Grenser i grenseløsheten


Jeg husker godt følelsen jeg hadde da jeg vridde den runde knappen mot off på det gamle svart/hvitt reisefjernsynet jeg hadde fått av mormor og morfar etter et skandinavisk fjernsynsdrama oftest på mandager. En tomhet blandet med skuffelse. Omtalen av dramaet i avisen hadde jo vitterlig hentydet at her vil det bli både pupper og lår. Hadde jeg virkelig lidd meg gjennom dette ynkelige skuespillet uten noen form for belønning? Burde jeg ikke heller ha bladd litt i ”Die Brucke”, det var jo tyskpøve i første time dagen etter.

vestavind 2

Den spinkle antennen på fjernsynet morfar hadde kjøpt til campingvogna si maktet ikke å fange opp verken Pamela eller Rita i Tv2s nye serier Baywatch og Silke. Nede i stua vår visste jeg at slik serier ikke skulle rulle over skjermen. Løsningen ble meg, NRK og reisefjernsynet oppe på gutterommet. Pupper og lår ble det lite av.

Silke.jpg

”I de siste 200 årene har endringene skjedd så fort at den sosiale orden er blitt dynamisk og fleksibel. Nå hviler den i en tilstand av evig forandring. Når vi snakker om moderne revolusjoner, tenker vi ofte på 1789(den franske revolusjonen), 1848 (de liberale revolusjonene) eller 1917(den russiske revolusjonen). Men faktum er at i våre dager er hvert eneste år revolusjonært. I dag kan til og med en 30-åring med hånden på hjerte fortelle vantro tenåringer: ”I gamle dager da jeg var ung, var verden helt annerledes”

utgått på dato

Den korte fortellingen fra mitt eget liv innledningsvis i dette essayet bekrefter populær-historikeren Yuval Noah Hararis påstand. Avstanden fra NRK, reisefjernsynet og meg til Paradise Hotell, og til en verdensvev som bobler over av bilder og filmer som får pupper og lår til å høre puritansk ut oppleves nærmest som en avgrunn. Jeg hadde de samme hormonene, lystene og følelsene i kroppen i min ungdom som de ungdommene jeg er lærer for nå har. Konteksten vi lever i er totalforandret.

Internett.pngI løpet av de siste månedene har Bryne – russen forbløffende ofte vært i medienes søkelys. Det er dessverre ikke russens solide økonomiske bidrag til kreftsaken som har nådd riksmediene. Først var det store oppslag om en av russelåtene og nå sist handlet det om å dokumentere seksuelt samtykke på film. Russe –sanger og russeknuter har blitt førstesidestoff selv i nasjonale medier.

Kreft.png

Jeg har lenge hevdet at seksualiteten er ute av kontroll og at russesangene og russeknutene er langt over streken. For bare kort tid siden ble mine synspunkter betraktet som reaksjonære holdninger som like gjerne kunne tilhørt en dommedagsprofet fra det gamle testamentet. Få har tatt vi mørkemenn fra bedehuset på alvor. Vi er blitt fortalt at vi er utgått på dato. Vår tid er forbi.

I dag står elevene mine ovenfor en langt mektigere motstander. De marginaliserte reaksjonære mørkemennene fra bedehus og misjonshus er nå erstattet av moderne progressive journalister med mord i blikket. De vokter tidsånden, det politisk korrekte og statsfeminismen med en hellig vrede vi dommedagsprofeter bare kan misunne dem. Russeknuter som passerte gjennom det moralske filteret med god margin i fjor er nå fullstendig uakseptable. Motstanden fra noen skarve folkefiender er nå byttet ut med den kompakte majoritet og denne synes mer kompakt enn noensinne. Erna Solberg kan nå stolt proklamere at Høyre nå vil forby nachspiel i forbindelse med Høyres landsmøte. Om Knut Arild Hareide hadde foreslått det samme for et år siden ville de fleste her til lands gått ut i fra at Krf-lederen hadde fått et illebefinnende.

høyre

”Vi lever tross alt i 2018” er et uttrykk jeg har blitt møtt med ofte. Aldri før har uttrykket virket mer hult. Det opphøyde mennesket av 2018 ligner flokkdyr som sauer og kyr. Det har ikke røtter bare føtter sier den danske professoren Svend Brinkmann. Mye tyder på at han har rett, vinden blåser hardt og den snur fort. At Bryne- russen sliter med å henge med har jeg faktisk en viss forståelse for.

Meetoo

Konsekvensene av MeeToo- kampanjen er enorme og russen har ikke fulgt godt nok med i timen, de har ikke vært raske nok i omstillingen, og har nå den politisk korrekte pekefinger rettet mot seg. Som lærer i den videregående skolen kan jeg berolige folk med at det fortsatt er et stort privilegium å jobbe med ungdommen. Min erfaring er at ungdommen stort sett er hyggelige, høflige, pliktoppfyllende og inkluderende. Jeg tror norsk ungdom kommer godt ut på mange områder om man vil sammenligne dem med ungdom i Europa for øvrig. Våre sjarmerende ungdommer er som vi var ungdommer av vår tid. Dette faktumet mener jeg er av avgjørende betydning.

”Attitude reflects leadership” er en setning som noen ganger kan lede oss lærere inn i glede og takknemlighet og noen ganger inn i dyp fortvilelse. Jeg tror setningen har noe for seg i denne sammenheng. Etter mitt syn ligner riksmediene og foreldregenerasjonens oppgjør med russen på en som kaster stein i et glasshus. Mesterens ord om at den som er uten skyld kan kaste den første steinen blir fullstendig ignorert.

glasshus

Det er paradoksalt at riksmediene rister indignert på hodet over Bryne-russens seksualmoral samtidig med at de forer de samme ungdommene med Paradise-hotel. Mediene skryter av å ha frigjort seksualiteten. De gamle stivbeinte nevrosene er ryddet at veien. Det har vært et kappløp i å sprenge grenser. Når konsekvensene av dette frisleppet kommer til overflaten er reaksjonen så hard at den får svovelpredikantene hjemme på bedehuset til å ligne på nikkedukker.

paradise hotel

Da jeg var i min blomstring fikk jeg med meg noen velmente råd hjemmefra som i tidens løp har vist seg som slitesterke. Hjemme hos oss var det lite fokus på metodikk men desto større fokus på rammer når det gjaldt seksualiteten. Mine foreldre prøvde etter beste evne å formidle at seksualiteten ikke var noe man skulle ta lett på, det var nemlig en av Guds aller flotteste gaver til oss mennesker. Her kunne man ikke skride til verket når man følte for det. Sex skulle ifølge mine foreldre innrammes i trygghet, kjærlighet og Guds ubrytelige pakt. Innenfor denne rammen hørte seksualiteten hjemme ifølge dem.

Ekteskap

Når det gjaldt metodikken tror jeg min far hadde få bekymringer. Han hadde aldri hørt om brukermanualer på brullypsnatten og tenkte vel at heller ikke jeg trengte en når tiden var inne selv om han måtte konstatere at jeg ikke var særlig praktisk anlagt. Om så det ble litt klumsing i starten så ville ikke dette heller være noe å bekymre seg for. Rammen ville jo beskytte meg for skam og sammenligning som den i sin tid hadde beskyttet ham. Den gode sexen utforskes og oppdages i trygghet, omsorg og kjærlighet sammen med sitt favorittmenneske.

ekteskap 2

Kondomer, p-piller og spiraler ble det heller ikke snakket mye om hjemme hos oss. Om man utfoldet seg i ektesengen var jo barn bonusen man lengtet etter. Mine foreldres formaninger og råd den gangen høres i dag allerede ut som levninger fra en annen tidsalder. De er nye vers fra ”Bakvendtland”.

I dag er det nettopp metodikk og sikkerhet som er det avgjørende. I seksualundervisningen har biologien og Freud vunnet på alle fronter. De gamle rammene ligger på skraphaugen. Grenseløsheten som ofte blir forvekslet med frihet blir formidlet fra alle kanter. Desillusjonerte foreldre resignerer eller hopper selv på den seksuelle free-riden. De gamle råd og formaninger er nå redusert til en setning som paradoksalt nok viser oss hva grenseløsheten har redusert seksualiteten til: Husk nå endelig på å beskytte deg! Dette rådet har bidratt til at vi stadig får færre uønskede graviditeter og aborttallene synes å stabilisere seg. Jentene har blitt så gode å beskytte seg at guttene kan tillate seg å slurve. Norske gutter er blant de dårligste i europa til å bruke kondom forteller statistikkene oss. De samme statistikker forteller også tydelig at unge har tidligere sex, mer eksperimenterende sex og sex med flere partnere.

debut

En forvirret generasjon har i stor grad overlatt ansvaret for seksualundervisning til institusjoner og medier. I skolen snakkes det mest om biologi og prevensjon mens mediene forsøker å overbevise oss om at alt er normalt. Anal-sex er ikke et must og man verken trenger pisk eller håndjern for å oppleve den virkelig gode sexen. At pisk og håndjern bryter med seksualitetens innerste vesen er det få som har tatt seg bryet med å tenke over. Ungdommen forledes til å tro at anal, grupper, pisk og håndjern er normalt selv statskanalen bidrar gjennom seksualopplysningsprogrammet ”Trekant”.

trekant

Realiteten er heldigvis en helt annen. Jeg er ennå såpass naiv at jeg ikke tror verken pisk, håndjern eller naboene blir med oppi de jærske dobbeltsenger. Slik det ser ut for meg er ikke dette like innlysende for ungdommen. Grenseløsheten medfører et massivt press inn i en metodikk som i min ungdom befant seg utenfor vårt univers. Å sniffe kokain fra rumpehull (en del av refrenget i den mye omtalte russesangen som ble bestilt av en russebuss på Bryne vgs) var simpelthen ikke noe vi så for oss som en mulighet. Grensene for hva som er normalt og hva som kan forventes strekkes lenger og lenger, i takt med det økende presset. Særlig jentene merker dette på kropp og sjel.

sexpress

Om man over lenger tid forteller mennesker at de er dyr så vil de etter hvert også oppføre seg som dyr. Om sex reduseres til et middel og ikke er et mål i seg selv mister vi selve essensen. Vår tids ensidige fokus på kropp og biologi står i fare for å redusere sexen til en jakt på biokjemiske substanser som serotonin, dopamin og oksytocin. Sex er mer enn en nytelsesbelønning som skal anspore til genspredning. Sex er mer enn biologi. Sex har som mennesket heldigvis også to andre dimensjoner slik jeg ser det, dette er sjel og ånd. Nettopp derfor er trygghet, grenser og kjærlighet så viktig. I et samfunn der kroppen har tatt kvelertak på ånden er den åndelige dimensjonen muligens vanskeligere å få øye på. En oppdiktet fortelling kan muligens vise en liten del av seksualitetens åndelige dimensjon.

dyr.png

La oss si at Gudrun Braut er en del av årets russekull. I russetiden og i den påfølgende studietid har Gudrun sex med ulike unge menn som alle de andre i hennes livsfase. Dette trenger ikke være mer enn sju åtte stykker. Omsider finner Gudrun sin utkårede, de får barn og etablerer familie.

Gudrun er glad når hun sammen med barn og mann betrakter det nydelige barnetoget som rusler gjennom Brynes gågate en herlig 17-mai dag. En strime av takknemlighet treffer henne der hun står sammen med sine egne med ett norsk flagg i hendene. Hun ser over på andre sidene av gaten og betrakter alle de glade menneskene. Blikket hennes stopper plutselig. Med ett ser hun inn i øynene på et annet menneske hun hadde sex med for mange år siden.

bindinger.png

Hvilke følelser som vil utspille seg hos Gudrun vet vi ikke, det kan helt sikkert se nokså forskjellig ut. For de fleste vil gjensynet med en tidligere seksualpartner endre sinnsstemningen. Minnene, følelsene og tankene som kommer i denne forbindelse er ikke som gangetabellen. Når man har sex med et annet menneske oppstår en binding. Resten av livet er man på en måte bundet til dette mennesket på et mystisk vis. Sex er mye mer enn utveksling av visse stoffer, sex er en del av det store mysteriet. Sex er hellig og nettopp derfor varer disse minnene livet ut. Om man feirer 17 mai om 60 år vil synet av mannen Gudrun hadde sex med i sin ungdom fremdeles fremkalle en eller annen emosjonell respons selv om ektemann og barn er byttet ut med gåstol.

Den Freudianske løsningen på disse sinnstemningene eller nevrosene som Freud ville kalt dem er ganske enkel. Medisin mot skyld og skam blir skamløsheten. Drifter og lyster som tidligere har blitt undertrykket av moral og grenser må leves ut. Dette mener Freud og hans tilhengere er veien til friheten. Historien viser oss at nevrosene blir erstattet av andre nevroser, til sist kan man ende opp med å skamme seg over at man skammer seg. Ungdomsserien «Skam» belyser deler av denne problematikken på en utmerket måte.

skam

Jeg husker at jeg skrev kjærlighetsbrev. Brevene handlet ikke om sex-fantasier men om den jeg var forelsket i. I brevene blottet jeg mitt hjerte. Ingen av brevene nådde sine addressater, men endte opp i søppelkurven på siden av skrivepulten. På en måte er det litt synd. Hvert ord var nøye gjennomtenkt, noen ganger var jeg så forelsket at bare lyrikken kunne uttrykke mine følelser. Jeg tror ikke noen av jentene som jeg skrev om i brevene var forelsket i meg. Jeg tror heller ingen av dem hadde fattet interesse for meg etter å lest brevet. Det som er interessant er at om de hadde fått brevene er jeg overbevist om at de hadde lest dem opp til flere ganger. Jeg tror innholdet ville gjort dem godt. De ville blitt glad over å oppdage at et annet menneske betraktet og oppfattet dem på denne måten. I dag blotter man ikke sitt hjerte men sine kroppsdeler. Avstanden fra brev til snap og Tinder er stor. Når man i dag vrenger av seg bhen tar et bilde av sine egne pupper og sender det til gutter så kan man tygt si at vi har mistet noe. Man har gått fra kjærlighetsbrev til flashing, sjel og ånd har måttet vike for biologi.

tinder 2

 

Mitt poeng er at seksualiteten er noe av det mest dyrebare vi har. Vi gjør dumt i å legge den ut på billigsalg. Frykten og fortvilelsen man kan lese i ungdommens øyne når de tror de har mistet den nye iphonen forteller meg at noe er dyrebart for dem. I mine øyne er seksualiteten mye mer verdt enn alskens mobiltelefoner og dubbedingser. Det er dette som er hovedgrunnen til at: ”husk nå i hvert fall på å beskytte deg” bør byttes ut med: ”Tenk deg nøye om før du har sex med noen, seksualiteten er noe av det mest dyrebare du har. Valgene du tar på dette ormådet vil bli med deg resten av livet”. Å plassere en kurv med kondomer utenfor kontorene til skolens rådgivere er etter mitt syn langt fra tilstrekkelig.

I Jærbladet ble eksperter foreslått som en mulig løsning. Jeg for min del er skeptisk til dette. Er vi virkelig så desillusjonerte at vi trenger eksperter til å fortelle våre håpefulle hvordan de skal forholde seg til sin egen seksualitet? For meg virker det snart som om det meste skal tvinges inn under ekspertveldets enorme mandat. Når jeg en sjelden gang ser hva disse såkalte ekspertene sier kan jeg bli mørkredd. Ungdommene på jæren trenger ikke råd som sier at utroskap kan være oppkvikkende for ekteskapet. Jeg for min del er særdeles skeptisk til råd av denne typen. Jeg tror helt oppriktig at mange ungdommer vil få klokere råd av sine besteforeldre enn av sexologene på dette feltet.

utroskap

Det ungdommen og russen trenger er ikke pekefinger og uthenging i mediene. Dette er etter min mening ansvarsfraskrivelse av verste sort. Pekefingeren bør etter mitt syn rettes mot oss og mot den kulturen vi er en del av. Det blir altfor lettvindt å riste oppgitt på hodet av ungdommen. I stedet bør vi stille oss selv noen selvransakende spørsmål. Holdninger oppstår aldri i et vakuum. Det ungdommen trenger er voksne verdiformidlere som lever ansvarlige liv. Ungdommene trenger rammer og grenser. De trenger verktøy, nistepakker og ballast når de skal ut på seilasen som kalles livet.

seilas

Jeg ble sendt ut på en gammel seilskute med kaptein, kart og kompass. Jeg stod på kjempenes skuldrer. Det var ikke alltid jeg fulgte kapteinens ordre og jeg kunne nok også protestere mot kapteinens kurs. Noen ganger lignet jeg nok en av mytteristene på Bounty. For mange ungdommer er dette en nødvendighet. Like fullt befant jeg meg på en skute. Det fantes fortsatt evige og absolutte sannheter. Demonteringen av skuta var så vidt i gang i min tid. Jeg slapp relativitetens tung åk. Ungdommen idag kaver alene rundt i robåter uten årer på grenseløshetens uendelige hav. De må selv ”finne ut av det”. Det er ikke rart at skuldrene blir høyere, angsten større og depresjonene hyppigere. Vi har overlatt ungdommen til seg selv på det seksuelle området.

ungdata

En russe – guttegruppe har trykket ”Lost boys” på sine russegensere. Jeg tror disse guttene målbinder noe som gjelder for mange ungdommer i dag.  I den grenseløse friheten er det opp til hver enkelt å tegne sitt kart og lage sitt kompass. Denne oppgaven er jeg glad for at jeg slapp. Min frihet bestod i å tråkke de opptråkkede stier, jeg slapp å kave meg frem med mechete-kniv i en jungel som synes uendelig. Det bør ungdommen av i dag også slippe.

lost boys

Den siste saken om Brynerussen er en sak som for meg illustrerer russens fortvilte forsøk på å navigere i et ugjestmildt terreng. De prøver å imøtekomme de plutselige krav og anstendighet innenfor seksualiteten samtidig som de klamrer seg til grenseløsheten. Å filme samtykke høres for meg ganske absurd ut og regelen blir nok en bekreftelse på hva vi har gjort sex til. Samtidig er jeg overbevist om at russen etter beste evne forsøker å etablere nye grenser. Konklusjonen vi foreløpig kan trekke er at grensesetting i grenseløsheten er en krevende øvelse.

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: