehusene forkynte mann synd og nåde mens man i kirkene snakket om klima og flyktninger. I bedehusene var hovedsaken sjelenes frelse og noen steder Israel mens man i kirkene så på kristendommen som et mer sosialreformatorisk prosjekt. Midt mellom disse fraksjonene stod Knut Arild Hareide i spagat men nå nærmet det seg muskelavrivning. Hareide måtte gjøre noe, det var på tide å se på «Det som betyr noe». Det som viste seg å bety mest for Hareide stadfestet det man hadde trodd på Sør-vest og Sørlandet. Hareide var Oslo – gutt og ikke Bømlo – gutt.

Det som betyr noe Bekkeold.png

Før den Gode Hareide kunne presentere sine tanker om sitt veivalg til den Onde og den Grusomme måtte han finne ut hva venstresiden kunne tilby. Samtalene med Støre må ha bekreftet Hareides konklusjoner. Hareide den Gode lanserte bok og presenterte sitt dristige veivalg. Umiddelbart etterpå lå manuskriptet i postkassen. «There are two kinds of people in the world, my friend: Those with a rope around the neck, and the people who have the job of doing the cutting». Hareide hadde tross sitt sympatiske vesen sin saklighet og sin vennlige framtoning de siste årene blitt avspist med enere og toere på terningen etter tv debattene i VG. Nå virket det som om vinden hadde snudd i Akersgata. Det var på tide å gi Hareide oppreisning. Rollen som den gode Blondie, var designet for Hareide. Hareide var nå på vinnerlaget, kunne han redde det forstokkede kristenfolket fra seg selv?

Terning

For meg virket det som om den Onde Bollestad og den Grusomme Ropstad ble tatt litt på sengen. De brukte i hvert fall lang tid på å finne pistolbeltene sine. Hareide var ikke lenger den pinglen Harald Eia og resten av Norge hadde ledd av. Hareide ble nå omtalt som åpen, modig, rakrygget, dristig og visjonær. Han var motsatsen til det man kalte grunnfjellet som dermed måtte være lukkede, lutryggede, feige og reaksjonære. Dette var en mer sofistikert men enda mer drepende retorikk enn den Hareide hadde blitt utsatt for. Den kom fra en kompakt majoritet og ikke fra en løs kanon. Men dette var selvsagt ikke en del av manuset.

Skartviet

Etter mitt syn opptrådte Hareide godt innenfor de politiske spillereglene. Hareide viste djervhet og politisk teft, det trengs om man skal endre noe. «Those who never change their minds, never change anything», kanskje var Hareide inspirert av selveste Churchill. Hareide stod ovenfor en formidabel oppgave men hadde kommet godt ut av startgropa.

Hvem Erna Solberg er i denne dramaturgien er slett ikke godt å si. Nå stod i hvert fall hele livsverket hennes på spill. Dette lignet på en trojansk hest. Noe måtte vel kunne gjøres. Noen måtte få tak i den Onde Bollestad og den Grusomme Ropstad og det litt brennkvikt.

Men vent nå litt…..Dette var helt klart imot spillereglene i hvert fall om man leste Akersgatas manus. Det var bare den Gode Hareide som fikk lov å drive politikk i denne kampen. Det var nå bestemt at Krf skulle gjøre denne prosessen uten innblanding fra andre partier. Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre trodde knapt sine egne ører. Dette var nesten for godt til å være sant.

Erna.png

Det ble en hard batalje. Noen hadde vist seg å være ondere en selv den Onde og den Grusomme. Delegatene fra Rogaland var som Ladejarlene i gammel tid, de gav blaffen i manus. Det var her Harald Hårfagre samlet Norge, det ble også her Kristelig folkeparti ble splittet fra topp til bunn. Fra Akersgata vanket det eder og galle, hvordan kunne noen være så til de grader udemokratiske? Man kunne vel forvente mer av Krf. At det stod 14 stemmer bak hvert mandat i Nordland (en liten underdrivelse) var fullstendig irrelevant for regissørene.

rogalnd

Hareide og stort sett hele Ja-siden viste seg å være særdeles gode tapere. Hareide gjorde noe så sjelden som å tape med verdighet. Akersgata måtte endre litt på manuset. Hareide ble ikke frelseren som reddet mørkemennene fra seg selv. Han ble nå martyren som hadde gjort er tappert forsøk. Eastwood bleknet nå i skyggen av Hareide. En av medforfatterne den slagferdige Svein Egil Omdal ville nå ha Hareide inn i sagalitteraturen. Hareide hadde som Håkon den gode gjort sitt ytterste for å sivilisere de overtroiske, men måtte strekke sverd.

Tapet.png

Vreden ble så rettet mot Erna Solberg. Ikke siden Gerhardsen hadde landet vært styrt med en stødigere hånd mente mange, men nå hadde det rablet for den sindige statsministeren. Det var Solberg og mørkemennene fra Rogaland som hadde gitt Nei-siden den urettferdige seieren. Uten hennes innblanding hadde de rettroende på ja-siden stukket av med seieren.

Den Grusomme Ropstad hadde gjort det utenkelige, han hadde luftet abort spørsmålet for landsmoderen. Om jeg hadde hatt en finger med i dette manuset ville replikkene vært som følger: Ropstad: «Du Erna hva tenker du om at ørne-egg er freda i Norge». Erna: «Hva sikter du til unge mann? Det er klart vi må frede ørne – eggene når det knapt er mer ørner igjen». Ropstad: «Hva har ørne-egg med ørner å gjøre?» Erna: «Ikke spill Kåre Willoch unge Ropstad, ørne-egg blir ørner». Ropstad: «Kan du fortelle meg fru statsminister hvorfor ørneunger har et bedre rettsvern enn små menneskeunger i vårt kjære land?». Solberg blir litt betenkt…… Solberg kunne selvsagt ikke stikke hånden ned i selve ørneredet, men å se på paragraf 2c og tvillingabort det kunne kanskje la seg gjøre.

Abort

Nå ble raseriet tent i Akersgata. Ville noen tukle med fosterdrapsparagrafen? Hvordan våget den Grusomme å sammenligne progressive, selvstendig-tenkende og opplyste 2018 journalister med fosterdrapsmennene Herodes i Judea og Farao i Egypt. Hadde vi ikke kommet lenger? Trøsten fikk være at det bare var kasserte gamle mennesker som leste den gamle skriften i disse dager og de lå snart i sine kister sammen med hele Krf.

Nei-siden hadde jukset. Kunne man bruke abort – esset. Dette hadde ikke stått i manus. I manuset stod det klart at det bare var Sylvi Listhaug som skulle blandes inn fra høyresiden, det stod ingenting om barn med downs syndrom og bortvalgte tvillinger.

Den Grusommes spar ess synliggjorde det åpenbare. Om Jonas Gahr Støre hadde så mye som antydet noe sånt som at 12 uker får holde for en tid fremover, så ville dette vært politisk selvmord. Denne Ropstad var virkelig Grusom. Var det dette som var politikk?

Solberg og ropstad

Manusforfatterne ble mer og mer forbannet. Den Onde Bollestad hadde vel sluppet litt billig unna, hun hadde vel egentlig gjort som Pilatus på det famøse fylkesmøte i Rogaland. Kan noen ringe Torp!

Den Grusomme Ropstad den nye kronprinsen skulle snart få Ivan den Grusomme til å ligne Knut Arild Hareide. «It’s not a joke, it’s a rope, Ropstad. Now I want you to get up there and put your head in that noose.». Korsfestelsen ble flyttet fra Golgata til VG. Ropstad den Grusomme skulle nå leve opp til sin tildelte rolle i dette oppsettet. VG kunne avsløre at den Grusomme Ropstad og den Onde Bollestad hadde hatt hemmelige møter med det iskalde høyre. Anonyme varslere kunne sågar fortelle at Ropstad den Grusomme hadde fortalt dem at han innerst inne hadde håpet på seier til Hareide. Varslerne brydde seg ikke med å fortelle at Kjell Ingolf egentlig ikke hadde noe sterkt ønske om å bli partileder. De visste godt at Ropstad var en av de få som så på det å lede som et ansvar og en byrde mer som et gode. Om Hareide skulle vinne ville Ropstad slippe, og gapet mellom liv og politikk ville ikke bli enda større.

Dette passet selvsagt ikke inn i manus. Ropstad den grusomme hadde selvsagt bevisst løyet for sine partifeller. Dette hadde vært en felle. En avledningsmanøver bare de grusomste kan iverksette. Den Grusomme Ropstad var en listig fordervet Nixon. Ferten av makt hadde korrumpert hele mannen. Hvem i all verden hadde gitt den Grusomme tillatelse til å gjøre det samme som den Gode?

Ropstad.png

Den Gode Hareide viste seg igjen som god, men dette var en godhet som ikke stod omtalt i manuset. Den gode Hareide kunne fortelle til manusforfatternes store fortvilelse at han hadde vært velinformert om Ropstad den Grusommes og Olaug den Ondes møter med høyrefolka. Om de drakk seg drita og spiste gourmet mat? Ja Hareide måtte være fullstendig klar over at det ikke bare var Frp som lot spriten flyte på skattebetalernes regning. Nei det hadde ikke Hareide særlig tro på, men Hareide klarte ikke skjule at tanken var forlokkende Solberg, Bollestad og Ropstad i et skikkelig fyllekalas, det hadde unektelig vært litt av et syn. Hadde Ropstad vært delaktig i lekkingen av den videoen der Hareide garanterer for Solberg regjeringen. Nei nå måtte man komme til sans og samling, det får være være grenser, Hareide den Gode ville ha seg frabedt.

Om man ikke kunne sette brudgommen og toastmasteren opp mot hverandre så måtte man vel kunne drive inn en kile mellom den Onde og den Grusomme. Taxfree kunne kanskje være løsningsordet……

Ropstad og bollestad.png

I de fleste fortellinger vinner regissørene, det vil de mest sannsynlig gjøre også her. Historien har en tendens til å bli skrevet av seierherrene. «Ingen løgner er farligere enn halve sannheter» sa den store dikter fra Jæren, dette er like sant idag. Hareide den Gode vil enten han vil eller ikke ende opp som helten i denne oppsetningen. Den Grusomme Ropstad og den Onde Bollestad har fått en mildt sagt tøff start. Jeg er redd de vil ende som Tuco og Angel Eyes. Skillelinjene i Krf er like skarpe som i Dnk. Jeg har vanskeligheter med å se for meg et Krf som reiser seg fra asken. En ting er ytre motstand, indre stridigheter er noe helt annet.

Bekkevold.png

Det finnes imidlertid et lite håp…..Det hender at noen fortellinger er så gode at de løper løpsk, regissørene mister rett og slett kontrollen.

For meg er ikke dette historien om den Gode, den Onde og den Grusomme. I mine øyne er dette historien om Knut Arild den Gode taper, Olaug med det store Hjerte og Kjell Ingolf den Troverdige. Gjennom en nervepirrende batalje har de vist en hel nasjon at vennskap er sterkere enn makt. De har vist oss hva som egentlig ligger i begrepet toleranse. Sist men vel så stort har de vist verdighet i en tid hvor nettopp verdigheten er dypt savnet. Om dette er slutten for Krf så gikk en på en måte ned med flagget til topps. Mitt håp er at Hvermansen vil innse nettopp det. Denne høsten har Krf uttrykt noen av partiets viktigste verdier i praksis. En bedre plattform å drive politikk på finnes knapt.

Er det en ting jeg har lært i min tid på ulike bedehus så er det at det er makt i de foldede hender. Jeg tror bare det er den allmektige selv som kan reise Krf opp fra de døde som Mesteren selv. Jeg har bestemt meg for å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge, men som jeg burde gjort for lenge siden. Jeg vil begynne å be for Krf og Erna Solberg.

venner

 

Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: