Narkissos vs Nasareeren


I den greske mytologien finner vi fortellingen om guden Pan. Pan vasser rundt i elver og i kilder og klatrer opp på snødekte fjelltopper. På sin ferd danser han med alle de nymfer han treffer på. Nymfene synger og virvler rundt Pan og hans melodi. En av nymfene Ekko forsøker å etterligne melodiene hans (for de som har lest Hamsuns Pan uten å kjenne til gresk mytologi vi muligens nå se en ny sammenheng), Pan liker godt å ha Ekko i sitt følge. Ekko liker den lystige guden Pan og de er venner i mange år inntil Ekko blir kjent med den unge Narkissos. Narkissos er sønnen til elveguden Kefisos. Narkissos sitter og stirrer i en klar bekk, han betrakter sitt eget speilbilde. «Jeg er den vakreste av alle» sier Narkissos til Ekko. «Jeg har så evig nok med meg selv» sier han videre. En dag styrter Narkissos seg ned i sitt eget speilbilde og drukner. Gudene forvandler Narkissos til en blomst, narsissen. Ekko sørger så hun blir magrere for hver dag. Til slutt forsvinner hun foran øynene på de andre nymfene. På slutten er det bare stemmen igjen av henne.

Caravaggios maleri av Narkissos

Sør- øst for Hellas og de greske mytene vandrer en mann somm kaller seg Guds sønn. Han er nasareer det vil si at han kommer fra det lille stedet Nasaret i Galilea. Han er Narkissos motsats. Han gir sitt liv for menneskene og forkynner et budskap som står i sterk kontrast til Narkissos og hans virkelighetsoppfatning. Jesu budskap vitner om noe som er større enn menneskene, om kjærligheten, om Gud, om nåde og frelse. Jesus oppfordrer oss til å elske vår neste, til å innta en tjeners skikkelse, til å forkynne de gode nyhetene om frelse og håp. I møte med Jesus og hans gjenskinn står mennesket nakent. Synden, smerten og utilstrekkeligheten skriker mot oss i møte med Ham. Vi er helt avhengig av noe utenfor for oss selv. Jesus kaller oss til å leve for noe utenfor oss selv for noe større, han har gitt oss et håp, gode nyeheter, han sender oss ut for å fortelle om lyset til alle mennesker.

van der Weydens maleri av Jesus

I 1979 gav den amerikanske sosiologen Christopher Lasch ut boka «Den narcissistiske kulturen». En narcissist virker jo å være et menneske med et altfor stort jeg, men Lasch viser at det tvert imot handler om et menneske med et svært oppløst og usikkert jeg. Nettopp derfor kretser narsissisten så sterkt om seg selv.Vi har så evig nok med oss selv kanskje mest av alt fordi vi mangler røtter og ikke vet hvem vi er. Image har blitt viktigere enn substans, vårt mål har blitt egen tilfredsstillelse. Vi lever for vårt og våre. Vi har blitt så uendelig selvopptatte. Klærne vi har på oss, maten vi spiser. Husene vi bor i, bilene, vi kjører, hyttene. Teknologien, hobbiene, kroppen, opplevelsene.

Fretex har ikke kapasitet til å ta imot alle klærne vi kaster, ikke fordi de er utslitt men fordi vi rett og slett ikke vil ha dem mer og trenger å frigjøre skapplass til nye. Vi vil ha Lacoste, Bergans, Dolce Gabbana, Diesel, Lindeberg, vi er kresne, vi vil ta oss godt ut vi speiler oss i glansen.

Løp og kjøp!

Vi spiser flottere og flottere, gourmetklubber og vinklubber er in, vi nyter. Interiørmagasinene må ha femdoblet sine opplag de siste 20 årene, design og stil er i vinden som aldri før. Stua pusses opp, kjøkkenet skiftes ut ikke fordi det er nedslitt, men fordi vi ønsker forandring og føler vi fortjener det. Bilene våre skal holde god standard, vi er opptatt av kjøreglede og den gode kjøreopplevelsen. De er ytstyrt med alle slags innretninger, og er bygget for å fylle den endeløse lista med behov.

Vi drømmer om fine boliger, hvorfor?

Når huslånet ikke lenger er noe problem så investerer vi i hytter og båter. Vi snakker ikke om virkelige hytter, men om fullt utstyrte hus som vi kaller hytter, med internettilgang og dusj. Det er ikke sjarker vi kjøper for å fiske, men båter med store motorer slik at vi kan frese rundt i skjærgården og nyte suksessen vår.

En hytte er ikke hva det en gang var.

Vi må ha de nyeste dubbedingsene, de største flatskjermene og det siste stereoanlegget. De er nyttige verktøy i selvdyrkelsen. Hobbiene våre blir viktigere og viktigere. Vi sykler, golfer, ser fotball, går på ski, løper og shopper. Premier League, handikapp, Birken og Berlin Marathon, det er dette vi jobber mot. Hva kan jeg klare? Hva kan jeg oppnå? Hva slags status kan jeg få? Hvilke nye produkt kan gjøre meg enda lykkeligere? Hva slags utstyr må til?

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder, det er de takknemlige for på XXL

Kroppen vår fikses på. Brystoperasjoner, pedikyr, massasje, spa vi kaller det velvære. Vi reiser på ferier, vi freser rundt sultne på nye opplevelser, opplevelser som dokumenteres på facebook. Se så lykkelig jeg er. Vi har så nok med oss selv. Vi har blitt menneskelige Narkissosser.

Såkalt velvære

Er det galt å ha ambisjoner og mål? Er det galt å trene? Er det galt å være opptatt av estetikk? Langt ifra, men når dette kveler de virkelige verdiene og det sentrale rundt oss, ja da nærmer vi oss narsisissmens avgrunn, vi er i ferd med å drukne i vårt eget speilbilde. Vi kretser usikre rundt oss selv i mangel på bedre alternativer.

Vårt samfunn skriker etter mennesker som lever for noe mer enn seg selv. For noe større. Mennesker som har drømmer som strekker seg lengre enn hytte ved sjøen eller ferie til Thailand. Vi trenger å få tilbake de store visjonene, de virkelige drømmene. Drømmer som strekker seg lenger. Ofte virker det som om vi er fanget i Narkissos speilbilde. Vi skuer inn mot vår egen navle. All vår energi rettes mot oss selv. Vi har blitt tilbedere av Narkissos, han har dessverre blitt vår lederstjerne.

En drøm for Bryne

Nasareeren har større planer for oss, han har større drømmer. Vi som er hans etterfølgere er kalt til å leve for noe større og viktigere. Det er først når blikket rettes opp bort fra den klare bekken og på mesteren at forandring kan skje. Kanskje er det dette fremfor alt kristenheten i vår del av verden trenger å gjøre. En bevegelse fra Narkissos til Nasareeren. Det er i møte med nasareeren vi ser hvem vi er, da kan den hvileløse usikre selvsentreringen opphøre.

En drøm som strekker seg lenger

Kilder:

Veivisere, Magnus Malm, 1990

Historien om Europa, Besettelse. Carsten Alnes, 2004

Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Kjaere Jarle, jeg er i Brasil og kom helt tilfeldig paa dette. Maa bare fortelle at det var en velsignelse aa lese og foerst paa slutten tenkte jeg paa forfatteren. Naar jeg leste ditt navn, ble gleden desto stoerre. Gud styrke og velsigne deg til aa fortsette aa spre gleden og haapet som er i Jesus Kristus fra Nasareth!

    Svar
  2. Hei Fabian, takk i lige måte! Kos deg i Brasil, snakkes til høsten!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: