En julefortelling


Det stopper liksom litt opp i jula. Pauseknappen trykkes på. Tida går litt saktere mellom jul og nyttår. De fleste har litt bedre tid til å tenke enn de gjør ellers i året.

pause

Vi tenker jo på mye rart. «Når skal egentlig ungene begynne å leke med alle de dyre lekene de fikk til jul?». «Når er egentlig dette juleselskapet over?». «Nå er det jammen snart påan igjen». «Er det greit å kaste juletreet ut før nyttår?». «Burde vel strengt tatt trent litt etter alt dette..». Det fins nok nesten like mange tankekombinasjoner som mennesker. Felles for oss alle er at vi alle trenger en god julefortelling.

juelamt.png

Denne jula har jeg vært vitne til en julefortelling som har gjort meg så glad at jeg kjenner en usigelig trang til å dele den. Den fortjener rett og slett et langt større publikum, derfor har jeg ikveld rett og slett bestemt meg for å børste støvet av denne bloggen.

Grytidlig 3. juledag putret en buss gjennom Nærbø sentrum, i ensom majestet antagelig. Inne i bussen sitter 11 menn, 4 av disse har med seg sønnene. De skal kjøre i 26 timer, da skal de om alt går etter planen være i Kormorni Lhotka som er et lite sted utenfor byen Ostrava i Tsjekkia. Der bor det en familie på fire mennesker. De har bodd alt for lenge i et hus som aldri blir ferdig. Noen i bussen kjenner denne familien, mens noen bare kjenner familiens sterke historie og skal treffe dem for første gang.

avgang.png

Bussen er lastet med gulvlister fra Grude bygg, 5 innedører fra Neumann, lister og foringer til dørene fra Oddgeir Lervik, eikeparkett fra Tveita gulv, to ytterdører fra Jadarhus, 1 ytterdør fra Stensland og Byberg, 70 liter maling fra Infra og malerutstyr fra Fargerike Halvorsen. Den lille familien fra Tsjekkia skal denne julen bli velsignet med det som muligens må være verdens beste julepresang. Det er ikke gull, røkelse og myrra, men ikke langt unna.

Reisen er nok lang og drøy, men det var den nok for Maria, Josef og det lille Jesusbarnet inne i magen også. Mens Menneskesønnen reiste på esel, freser det jærske mannsfellesskap nedover europaveier på diesel betalt av Riisa. Colorline frakter bussen trygt over Skagerak gratis.

avstand.png

I løpet av to dager får den lille tsjekkiske familien oppleve rogalandsk effektivitet på nært hold. Det snekres som på akkord ser jeg tydelig for meg. Monteringen av diverse skap, kommoder og senger går i et tempo vi lærere simpelthen ikke forstår oss på. Murene pusses, og gulv legges. De er menn fra Rogaland i flytsonen. Som gjeterne på marken jobber de nattskift, de gir seg ikke før klokka er 01.00 ifølge rapportene. Jeg tror det hadde rykket litt i armen til Josef, faren til snekkersønnen, om han hadde sett karene i aksjon disse dagene.

1.png

Slik jeg ser det for meg står den lille tsjekkiske familien ganske lamslått tilbake. De er sikkert overlykkelige, samtidig tror jeg de ennå lurer litt på hva i all verden det var som traff dem denne jula i det Herrens år 2015. Det samme gjør nok de som var på jobb på Ikea i Ostrava denne dagen. Kanskje har de det litt sånn som gjeterne på marken etter englebesøket.

2.png

Resultatet av «englebesøket» er ikke heller nå ubetydelig. Nå har den lille tsjekkiske familien fått soverom de kan lukke dørene til, de to guttene har fått egne senger, kona i huset kan flytte klærne fra pappeskene til nye skap, de kan vandre lykkelig på eikeparkett vel vitende om at veggene er pusset av en mester! Det er noe annet en en vesal stall.

5.png

I skrivende stund putrer bussen hjemover mot Jæren igjen. Inne i bussen sitter sikkert slitne, men helt sikkert lykkelige menn. De har det nok på mange måter sånn som de tre vise menn hadde det på vei hjemover. Visst var det en lang reise, men det var jammen verdt turen.

4.png

For meg har slike små julefortellinger en kosmisk betydning. Frelsesarmeen deler ut matpakker, Linn Jåtten klipper hår gratis, innvandrere inviteres til julefeiring på Ognatun, menn og sønner pusser opp hus i Tsjekkia. Disse fortellingene er nye juleevangelier. Dette er tegn. Det er tydelige tegn på at julens hovedbudskap lever i beste velgående. Snekkersønnen er ikke lenger fysisk sammen med oss. Vi kan ikke smile ned til ham der han ligger i krybben som gjeterne, men han er her i oss. Vi er kalt til å være Menneskesønnens hender og føtter på Bryne, og noen en jul i Tsjekkia. Lysstrimene fra den lille stallen når oss ennå, det er ikke så bekende mørkt som mange vil ha det til.

frisør.png

Tenk å reise bort i jula, det er min ryggmargsrefleks. Hva med familie, ferie og god mat? Hva ville kona sagt? Jeg vedder mye på at samtlige i bussen har hatt en julefeiring de vil ha med seg resten av livet. Jeg tror konene og mødrene som imorgen tar imot sine kjære er stinne av stolthet og takknemlighet. Det er derfor dette ikke bare er en julefortelling, men også et julemysterium.

Tenk om gleden ikke ligger i å bli tjent, men å tjene. Tenk om lykken er å gi vel så mye som å få, om å gi avkall på og forsake vel så mye som å få med seg alt. Tenk om freden ikke ligger i økonomiske sikkerhetsnett, men i tillit til noe større. Tenk om friheten finnes i det enkle livet uten hytte, båter og aksjer å tenke på. De involverte har levd ut livets egentlig mål. De har gjort det de er designet til å gjøre. Kanskje har den store jærske dikter rett når han spør og svarer på sitt eget spørsmål: «Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, så vart dei glade.»

3.png

Når vi hører fortellinger som den jeg har fortalt blir vi glade. Det er dette vi dypest sett lengter etter. Svoren på ribba, juletreet og alle gavene er innpakningspapiret, ikke innholdet. Vi vet dette så inderlig godt. For alle lengter vi etter noe større, noe større enn oss selv. Vi lengter etter å bety noe for andre. Vi vil gi folket i Ridderdalen julen tilbake, og vi vil dele ut matpakker. 

kevin.jpg

I julen ser vi tydelig konturene av det vi alle lengter etter. Gud strekker seg ned mot oss mennesker og lar seg føde i en liten stall i en overfylt jødisk by, av en helt vanlig jødisk ung pike som er trolovet med en helt vanlig jødisk snekker. Gud gir sitt mest dyrebare til menneskeslekten. I løpet av et relativt kort jordisk liv lærer menneskesønnen oss julens budskap igjen og igjen. Han vasker føtter, han helbreder syke, og han gir folket mat. Livet handler om å gi, og å ta imot. Det handler om å elske, og om å la seg elske. 

Noe av det mest gledelige er at gutta i bussen, frisør Jåtten og soldatene i frelsesarmeen er like alminnelige som faren til det lille barnet i stallen. Javisst er de sikkert hyggelige mennesker, men alle har de sine skavanker og tilbøyeligheter. De er mennesker, og ikke engler. Man trenger ikke adgangkort eller VIP billetter for å bety noe for noen, det er fritt frem.

reagan

Akkurat dette kan være verdt å ta med seg inn i det nye året. Tenk om disse historiene kunne inspirert oss. Jeg for min del håper virkelig det, for jeg tror at 2016 vil bli et år der generøsitet, raushet og vennlighet vil være mer etterspurt enn på lenge. Tenk om veien til fred, frihet og glede ikke går gjennom pensjonspoeng, lønnsøkning og nye opplevelser men gjennom barnet i krybben og våre medmennesker. Tenk om forkomne syrere ikke er en begrensning men en berikelse. 30 000 mennesker trenger plass i vårt herberge, og det sies at der det er hjerterom er der også husrom.

Med disse ordene ønsker jeg alle en fortsatt strålende julefeiring!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Silje Sandanger

     /  januar 18, 2016

    Der ble jeg så rørt at tårene trilla. Takk for denne julepåminnelsen midt i januar!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: