«Nytt på Nytt – generasjonen»


Morgenen for en uke side var en travel morgen. Ungene skulle i finstasen, jeg skulle i skjorta og kona skulle innta bunaden. Da jeg endelig hadde funnet de norske flaggene på øverste hylle på vaskerommet tumlet vi oss ut døra og satte kursen mot Kåsenhallen i typisk 17 mai vær. Etter at toget hadde sneglet seg frem og tilbake. Startet kampen om bord og sitteplasser inne i hallen. Etter nasjonalsanger og andre sanger fra den nasjonalromantiske epoken, taler og korpsmusikk startet en ny kamp, kampen for pølser, lapskaus og kaker. Vi sitter der inne som sild i tønner mange i klesdrakter som man brukte i Norge for flere hundre år siden, vi synger de samme sangene og knipser febrilsk med de digitale kameraene våre.

elia3

Et av bildene jeg rakk å ta…..

Vi feirer 17 mai fordi det er verdt stresset. 17 mai er en feiring som binder bygder, byer og landet sammen. 17 mai er en fellesskapsdag, vi er sammen og vi feirer noe som er større enn oss selv. 17 mai er mer enn grunnloven, 17 mai er frihet, demokrati, selvstendighet, ytringsfrihet. På 17 mai samles vi under et felles banner. Vi synger nasjonalsangen sammen og vifter med norske flagg. Historien, røttene våre binder oss sammen som fellesskap. På 17 mai innser mange av oss at vi har mye å være takknemlige for. 17 mai handler om tre ting, identitet, fellesskap og mening. Vi er nordmenn, sammen der inne i Kåsenhallen, demokrati, frihet og selvstendighet er vårt meningsgrunnlag.

Sammen i Kåsenhallen.

Sammen i Kåsenhallen.

17 mai er bare en gang i året. En dag sammen er ikke nok, vi trenger en identitet som strekker seg utover at det står norsk i passet. At flertallet skal bestemme og at alle kan si, tro og mene hva de vil gir oss ikke fullgode svar på livets mysterier. For meg er 17 mai en dag som understreker noe vi sårt trenger mer av. Ja vi er norske, ja vi er progressive demokratiske og kanskje frie men vi er vel mer enn det? Er lojaliteten til fedrelandet den siste rest av noe fast, noe stabilt, noe å kjempe for og kanskje en dag dø for?

Vi kan være stolte av grunnloven vår, men vi trenger noe mer.

Vi kan være stolte av grunnloven vår, men vi trenger noe mer.

17 mai minner oss om vår kollektive historie. Jeg er preget av min bakgrunn, min oppvekst, min familie, min utdannelse, mine venner og så videre. På samme måte er jeg også påvirket av min kollektive historie. I rennesansen ble Gud skjøvet til side og mennesket satt i sentrum men kanskje er det 1700-tallets opplysningstid som idag preger oss mest. De store fortellingene måtte vike for fornuften, troen måtte tilpasses rasjonaliteten. Den ble teorisert og privatisert. Troen skulle ikke lenger berøre vårt kollektive hverdagsliv. Det frie opplyste mennesket stod alene igjen på arenaen. Mennesket hadde nå frihet til å tenke og si det man ville. Det opplyste mennesket foraktet massene som var fanget i gamle tradisjoner og myter. Det kollektive Europa ble erstatte med det individuelle Europa.

Opplysningstiden var et oppgjør med mye av det etablerte, men kanskje mistet vi noe på veien.

Opplysningstiden var et oppgjør med mye av det etablerte, men kanskje mistet vi noe på veien.

For ikke lenge siden myrdet islamske terrorister journalister i magasinet Charlie Hebdo. «Hva er meningen med livet?» Var spørsmålet terroristene spurte oss sier Magnus Malm. Vårt svar var at alle kan tenke, si og krenke hvem de vil. Det er et fattig svar.

De døde journalistene i Charlie Hebdo har blitt ytringsfrihetens martyrer.

De døde journalistene i Charlie Hebdo har blitt ytringsfrihetens martyrer.

Vi tror ikke lenger på mennesket, to verdenskriger og et skaperverk på vei mot stupet har svekket opplysningstiden blinde tro på det opplyste mennesket. Vi lever i postmodernismens tidsalder. For første gang i historien har vi fjernet Gud uten å erstatte ham med noe annet. Vi tror ikke lenger på maskiner og fremskritt, vi tror ikke lenger på de store ideologiene, på fred og forsoning. Vi lever i et vakuum. Vi står igjen med alles rett til å si, tenke, mene og krenke. Dette er ikke noe vi kan leve på.

Kommunistene fjernet Gud men erstattet ham i det minste med noe.

Kommunistene fjernet Gud men erstattet ham i det minste med noe.

I postmodernismen dekonstruerer man. Alle absolutte sannheter relativiseres sammen med de store fortellingene. Man skiller sannhet fra mening. Det viktigste er ikke om noe er sant eller falskt, om noe har hendt eller ikke hendt, men om det gir mening. Gir dette mening? Er postmodernismens ekko. Hva er sant for deg? Hva opplever du som meningsfullt? Hvem er Gud for deg? Grensene mellom rett og galt, offentlig og privat, sant og falskt hviskes ut. Den tomme overflaten er alt vi har igjen og vi er livredde for dypet. Dette er en totalt gjennomført individualisme. Vi har hvisket ut alt på tavla. Hver og en skal skape sitt eget univers der vi selv er sentrum. Vi skal selv bygge vår egen virkelighet vårt eget image, vår egen profil. Imøte med denne formidable oppgaven står vi maktesløse tilbake.

Læreren David McCullochs tale «You are not special» til amerikanske studenter er sett av over 2,5 millioner mennesker. «Klatre opp på toppen av fjellet ikke for at alle skal se deg men for at du skal se verden», er bare ett av mange gullkorn.

Vi er «Nytt på Nytt generasjonen». Vi er gjerdesitterne som ironiserer, karikerer og forvrenger. Ingenting er hellig for oss. Vi hånler, lager humor, kritiserer og stempler de som faktisk mener noe om noe viktig. Vi gir dem inn på Twitter og parkerer dem på sidelinjen med fanatiker eller fundamentalist stempelet skrevet i pannen. «Nytt på nytt generasjonen» er de opplyste de som forakter det de mener er reaksjonært, enkelt og enfoldig fordi de selv har forstått at alt er så komplekst at det tryggeste blir å ikke mene noenting. «Nytt på nytt generasjonen» er «coole» observatører som evner å sette skråblikk på alt.

Heltene i gullrekka.

Heltene i gullrekka.

Sannheten er den at alle Almåser og Nærumer har vært så lidenskapelig opptatt av å forsvare alles rett til å si, mene, tro og krenke at de selv ikke har et formulert virkelighetssyn.  «We are all heroes» sang svenskene igår og vant, Jan Eggums «Hvor er alle helter hen» passer mye bedre synes jeg. For hvor er egentlig de som brenner for noe større en seg selv og sine barn? Hvor er de som våger å forplikte seg? Som våger å hengi seg til noe. Jeg er dypt uenig med det ML-bevegelsen stod for, men de har min dypeste respekt. Det samme har jeg for miljøforkjempere som lever alternativt. De mener noe, og har tatt konsekvensene av det. De våger å stå for noe. De er ikke redusert til «coole» kommentatorer.

Tor Obrestad ofret noe for noe han trodde på og har min dypeste respekt.

Tor Obrestad ofret noe for noe han trodde på og har min dypeste respekt.

I dette klimaet blir idealet substansløs suppe, diffus grøt. Hva tror du skjer når vi dør? «Jeg tror kanskje at det finnes en Gud, jeg håper det finnes noe mer». Hva er meningen med livet? «Nei, jeg vet sannelige ikke, det er vel å være snill og grei. Jeg håper jeg kan bety noe for noen være en god far og få ta del i livets goder». Dette er postmodernismens idealsvar. Det er så upresist, så uformulert og så generelt at man egentlig ikke sier noe om noenting.

Imøte med disse meningene vil en formulert tro være en kontrast. » Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper…….Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre..korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde». Vi kan ikke si det høyt og ihvert fall ikke offentlig, nei slike ting må holdes innenfor kirkens fire vegger. Slike meninger vil jo virke støtende. Min tydelighet insinuerer at noen vil gå fortapt, det var jo nettopp det jeg stod og sa. Når alt er utydelig blir det tydelige truende.

Knutsen

Frykten for å bli oppfattet som intolerant blir så lammende at det eneste man står igjen med er noe vagt som oppløses øyeblikkelig. Man er så redd for å virke støtende eller dømmende at man ikke lenger våger å si hva man mener. Hvem tør uttale seg om abort når en risikerer at noen kjenner noe som har tatt abort? Kontrastene blir nærmest uforståelige. Otto Jespersen kan brenne Bibelen som for mange en hellig skrift på fjernsynet i beste sendetid, mens vi denne uka har fått høre at ordet andakt kan bli for problematisk. Retten til å krenke er nærmest uinnskrenket, men om noen skulle peke på noe de kaller sannhet….De som bærer toleransefanen står i fare for å bli de mest intolerante. Det er ikke rart at vi er så redde for muslimer.

otto6

I vår egen tomhet overlates vi til stemmene. Når vi ikke lenger har en egen indre stemme, et eget verdigrunnlag, et bilde av virkeligheten blir vi nødt til å lytte til andres. Vi blir som strå uten røtter, vi blir blåst hit og dit med vinden. Det er markedet, moteskaperne, interiørmagasinene og det rådende kroppsidealet som forteller oss hvem vi er og hva meningen med livet er. Vår verdi måles i likes og retweets. «When people stop belive in God, they dont believe i nothing, they believe in anything» sier Chesterton. Vi tror på markedet og på pengene det eneste postmodernismen aldri vil dekonstruere og avsløre, på teknologien og på horoskoper.

Jan Eggum kan være verdt å lytte til.

Jan Eggum kan være verdt å lytte til.

Det er nå flere soldater som tar livet sitt etter tjeneste i Irak og Afghanistan enn soldater som dør i kamphandlinger. Man trodde først at dette skyldtes post-traumatiske lidelser. Etter intervjuer og samtaler med veteraner og hundrevis av andre hjemvendte soldater trer en annen årsaksforklaring frem. Kontrasten mellom et tydelig oppdrag og et livsnødvendig fellesskap i tjeneste og «hold kjeft og konsumer» blir for stor. For noen ender det med døden.

selvmord

I vår individualiserte verden har vi blitt isolerte konsumenter. Vi har få nære relasjoner, fellesskapet begrenses til kjernefamilien og selv den oppløses for mange. Vi sitter igjen uten fellesskap og mening. Vårt eneste må blir å konsumere ting, opplevelser, underholdning og sex.

konsument

Romerske historikere har beskrevet menneskene i et Roma på høyden som redde for å dø men trette av å leve. I denne konteksten spredte evangeliet seg som ild i tørt gress. Jeg tror på mange måter at vår egen tid er like pluralistisk og dekadent som det gamle Roma, aldri før har evangeliet i Europa vært sårere tiltrengt.

pluralisme

Vi trenger ikke ytterligere normoppløsning og Melodi grand prix. Conchita Wurz er ikke dronningen av Europa, det er ikke hun vi bør følge, men en enkel snekkersønn fra Nasaret. Jesus kaller oss til et oppdrag og til et fellesskap. La mitt rike komme…..gjør alle folkeslag til mine disipler…. elsk Herren din Gud…..elsk din neste. Her ligger livets egentlige mening. Det er i fellesskapet jeg oppdager hvem jeg er og hva meningen med tilværelsen er. I Jesus finner jeg meg selv. Jeg er Guds barn og Jesus etterfølger, jeg er skapt og kalt til fellesskap med Gud og min neste, målet er gjenopprettelsen av alle ting. Evangeliet gir oss det vi lengter etter. Identitet, fellesskap og mening. Dette budskapet må ikke privatiseres. I pinsen som vi nå feirer ble evangeliet proklamert på gatehjørner og på torget mitt i hverdagslivet etter at ånden hadde tatt bolig i menneskehjerter. Evangeliet hører hjemme her og det hører hjemme i Jærbladet nettopp fordi troen er offentlig og ikke privat. Evangeliets surdeigskraft vil gjennomsyre ikke bare bedehus og kirker, men hele byer, økonomier, kultur, utdanning og lover.

jærbladet

Da Jesus hang på korset så han ned på menneskene og sa: «Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør». Når Jesus vandrer sammen med oss idag tror jeg kanskje han sier: «Tilgi dem for de vet ikke hvem de er».

Betydelige deler av dette innlegget er inspirert og hentet fra Magnus Malms (svensk forfatter og teolog) foredrag under konferansen «Salig er tørsten» 25 april 2015. Foredraget kan forøvrig ses i sin helhet her:

 

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: