Oppgave idrett og samfunn 3ifa og 3ifb – Barneidretten


Barneidrett for de dårligste

Barneidretten i Norge er først og fremst lagt opp til de som ikke får det til. Alle får premie, alle får spille, det viktigste er ikke å vinne men å delta. I lagidrettene topper man lagene alt for seint og spesialiseringen må skje mye tidligere hvis vi skal konkurrere med andre land. Idrett handler ikke bare om likhet, den handler også om å vinne. Det er bare en fordel at barna tidlig i livet lærer at livet er en konkurranse. De som ikke gidder å trene og øve utenom de organiserte treningene kann heller ikke forvente å få spille. No pain, no gain! Utøvere som åpenbart ikke har talent må bli fortalt dette på et tidlig stadiet slik at de slipper å sløse timesvis av livet sitt på noe de aldri vil bli gode i. De passer gjerne mye bedre i et skolekorps, en frimerkeklubb eller på speideren. Tell them the truth!

Måten vi organiserer barneidretten på er hovedårsaken til at vi mangler enere og topputøvere i Norge. Vi hevder oss litt innenfor marginale idretter som eksempelvis langrenn men er usynlige i de store idrettene. De beste barna bør spille med de beste og de dårligste med de dårligste. Vinnerne bør få premie. Deler en ut belønning til alle mister jo pokalen eller medaljen sin verdi. Alle er ikke vinnere på idrettsbanen, noen må tape. Hvorfor skal denne sannheten skjules frem til tenåringsstadiet? Mange får jo sjokk i ungdomstiden når laget skal toppes og treningsmengden økes, ikke rart frafallet er stort i denne aldersgruppen.

Vi må innse at folk er ulike og har ulike talent. Noen er gode, noen er mindre gode og noen er håpløse innenfor alle idretter. Vi må våge å gi ulike barn ulike tilbud, først da kan vi gi de virkelig talentfulle et aksptabelt tilbud. Det må være lov å være god!

Kommenter teksten

Hvordan mener du at barneidrett bør drives?

Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

49 kommentarer

  1. Pappa Johnny

     /  januar 10, 2012

    Alle kan ikke være like gode i alt. Jeg ser ikke noe grunn til og knuse er håpløst barn sin drøm, det blir bare feil. I ungdomstiden er de voksne nok til og forstå at du ikke kan være like god i alt. Det går 1uke så er de over den perioden med fotball. Men for og kjefte på en liten unge på grunn av han ikke er noe god i fotball, det er ikke rett. De burde få lov til og kose seg til de er menn nok til og høre det. (alder 10+)

    Svar
  2. Cornelia

     /  januar 10, 2012

    Det er helt sant at ikke alle er gode i alt, men så lenge de liker og drive med idretten og det gir dem glede i tillegg til at de får være sosiale er det ingen grunn til å forvise dem fra idretten/fortelle dem at de ikke kommer til og bli gode. Jeg tror ikke at alltid de som er best når de er 8 trenger å være best når de blir 18. Det er selvfølgelig en fordel for dem som alltid har hatt et godt utgangspunkt i idretten, men med hardt arbeid og god støtte er det flere «helt ok» spillere som kan bli betraktelig mye bedre. Jeg mener at det har mye med støtten og oppfølgingen de får rundt «talentet» sitt. Blir du skrytt opp i skyene fra en alder av 8 år, vil flere unger tenke bedre om sitt talent i tillegg til og legge ned enda mer arbeid i idretten. De som stadig blir oversett eller bare er tilstede på treningene uten og få store oppmerksomheten vil i de fleste tilfellene ikke utvikle seg pga akkurat dette med støtte og skrøyt. Altså er det ikke alltid bare barnet sitt talent som utgir hvor han vil nå, men også den støtten og oppbakkingen han/hun får av det store «støtteapperatet» rundt idretten.

    Svar
  3. Rita

     /  januar 10, 2012

    Du skriver at det er mange som faller ut av idretten i begynnelsen på tenårene. Det er nok mye flere barn som faller ut på grunn av de har familie/trenere som sier de er dårlige på noe de liker og gjøre. Selvfølgelig er det noen som bare ikke passer til feks fotball. Men det handler om å gi alle en sjanse også. Alle skal utvikle seg og alle har potensial. Enig med Cornelia, støtte og oppfølging er veldig viktig!

    Svar
    • Kung fu panda

       /  januar 17, 2012

      Det er ikkje alltid nokk å like det du gjer, når du kommer opp på eit visst nivå må du også være god. Derfor blir dei som ikkje er fullt så gode satt til side til fordel for dei som har ein framtid i idretten. Det er på den måten vi skaper proff spillere.

      Svar
  4. erlend undheim soldal

     /  januar 17, 2012

    dette kan virke veldig hardt å gjøre slikt mot små uskyldige barn, men om de får vite at de ikke vil bli gode innen den idretten de holder på med så kan de finne seg en ny ting som de faktisk kan bli gode i. Dette vil kunne hjelpe dem med å finne det som de vil bli gode i å fortere mestre denne evnen, det tror jeg kan hjelpe barn med å finne sin lidenskap tidligt i livet. Men gi dem litt tid til å prøve å bli gode før du kaster dem på dør, når de har vert elendige en stund kan du sende dem videre til noe annet.

    Svar
  5. Halfdan Nærland

     /  januar 17, 2012

    Mye her jeg kan være enig med her, selv om noe av det kan være i overkant brutalt. Dagens samfunn er basert på konkurranse og innsats, at barn lærer tidlig at det må jobbes og investere tid og innsats for å lykkes er bare en god ting. Ellers ender vi opp med en gjeng surfendes ungdommer som bare holdes oppe av det velferdssamfunnet oljen våres tillater.
    Det beste barna burde spille mot de beste, de dårligste mot de dårligste, kun da har det mulighet til å utvikle seg. Flyt sonen man snakker om innen idretten kan kun oppnås ved å spille mot omtrentlig likestilte.

    Men samtidig må man huske at dette er barn, og for at det skal utvikle seg positivt er det ikke godt å hørre at en er så dårlig at en bare må slutte, verken fra trenere, foreldre eller medspillere. Vi burde fortsatt strebe etter å gi alle mestringsfølelse, og heller trekke dem mot andre ting enn å skyve dem bort fra noe det ikke helt får til.

    Svar
    • Thierry Henry

       /  januar 17, 2012

      Det beste barna burde spille mot de beste, de dårligste mot de dårligste!

      Dette er uhørt Halfdan !

      utviklingen vil ikke komme seg om vi fører ett klasseskille innen idrett. hvis man fører et slikt skille mellom god og dårlig, vil dette føre til mobbing og utestenging av de «mindre verdt» som du mener. denne stilen her Halfdan må du legge om !

      Svar
      • Halfdan Nærland

         /  januar 17, 2012

        Et klasseskille eksisterer allerede innen idretten, bare at nå er det klasseskille i hvert lag. Jeg trener for tiden et gutter 11 lag, og her har vi gode spillere som kan finte og skyte supert og dårlige spiller som knapt har koordinasjonen til å ta imot ballen.
        Her har vi under treningene ofte delt opp spillerne etter ferdighet med gode resultater. De fikk spesialisert trening på det de trengte å trene på, og hadde større framgang på 3 uker enn 3 måneder. De utviklet de basic ferdighetene som trengtes for å kunne spille effektivt med det bedre spillerne.
        De bedre spillerne ble fikk bedre taktisk forståelse og kunne heve hele laget ved å vite hvordan det skulle spille opp sine medspillere.

        Dere kjenner også til prinsippet om flyt-sonen, hvor man må få utfordringer som står i stil til ferdighetene sine for å utvikle seg, derfor tror jeg at dere burde se dette 🙂

  6. Thierry Henry

     /  januar 17, 2012

    Hei blogger !

    Meg å min kompis sitter her og koser oss din tekst, og etter litt diskusjon frem og tilbake har vi funnet ut at vi er delvis enige,

    Mye bra poeng, men føler du skriver det litt for drastisk og har litt for sterke meninger om at barn må lære seg å vinne, og ikke kan drive på med det de liker, uansett hvor dårlige de er.

    Vi mener det at topping av lag kan være skremmende for mange unge spillere men på samme tid kan det være positivt for noen. De gode spillerne med et «talent» kan spille med det «vanlige» laget sitt, men kan også trene med lagene i aldersgruppen.

    Forsett med bloggingen Jarle ! Hilsan oss fra Tjelta.

    Svar
  7. Elise

     /  januar 17, 2012

    Glede er et ord som mangler i dette inlegget. Barneidretten skal værme med på å forme barna i et godt miljø, lage felleskap, og skape glede. Å tidligt begynne å rangere og lage tydelige vinnere og tapere skaper ikke noen av disse faktorene som er retningslinjene for barneidretten. Når begynte livet bare å handle om å «produsere» barn som skal en dag bli verdensmestere osv? Skal vi ta fra de gleden fra første ballspark? Det ville vært en drastisk nedgang i barneidretten viss disse rådene skulle blitt gjennomført.

    Svar
  8. Ola SF

     /  januar 17, 2012

    Jeg er enig med mye av det du skriver i denne teksten. Vi kan ikke konkurrere med andre store land viss vi fortsetter å organisere idretten våres på denne måten. Er det andre ting som er viktigere en dette? Det å føle på det å mestre, det å være med på et lag, være sosial. Vi kjørte laget vårt på denne måten. Vi toppa ikke laget for mye, vi delte på å spille og dette fungerte bra på mange måter. Det er sant at vi ikke var de beste, det er sant at vi ikke vant alle kamper. Men folk ble i klubben, etter vi var 13,14 og 15 så forble folk i klubben på grunn av det faktumet at her hos oss så fikk alle spille, her så fikk alle støtte. Det handlet ikke om å være best, det handlet om å ha innsats og vise glede i det du holdt på med. Jeg synes dette var en utrolig bra måte å drive et lag på. Det er sant at du ikke kan bli best med å holde på på denne måten, men du kan finne glede i det du holder på med å ha nok med det. De som var spesielt gode og skilte seg ut fikk jo tilbud fra A laget og fikk en sjanse der. Det er mange måter som kan fungere på å drive et lag, mange måter du kan organisere en idrett på, det er mange måter som kan fungere. Vi skapte ikke vinnere og tapere, vi skapte folk som deltok og trivdes med det.

    Svar
  9. Stian

     /  januar 17, 2012

    Jeg er fullstendig enig i at man må toppe lagene tidligere. Jo tidligere lagene blir toppet, jo tidligere må utøverne alltid forbedre seg for å få være på første laget. Motstanderne er ikke de eneste konkurrentene en har. De viktigste konkurransene skjer mellom lagkamerater om plasser på laget. Det er dette som vil drive utøverne til å yte mer og mer for å bli bedre, for å få beholde sin plass. Idrett, konkurranser handler om 1 ting, og det er hunger. En må være sulten, alltid ville litt til, yte litt mer, og ved å toppe lag tidlig vil de som er sultne kunne bli veldig gode for de blir presset til å alltid være bedre.

    Svar
    • Thierry Henry

       /  januar 17, 2012

      En må være sulten, yte litt mer. mener du Stian at vi må sulte barna? å tvinge dem til arbeid?

      UHØRT !!!

      Svar
  10. Maria

     /  januar 17, 2012

    Det som er utfordringen til barneidretten i dag er å tilrettelegge slik at det passer for forskjellige ferdighets nivå. De som ikke er de beste kan være med, men også de som er veldig gode. Det handler om å legge det opp slik at alle kan forbedre seg og ha det gøy uansett nivå. Barn under 12 år bør ikke ha fokus på å vinne. Det viser seg at de som ofte når langt i idretten er ikke de som bare er opptatt av å konkurrere og være best, men de som har fokus på sin egen prestasjon og er opptatt av å forbedre seg å ikke måler seg med andre. Det skal heller ikke være slik at en må være best. Barneidretten er ikke til for at vi skal utvikle idrettsgenier som skal gjøre Norge til verdensmestere i alle idretter. Det handler om at barn skal ha det gøy og føle mestring. Og senere kan de selv finne ut om de vil bli toppidrettsutøvere eller ikke. Dersom barn fra de er små får beskjed om at de ikke er gode nok kan dette være ødeleggende for dem. Det kan være med på at de mister selvtilliten og at de føler seg utestengt. Det skal ikke handle om nytteverdiene. Det å bli best i verden å bli kjent å komme på tv. Det skal være fokus på å ha det gøy og ved å oppnå mestring blant alle er det viktig at alle får lik behandling. At alle får pokaler synes jeg er positivt. Dersom barna hadde blitt fortalt at de ikke var gode nok og bare de beste fikk skrøyt, pokaler o.l. da hadde det blitt stort forfall og idretten hadde mistet sin verdi.

    Svar
  11. Er enig med mye av det du skriver i teksten. Om vi i det hele tatt skulle klare å komme oss til EM, VM i fotball må man allerede i 8-9 års alderen begynne å toppe lagene. Du ser f. eks på de beste nasjonene i verden der barn allerede i 9-10 års alderen spiller på forskjellige akademier.

    Du nevner også at idrett kun handler om å vinne. For folk som faktisk har ett talent handler alt om og vinne, men 70-80 % av folk som spiller fotball i 9-10 års aldere eier faktisk ikke talent. Da er det viktig at idrettslagene gir de som er med for kjekt ett tilbud som inkluderer alle istedenfor å tenke på de aller beste i denne alderen. Barn blir utelatt om du ikke spiller fotball som barn, så det å gi alle ett skikkelig tilbud er viktig på ett sosialt plan. For barn i 9-10 års alderen er det umulig å si om de vil satse på idrett senere i livet og dermed burde ikke idrettslagene starte med satsingsgrupper før en starter med ellverfotball.

    Barn har egne rettigheter og bestemmer selv om du vil delta eller ei. Jeg mener at frem til du er over 10 år skal idretten kun skal handle om egenverdi. Topping av lag og egne satsingsgrupper ødelegger barn sosialt og » den kule» fotballgjengen vil alltid bli hyllet som de mest vellykkede!!

    Svar
  12. silje

     /  januar 17, 2012

    Det er veldig viktig at alle får premie. Du skriver at premien mister sin verdi når alle får premie, men det er viktigere å beholde idrettsgleden til flest mulig enn å ikke gjør det. Viss noen taper gang på gang så mister de selvfølgelig litt av gleden i idretten. Så det er viktigere å holde barn inne i idretten.
    De som ikke gjør det så godt bør selvfølgelig også få være med. En må ikke si til barn i den alderen at de bare må slutte for de er så dårlige. Noen er født med talent, andre ikke. Men dersom en med ett stort talent som liten ikke synes det er gøy og ikke gjør noe for å forbedre seg så er det jo sikker han heller vil bli så veldig god fremover. Så kan det være at en som ikke er så god har veldig lyst å bli god, og derfor trener han veldig for å bygge seg opp både fysisk og psykisk. Det er faktisk ikke alle som er gode av natur, men dersom de bare jobber kan de mest sannsynlig få veldig god fremgang. Derfor må en ikke drepe gleden deres fra de er små.
    Jeg syns heller ikke at de bør dele de dårligste med de dårligste og de beste med de beste, i vertfall ikke veldig synlig. Litt klasseskille kan det være, men det bør ikke være sånn at barnet tenker at de er de dårlige. De som ikke er fullt så gode har godt av å få spille med de som er gode og for å få kjenne på utfordringen. Da får de se selv hvordan de ligger an og hvor mye og hva de må jobbe med. For de som er kjempe gode kan dette fort bli kjedelig og alt for lett. Så et tilbud for de kan være å få bli med de som er ett år eldre kanskje og få litt mer utfordring der.

    Svar
  13. Jeg er veldig enig i mye av det som blir nevnt i teksten. Norge har en altfor snill barneidrettspolitikk. Greit det er kjekt å få samme premie som vinneren selv om du kom på siste, men hva sier det til ungene? Det blir ingen streben etter å være best, og eneste motivasjon er det å delta og ha det kjekt. Jeg mener at snittet på ferdighetene vil gå opp, og det vil og da si på de som ikke har de samme forutsetningene. Motivasjonen ville ha gått opp, og det hadde våre en vinningskultur, man strebet etter å vinne, være best.

    Klart jeg forstår at det vil være noen hengende igjen, men de må forstå at for å komme videre i livet må du ville det. Det vil si å ha full innsats i hva enn du treffer på.

    Svar
  14. Kung fu panda

     /  januar 17, 2012

    Hei bloggen :)) Det med å toppe lagene i en ung alder kan også være en ulempe. de er fordi noen ikkje blomstrer opp før senere. eit eksempel på dette er Hangeland som spillte i vidar til ein alder på 20. Det vill si at han hadde ein konstant stigning i prestasjonen. Han blomstret ikkje i tidlig alder men i sein alder.

    Svar
  15. Maya

     /  januar 17, 2012

    Mye av det som står i denne artikkelen syns jeg er feil. Om vi skulle ha toppet lag tidligere hadde barna mistet mye av verdien, gleden og det positive med barneidretten. Jeg er enig med Rita.

    Svar
  16. A.T

     /  januar 17, 2012

    jeg og thomas synes at unger burde få kjenne selv på hva de er god på og ikke. For det om de ikke har talent går det an og trene seg til verdenstoppen. Man kan se på roeren anders* som vi så på i treningslæren. Han hadde ikke talent men begynte og ro. Og skal ha ol i England som kommer. Men jeg synes det burde være slik som det er. Hvis man har egenverdi og nytteverdi inn i bilde. Så betyr ikke prestasjon så mye, det som er meningen med idretten er glede, positivitet og opplevelse vil si litt. Men man må jo ha prestasjon og utvikling, og folk folk synes det er best. Men unger på 8 år tror ikke tenker på hvem er best til man blir noen år eldre. For de kan bli bedre når de blir eldre.

    Svar
  17. Dotten, Skaddo, Biffen

     /  januar 17, 2012

    Heilt enige i det du seie Jarle!
    DET MÅ VÆR LOV Å VÆRE GOD 🙂

    Svar
  18. Kasper Osnes

     /  januar 17, 2012

    De fleste barna som hører at de er altfor dårlige i for eksempel fotball blir gjerne svært leie seg og slutter med en gang. Igjennom historien har vi sett at det har vært flere proffesjonelle utøvere som har sagt at de var forholdsvis dårlige på et tidlig tidspunkt. Dette allerede i barndommen. John Carew er en av de norske proffesjonelle utøverne som sa at han som barn var litt dårlig, men han har spilt i flere internasjonale gode klubber og vist at det er fullt mulig å bli god til tross for at du ikke har talent når du er liten. Så det blir helt feil å skrive at vi burde begynne å toppe lagene og skvise ut de gode fra de dårlige allerede de første årene de begynner med fotball. Men selvfølgelig viss det blir for lett for et fåtall av barna i 9-10 årsalderen så kan disse få spesial oppfølgelse, og eventuelt trene med et lag av høyere nivå. Eller være med de eldre lagene for å ikke kjede seg fordi at nivået de spiller på nå er for dårlig i forhold til dem selv.
    De fleste av barna starter med idretten fordi at det er kjekt, at de har lyst til å spille fotball, fordi de fleste kompisene spiller fotball. Rett og slett starter de fleste barn mer eller mindre for det sosiale. Hjernen utvikler seg mer og mer igjennom oppveksten, og etterhvert som de er eldre finner de selv ut om å bli en proffesjonell er oppnåelig eller ønskelig.

    Svar
  19. Liva Lagestrand

     /  januar 17, 2012

    Jeg syns alle skal få en «fair chance» til å bli god, de som var gode når de var små er ikke alltid de beste når de blir eldre. Eksempel fra karaten var at jeg alltid ble slått av en jente, hun hadde kropp bygd for karaten og var svært sterk og levde på dette, mens jeg trente meg god og tok forbi henne. Dette er ett eksempel på at de som var gode som unge, kanskje ikke blir de beste senere, derfor blir det feil å toppe lag i tidlig alder, fordi de som kanskje ikke er de beste som unge blir gode etterhvert, og det hadde blitt dumt om disse skulle blitt kuttet ut når det er de som ender opp som de beste, fordi de har fått den samme behandlingen som de beste.

    Svar
  20. Siwi & Tony

     /  januar 17, 2012

    Når man er små oppfordres man til lek og moro. Lek er med på å forme barna, og lære dem viktige ferdigheter til senere i livet. Ved å gjøre barneidretten mer seriøs, tar man bort leken fra idretten og fratar barna muligheten til å være barn. De blir satt i forskjellige båser, enten er man vinner eller så er man taper. Man mister også mye av gleden i idretten ved å toppe lagene og kjøre seriøse treningsopplegg fra ung alder av. Som sagt, barn bør få lov til å være barn. Gjennom idretten skal de få positive opplevelser, og gode erfaringer til å ta med seg videre i livet. De skal ikke bli fortalt at de ikke er gode nok eller ikke strekker til, noe som kan ta fra dem selvbildet og føre til stor usikkerhet for barna. De bør stimuleres i et variert miljø for å sikre utvikling, og barnas behov og ønsker bør settes foran foreldre eller ledelsen i idrettslagene.

    Svar
  21. Marius x2 + en jææææbu

     /  januar 17, 2012

    mæ maina at adle bør få driva me ein idrett på det nivå dai vil, men for å skape enere som kan sette landet Norge på kartet. Så må der vær ulige nivå sjøl i liden alder. Jeg ser hva de mener, det blir mange som blir såret, men sorg, fortvilelse, glede er ting en får oppleve, om det er innenfor idrett er uvisst. Men disse såkalte barndoms «idolene» og ungdoms «idolene» er ikke alltid de som blir best, dette kan godt være for de ikke får god nok matchin og oppfølging, pga de ikke kan toppe lagene, eller det blir for mange spillere for alle ska få kunne delta. I liten alder er det ennå mye som skal utvikles, både teknikk messig og fysisk. Derfor blir det i noen tilfeller for dårlig og skille ut de som ikke slår an i for ung alder. Kansje de beste på en alder burde bli satt opp mot de som er eldre? få den konkurransen og utfordringen de bør få, og la de som koser seg og ikke har tatt utviklingen helt ennå få drive me det nivået de hører til. f eks. om en er 12åring holder 15åringenes nivå, må han få låv til og spille med dem. Men viss foreldre skal komme og kritisere trenere for å la noen barn trene me de som er eldre, mens deres barn må trene me jevnaldrede og ikke får spille like mye som de er best, da ser de mye på hva sine egne barn går glipp av. Rein egoisme og kynisme, rett og slett disgusting .. HEILT I GRÅSONEN

    Svar
  22. JOOON

     /  januar 17, 2012

    Du mener at den sene spesialiseringen gjør at vi ikke klarer å hevde oss i de «viktigste» idrettene og at dette er grunnen til det store frafallet som kommer i tenårene. Grunnen til at mange gir seg i relativt ung alder med idrett er pga at det blir for seriøst. Den seriøse fasen kommer ofte når man begynner med junior-lag og A-lag, kanskje helt ned til G15. Dersom vi skrur denne fasen helt ned til 8 års alderen tror jeg at frafallet bare vil ekspandere. Mange spillere blir ikke gode før de blir 15-16 år. De har aldri vært særlig gode, men når de blir eldre så seiler de frem i toppen. Og den framgangen de opplever da, vil gi stor motivasjon. Dersom vi da skremmer vekk disse fordi de ikke er så gode når de er 7-9 år, hvordan kan du da si at frafallet vil minke?

    Dette er svært provoserende lesing. Livet handler om å vokse opp. Hendelser som skjer i barndommen kan få meget varige men, sette spor for livet. Dersom barn sitter igjen med en barndom der de ble forkastet fordi de ikke var like velutviklede (akkurat da) som visse andre, hvordan vil da gjennomsnittet av vår befolkning se ut da alle disse har vokset opp, med dårlige minner av alt som har med konkurranse å gjøre.

    Ordningen i dag er mer enn tilfredsstillende for min del. Barn trenger ikke å bli fortalt hvor håpløse de er i så ung alder. De vil møte nok skuffelser senere i livet. La dem i alle fall ha en barndom preget av GODE minner.

    Svar
  23. Mr. Ravndal

     /  januar 17, 2012

    Jeg er enig i at det skal være lov å være god, men i en veldig ung alder er det vanskelig å peke ut de gode og de nest beste. Selvfølgelig er det noen som skiller seg ut, men det er umulig å si hvem som vil lykkes og hvem som ikke vil lykkes. Selv om en spiller har talentet, kan det være han mangler mye når det gjelder holdninger, vilje, motivasjon osv. Vi må også ta vare på de ”dårlige”. Slutter vi å ta vare på dem vil flere og flere slutte og idretten dale rett i dass.

    ”Måten vi organiserer barneidretten på er hovedårsaken til at vi mangler enere og topputøvere i Norge” (sitert deg). Dette utsagnet er så fullstendig på vidda at jeg ikke har ord. Du burde gremmes. Kan godt være du mener at Norge sitt herrelandslag i fotball ikke er det beste, men vi må ikke glemme alle de idrettene der norske utøvere faktisk setter preg og dominerer verdenseliten. Håndballjentene tok nettopp hjem et fantastisk VM gull. Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen regelrett pisset på alle i Tour de France, med 4 etappeseire og 7 dager i gul trøye, og det i en så stor sport som sykling. Ski, Håndball, Svømming, Sykling, Spyd osv osv osv osv er idretter der Norge titt og ofte plukker edelt metall, og det selv om vi bare har snaut 5 millioner innbyggere. Hvor mange like små land klarer det?
    Selv tror jeg at det må gjøres noe riktig når det gjelder barneidretten i Norge…

    Så min konklusjon er derfor at Norge klarer å produsere jevnt og trutt utøvere helt i verdenstoppen, samtidig som vi har et meget godt tilbud for den vanlige mann, gutt, jente i gata.

    Svar
  24. Kiss Kiss

     /  januar 17, 2012

    Barneidretten skal høre til å være full av glede som skaper gode minner. Med innføring av et klasseskille i så ung alder blir disse verdiene drevet vekk, og samtidig vil jeg tro at mesteparten av gleden forsvinner i samme sleng. Det er egentlig et moralsk spørsmål vi må stille oss her. Er det viktigst for nasjonen Norge med en befolkning som har en fargefull og opplevelsesrik barndom, eller et land som produserer flengevis med toppidrettsutøvere som kan kjempe i verdenstoppen med det norske flagget på brystet?

    Svar
  25. LaFFe

     /  januar 17, 2012

    En av grunnene til at vi begynner med idrett er for å være med venner. Møter opp på treninger, kamper, turneringer, osv. for å ikke bli utelatt i det sosiale. Når man da begynner å toppe lag, allerede i en alder av 12 år, kan venner havne på forskjellige lag, som kan føre til at de mister litt av kontakten. Men de er jo fortsatt på samme lag/trening, selv om det er 1er og 2er lag, eller ? I noen tilfeller er det så ekstremt at, det som i utgangspunktet er et og samme lag, har 2 forskjellige treningstider. Da mister mange den motivasjonen, eller hovedårsaken til at de i det hele tatt begynte med idrett, nemlig det sosiale.

    For at spillere i denne alderen skal utvikle seg, må de trene med spillere på samme nivå eller et hakk bedre. Hvis en god spiller, over en lengre periode, spiller mot andre som er på et dårligere eller mye dårligere nivå, vil det ha negativ effekt på utviklingen. Samtidig vil en dårligere spiller ikke utvikle seg særlig mye hvis han/hun bare spiller mot andre som er vesentlig bedre.

    Men det må jo finnes en gylden middelvei, mellom talentutvikling og breddeidrett? Det at de fortsatt trener på samme sted og samme tidspunkt, gjør at de fortsatt har muligheten til den sosiale biten, til og fra, før og etter trening, selv om de kanskje ikke trener fast med bestekompisen.

    Svar
  26. Olski

     /  januar 17, 2012

    Det bør bli lagt opp til at de beste trener med de beste, men det betyr ikke at de nest beste ikke skal få være med. Det bør være tilbud til dem også, at det kan være 1. og 2. lag, et lag til dem som satser og et lag til dem som driver sosialt. De som gjør det bra for 2. laget kan vise seg fram på trening og kamp, vise holdninger og innsats, sånn at de kan få sjansen til å spille seg inn på 1.lag. Selv om du ikke har talent, så er holdninger og innsats mer vitkig. Man kan ikke bare ha talent å hvile på det, for da blir man tatt igjen av de andre som viser holdninger og innsats. Mye trening er det som skal til for å bli god.
    De bør også få tilbakemelding fra trener, som kan fortelle dem hva de har blitt bedre på i det siste eller hva de må jobbe med. Selv om det er noen som er dårligere så trenger man ikke si til dem at de skal slutte, enten kan man si at de kan gå til et lavere nivå eller trene hardere for å bli bedre

    Svar
  27. Dotten, Skaddo, Biffen

     /  januar 17, 2012

    Barneidretten varer til du er 12 år. 12 år er ikke mye og de tenker ulikt i forhold til de voksne. De voksne/ungdommer tenker på konkurranse, bli best mulig, vinne, mens barna tenker mer på å ha det gøy. Hvorfor skal verdien av å ha det gøy bli ødelagt med å fremme konkurranseinstinktet? Fokuset er feil. Alle er opptatt av hele tiden å bli vinnere i samfunnet Hvorfor må det alltid være vinnere? I fra barneidretten skal alle få en positiv oppleving av idretten. Dersom fokuset blir endret ved å kun ta vare på enerene og drive forskjellsbehandling, vil flere falle fortere av enn det de gjør den dag i dag. Når en er 6-12 år ser vi talentene. Men vil det si at det er disse som til slutt dukker opp som eliteseriespiller? Det kan likså godt være den som var dårligst i barneidretten som blir den beste eliteseriespilleren. Ingenting er bestemt i så ung alder. Det er håp for alle. Og håpet skal ikke forsvinne..

    Svar
  28. Det blir helt feil og si til et barn at han ikke er god nok og helle bør finne en annen sport. Dersom det blir gjort vil barn bli enda mer usikre og vil føle seg utstøtt fra resten av ungene som forsatt er med. Du gir dem ikke en sjanse til og blomstre, noe som i mange tilfeller skjer.
    Mange har problemer med og tørre å ta initiativ til og vær med på idretten for de er for dårlige, så viss en voksen mann skal gå bort til den gutten og si han bør kanskje vurdere og finne en annen ting å drive med vil mest sannsynlig gjøre han mye reddere til og prøve nye ting i fremtiden.
    Men man kan selvfølgelig gjøre det på en annen måte. Jeg har ikke fasiten til hvordan man skal gjøre dette, men man kan ihvertfall vente til ungdomsårene for da vil de mest sannsynlig se det selv.

    Svar
  29. Retarded Piece of Fish Stick

     /  januar 24, 2014

    Jeg synes rett og slett at det du skriver er nokså rett. For mange er det sånn realiteten er, spesielt for alt for pompøse papper som vil at barnet deres skal bli det beste, og ser ned på de andre. Dette kan derimot være bra for barnet selv så lenge de har det kjekt og koser seg. Hvis en slik pappamodell først får en trenerrolle inni laget, da kan det ikke være så ambisiøst lenger. De vilt kun tenke på de beste og prøve å få de til å bli bedre, uten å tilrettelegge for de mindre gode. Da ender vi opp med at alt for mange slutte og vi sitter igjen med ingen folk på laget. Noe som du kan se har skjedd litt rundt i mange idrettslag.
    Derfor bør barneidretten drives slik som den er, men man må ikke bare tenke som kjære mor at alle skal ha de kjekt og kunne delta, for det går vell an å bli bedre å ha det kjekt samtidig? Derfor burde de være lov og toppe lag, der det toppa laget har mål om å bli gode, så lenge det andre laget ikke blir etterlatt.

    Svar
  30. Ole Andreas

     /  januar 24, 2014

    Dette er et godt skrevet innlegg, hvor jeg er enig i det meste du skriver. Som idrettsland henger Norge etter i flere og flere idretter. Det eneste vi hevder oss i er mikroskopiske idretter som langrenn og hopp. Folk i Norge tror at Petter Northug og Marit Bjørgen er de største idrettsutøverne vi har, langt i fra. For å få frem gode og store enere i de største idrettene i verden, er det viktig med tidlig topping, og harde og ærlige tilbakemeldinger. Norge har aldri hatt en stor fotballstjerne, og ingen stor friidrettsutøver på de mest kjente distansene. For å få frem enere og toppidrettsutøvere, må man begynne og spesialisere i ung alder. For å unngå at talentløse barn føler seg uthengt, må man fortsette med de idrettslagene man har, med de samme retningslinjene. Men man må opprette klubber som legger vekt på en enkelt idrett, hvor de beste kan få prøve seg. Foreldrene kan velge å sende barnet sitt til den klubb, men må også tåle at barnet kan bli sendt hjem etter 10 min viss han er for dårlig. Da er det bra at man har de vanlige idrettslagene hvor man kan få spille uansett nivå.

    Svar
  31. Fitore Hulaj

     /  januar 24, 2014

    Jeg er enig i at ikke alle er på like nivå som barn, men det å fortelle dem som små barn at de ikke er gode nok kan virke litt brutalt for barn i den alderen. Men jeg mener at det skal gå an å toppe lagene tidligere enn det som blir gjort i dag. At de beste trener med de beste, og de ikke fult så gode trener sammen, og hvis de ikke fult så gode utvikler seg, så får de være med de beste. Setter man et grunnlag tidlig i ung alder, så vil det hjelpe når det blir eldre. Det burde ikke være slik at alle skal få spille like mye, det som trener hardt for å bli gode fortjener spilletid. En som ikke er en av de beste møter opp på alle treningene, så burde ikke det gi den personen automatisk spilletid på kamp siden den har møtt opp på alle treningene, ovenfor en person som er en av de beste. Når man er stor nok så er ikke trening bare den sosiale møteplassen lenger, det er litt mer alvor i det enn det. Talent skal utvikles, og da er ikke det sosiale like mye i fokus. Jeg mener alle unge bør tåle litt kritikk i livet, som for eksempel hvis man ikke er like god som alle andre, så bør dette få en til å jobbe enda hardere for å bli god. Men da mener jeg ikke de minste barna, men mer de i 12-13 års alderen.

    Svar
  32. Torgeir Nesse

     /  januar 24, 2014

    Eg meiner at barn bør få muligheten til å holde på med forskjellige idretter der de får prøve seg fram, finne fram sjøl og så når de når ein alder av 10-12 år så må de ta eit valg om de skal holde på med fotball, volleyball, håndball osv. Eller så kan dei slutte og finne noko anna å gjøre, som skulekorps, frimerker eller speideren. Eg trur at det er viktig for barn å ha noko der dei holder seg i aktivitet så dei får bevege seg mykje, i staden for å være heime å spille dataspill og liknende.
    Men når barna velger å spille enten fotball, volleyball eller håndball. så må dei begynne å vise teikn til konkurranseinstinkt. Når dei skal begynne på ungdomskulen og fortsette med idretten så må de vise teikn på at dei har lyst til å vinne kamper og trene hardt for å bli best.

    Svar
  33. Lisa

     /  januar 24, 2014

    Jeg er enige i mye av det du skriver Jarle.
    Det kan være lurt å skille tilig mellom di gode å di mindre gode, slik at di kan trene sammen med di di faktisk passe best med, på nivået. Får da tenker jeg meg at det kan bli mere talenter fra Norge.
    Men jeg synes også at får di som ikke er like gode som di beste bør få ha et lag di kan spille på uansett, og dersom di blir bedre at di kan ha muligheten til å rykke opp med di beste å bli utfordret der å se om di passer inn. Det bør alltid være alternvativ for alle fordiom synes jeg, slik at folk kan holde seg i form, få mange venner på trening å ha det sosialt med hvarandre og faktisk kose seg med noe di liker godt.

    Jeg tror at di som ikke er like gode som di beste vett dette selv i ung alder, og at når di kommer opp i 12 års alderen at di mister gleden når di faktisk ser selv at di lenger ikke passer inn, da synes jeg at det kan være alternativ til disse også slik at di ikke mister gleden. Det at di kan skille mellom di dårlige og di gode når di ca er i 12 års alderen. Så jeg er enig i at det skal være lov å være best og trene med di bedre slik at du selv kan bli best, og at du skiller di dårlige på det laget at di kan trene som en gruppe å bare kose seg med idretten.

    Svar
  34. Andrea

     /  januar 24, 2014

    Eg er enig i det at dei gode må spela mot dei gode og dei dårlege med dei dårlege. Dette gjer at dei gode ikkje blir dratt ned på eit dårlegare nivå og dei dårlege ikkje følar dei blir overkjørt og ikkje får til noko. Dette er òg den beste måten for alle til å læra mest mogleg og klara få framgang i sporten. Desto tidlegare dei blir delt opp desto meir effekt vil det kome utav treninga, men det nyttar ikkje å setja stort press på «små» ungar som ikkje vil oppnå betre nivå sjølv. Dei må lika det og ha motivasjon og sjølvdisiplin til å klare stå på og ikkje gje seg sjølv om det blir høgt nivå. Det er viktig at sjølv om det blir delt opp i nivå i ung alder at dei som ikkje blir blandt den beste delen òg kan føla framgang og meistringsfølelse. Dei må bli utfordra på sitt eige nivå og ikkje føla dei blir utestengt frå idretten på grunn av dei ikkje er gode nok.

    Det å toppet laga i ung alder kan føre til respons frå foreldre både positive og negative. Dersom ein skal gjera dette må det gjerast skikkeleg. Ein må ha ein god trenar med kunnskapar og ein som alle spelarane har respekt for slik at dei får disiplin og motivasjon til å stå på og klare prestera best mogleg. Klarar ein ikkje gjera dette skikkeleg blir det berre tull og ikkje skikkeleg gjennomført. Det førar til at spelarane misstar motivasjonen og spelegleden mange vil kanskje òg då gje opp sporten og satse på andre ting.

    Svar
  35. Lina Madland

     /  januar 24, 2014

    Jeg er delvis enig i det som blir skrevet her, men på mange måter har barn i denne alderen ikke nok forståelse til å forstå at alle ikke har det som trengs for å bli gode i akkurat den idretten. Barn bør få drive med det de syntes er kjekt helt til de selv finner ut at de ikke har det som trengs eller at de heller vil satse på noe annet. I tillegg er det ikke alle som har som mål og bli best mulig, barn bør oppleve idretten som noe kjekt, ikke bare en konkurranse om å være best mulig. Jeg er enig med at de som ikke gjør noe for å bli bedre, de som ikke trener og øver utenom treningstidene kanskje ikke har så veldig mye på treningen å gjøre. Men de som virkelig liker det di driver med selv om de ikke har noe stort talent burde få akkurat samme mulighet som de barna som er bedre. Jeg er også enig i at barn ganske tidlig bør lære at man må jobbe mot det målet man har for å kunne oppnå noe, samtidig er dette noe de minste barna ikke forstår. Visst man hadde begynt med topping av lag i så lav alder kunne det lettere oppstå mobbing og klasseskiller, de barna som spiller med de ”beste” blir automatisk de kule, de andre barna vil føle seg dårlige og vil lettere slutte med idretten de liker, kun fordi de ikke har det talentet som trengs. Det er også mange av de barna som ikke er så veldig gode i barneårene men som utvikler seg veldig etter hvert som de vokser, disse utøverne vil falle bor dersom man topper lagene for tidlig.

    Svar
  36. Kari

     /  januar 24, 2014

    Jeg er litt enig med det du skriver Jarle, men jeg er mest uenig. Jeg synes ikke vi begynner for sent med toppingen. Når vi er 13 år er det opp til treneren og laget om de vil satse eller ikke. Det går på nytteverdi om vi begynner og toppe laget for tidlig, da vil barna begynne og bare tenke at de skal vinne, og bare tenke på egne prestasjoner, ikke på laget sitt beste (om det er lagidrett). Da begynner barna og tenke mer på at de må prestere bra for å få spille, eller så må de sitte på benken hele kampen. Og det er ikke noe at barn skal tenke på. Om det blir slik blir hver unge redd når de kommer ut på banen, fordi de er redd for at de skal tabbe seg ut og havne på benken, og da blir de vel ikke særlig bedre?

    Jeg er enig i det du seier at de gode må trene med de gode. Om det er et barn som er veldig god på fotball laget sitt og ikke har noe utfordring på trening. Da mener jeg at det er riktig at den gutten blir tatt opp ett alderstrinn slik at han kan utvikle seg med noen som er like gode som han, eller bedre. Det er slik du utvikler deg. Som sagt så mener jeg om det blir turnering i 10 års alderen der det blir kåret en vinner vil mange bare tenke på det å vinne og komme til finalen, da er det ofte at treneren også blir påvirket av dette og prøver og la de beste få spille mest, dette er jo nytteverdi da er ungene med for de har veldig lyst til å vinne ikke fordi de vil utvikle seg og blir bedre utøvere. Så da er det bedre att det er slik det er nå, at alle får premie og alle spiller like mange kamper. De som ikke er så god i idretten må også få være med slik at det ikke bare blir topping og satsing. Det handler om at det skal være et tilbud for alle.

    Svar
  37. Åsmund

     /  januar 24, 2014

    Mye av barneidretten er basert på lek og morro, og dette kommer av at målet er å lære de dei viktigaste ferdighetene, som er viktig for sener liv. Ved å skilde mellom barna og gjøre barneidretten mer seriøs, vil det morsomme bli tatt vekk. Det er feil å forskjellsbehandle barn i så ung alder. Leken i idretten og evnen til å være barn, vil i verste fall bli tatt bort. Ungene vil få følelsene av å bli stuet inn i sitt eige rom, etter hva nivå de ligg på. Da vil glede fort drepes. Topping og seriøse treningsopplegg hører ikke til i barneidretten! Vi er ute etter positive og gode opplevelser, som kan tas med videre. Det er ikke alltid det smarteste å fortelle sannheten, men og heller la barnet få trene i et miljø med variert nivå. Jeg vil si at dette vil være med på å sikre dem en god utvikling. Blir barnet fortelt at nivået deres ikke holder, kan dårlig selvbilde og usikkerhet vokse frem.

    Svar
  38. Runar S.

     /  januar 24, 2014

    Det er ingen grunn til å endre måten me gjer barneidretten på. Om me endrar på reglane og for eksempel begynne å toppe laga og bare gi vinnarane pokal nede i 6-12 års alderen endar det bare opp med at me får ein heil haug med sjølvsentrerte ungar som ikkje tenkjer på noko anna enn korleis dei skal klare å score flest mogleg mål i løpet av kampen. Det er ikkje bra, det er ingen som likar egoistar. Problem oppstår også med tanke på dei som ikkje er så gode som du snakkar om. Kva skjer med dei som ikkje er gode i fotball og ikkje får spele med andre gode? Dei sluttar sjølvsagt. Det er ikkje kjekt å spele fotball når du tapar alle kampane og føler deg ubrukelig. Ingen dårlege spelarar blir betre av å spele med andre dårlege spelarar, dei blir betre av å sjå korleis dei gode faktisk spelar. Du endar altså opp med eit toppa lag av egoistar og eit B-lag med umotiverte spelarar som antakeleg vil ende opp med å slutte på idretten, dette vil føre til dårlegare helse bland ungdommen og det vil generelt sett gi stort utslag på helsa til alle. Dei dårlege vil ikkje trene og dei gode vil dope seg bare for å vinne, dette er effektar som ein ikkje vil klare å sjå på barneidretten, men som ein vil sjå utvikle seg og påverke ungdommen og voksenidretten. Å halde laga blanda og gi pokalar til alle under barneidretten vil gi positive effektar på voksenidretten på grunn av at dei tar med seg erfaringa med barneidretten vidare over til voksenidretten og dei vil dermed sjå kor viktig det er med samspel og at idretten ikkje handlar om å vinne, men om å gjer sitt beste.

    Svar
  39. Kjerstin

     /  januar 24, 2014

    Er enig i en del du skriver. Jeg selv mener at om man ikke kommer på trening har man ikke rett til å spille kamp uansett hvor god man er i og med at det ikke er rettferdig for de som kommer på trening hver gang å viser innsats. Jeg er med å trener et jenter 13 håndball lag, der det er veldig forskjellig nivå. Mange på J-13 har ennå ikke inne basisferdighetene de skulle ha lært når de begynte å spille håndball, men syns fremdeles at det er viktig at uansett ferdighet skal alle få spille kamp dette betyr dermed ikke at de skal får være med på 1er laget, men at de lager 2 lag slik at alle får praksiser det de har lært på trening. Det er mange som i ung alder er veldig gode, men som etter hvert detter av lasset og om disse såkalt 2er spillerne trener seg gode og viser innsats kan de tilslutt kjempe seg inn som 1er spiller. Jeg syns det er viktig at alle får motstand derfor mener jeg at det er viktig at om man har to lag at de på treningene ikke splitter dem i 1er og 2er grupper, men at de blander lagene slik at alle får litt motstand og ikke tar de beste mot de mindre gode. Det er viktig at en som ikke er så god får motstand slik at h*n får utviklet seg og har en spiller å kanskje «se opp til». Jeg mener at når man nærmer seg ungdomsidrett burde de gradvis begynne å toppe laget slik at det ikke blir noe sjokk når de begynne å spille ungdomsidrett, de lærer seg å sette seg mål og om de vil bli gode lærer de å jobbe for det og de som er der for å ha det kjekt får spille mot noen på sitt nivå og at man legger opp treningen i forhold til ferdigheter.

    Svar
  40. SS

     /  januar 24, 2014

    Måten norsk barneidrett er bygget opp på er en meget omdiskutert sak. Er det riktig å toppe i en alder av 6-7 år? Er det riktig å la de største talentene ikke få nok utfordringer slik at de stagnerer?

    I den norske barneidretten skal alle barn få være med, uansett nivå helt opp til de er 12-13 år. Det at folk mener at det hindrer norske idrettsutøvere å nå helt opp, mener jeg er helt rett. Ikke akkurat på grunn av for lite utfordringer teknisk sett, men på grunn av at det mentale ikke blir godt nok trent opp. Jeg vet om flere forskjellige idrettsutøvere som kunne nådd helt opp med hodet på rett plass. De lærer ikke tidlig nok hvordan utfordringer kan komme, og hvordan de skal takle dem.

    At barn skal bli fortalt at de ikke er gode nok, er de ikke voksne nok til å høre enda. Alle skal få være med og heller etterhvert begynne å toppe. Toppingen mener jeg skal begynne i 11-12 års alderen, men det skal allikevel være treninger bare for de beste, slik at de beste får nok utfordringer til å forbedre seg.

    Svar
  41. tararat

     /  januar 24, 2014

    Denne teksten får meg til å tenke på når eg var yngre, vi toppet aldri lagene! det va en del så bare tulla og vaste, det va reine sy-klubb en period når vi var 13-14 år. vi ble aldri bedre! greit nokk at vi ikkje toppa laget, men det må vær lov å sette noen på benken. alle kan ikkje få like mye spille tid. men det va ikkje snakk om at den ene spilleren skulle få meir spille tid en den andre. Foreldrene nekta for dette! Det skal være lov, at en spiller som gjør en god jobb på banen skal få lov til å spille lengre. Det ødelger litt av spillet når man skal hele tiden bytte en god spiller ut på grunn av alle skal få like lang spille tid! eg synes at det skal vær grett at noen er bedre en andre. Man burde ikkje skjerme barna altfor mye. Når man er så gammel som 12,13-14år skal man tåle å bli satt på benken litt! Barn må lære seg at man kan ikkje få det man vill vis man ikkje har fortjent det. viss foreldren skal altid beskytte barna sine vill de ikkje kunne utvikle seg og i tilegg tåle disse barna nesten ingenting kritikk.Det vil bli vansklig for barna å utvikle seg viss de ikkje tåle noen dårlige tilbake melding. Og barna som er goe får ikkje utvikle seg slik at de blir bedre og har en god utviklings kurv. Det er dessvere trist men sant at det er ganske store forskjeller på ferdighetene til barn/ungdommer. noen er veldig goe og noen er veldig dårlige man burde tilrettelegge slik at alle får en god tilbud som passer dem. viss ikkje blir det stor frafall i 16 års alderen.

    Svar
  42. Karen

     /  januar 24, 2014

    Det at Arena treningssenter skal åpne opp til 8åringer er jo helt sprøtt! Jeg mener et treningssenter skal være for de som har fylt 15år og oppover. Dette mener jeg på grunn av at ingen barn er moden nok til å løfte vekter når de er 8år. De blir lett ukonsentrert, har liten kontroll og det kan føre til skader. Det kan være farlig for barna å gå på treningsstudio, plutselig kan de få en tung vekt over seg eller skade andre rundt seg.

    Når det kommer til retningslinjene fra læreboka så skal det være fokus å øve på ulike fysiske aktiviteter når du er 8år gammel. Du svette mye mer av å være i bevegelse hele tiden i idretter som håndball, fotball som gir deg noe. Dette gir de spenning og skal være moro. Min mening er at et treningsstudio er ikke moro, det er en plass der alle har fokus på kroppen og er mer en nytteverdi . Så viss det er barn som er kraftige og vil gå ned i vekt, så er det foreldrene som bør ta ansvar å gjøre noe med det. Og at treningsstudio skal være et fristed for unger er jo bare tull. Et fristed for barn kan like godt vær ute, der de får sunn og frisk luft.

    Svar
  43. Sindre

     /  januar 5, 2015

    Jeg er veldig uenig i hva som blir skrevet i denne artikkelen. Slik barneidretten er nå til dags er veldig bra og det er lite jeg ville endret på. Jeg mener at det bør gjøres noe med antall utespillere i de ulike alderstrinnene. Fra de er 5-7 år bør de være 3 utespillere + 1 keeper. Fra 8-10 bør de være 4 utespillere + 1 keeper. Fra 11-13 bør de være 6 utespillere + 1 keeper. Fra 13-15 bør de være 8 utespillere + 1 keeper. De bør først begynne med 10 utespillere når de er blitt 15 år. Dette er for å få mest mulig ballkontakt. Slik som det har vært tidligere, har vi gått rett på 5er fotball fra 5 års alderen. Da kan det fort bli slik at ikke alle på laget blir involvert i spillet. Ofte er det de 2-3 som løper med ballen og spiller sammen, mens de resterende blir stående i ro.

    Svar
  44. Magnus Erga

     /  januar 5, 2015

    Hei!
    Jeg vil starte med å si at jeg er uenig i dine meninger om hvordan barneidretten bør styres. Å skille barna ut fra hvem som er best blir en feil måte å gjøre det. I denne alderen utvikler barna seg forskjellig både teknisk og fysisk. Jeg syns det bli feil å kalle barna «best» og «dårligst». Da vil jeg heller bruker ord som «den som har komt lengst» og «den som ikke har komt så langt».
    Som fotballtrener for et guttelag, tar jeg utgangspunkt om hvordan jeg ville gått frem og andre trenere bør gå fram. Ordet vinne bør være lov å bruke i visse sammenhenger. Dette for å skape en vinnermentaliet. Lysten til å vinne. Men det som ofte skjer er at ordet «vinne» går foran ordet «utvikling». Noe som bør endres på. Som trener for et guttelag skal alltid utvikling være hovedfokuset. Utvikling skal aldri komme foran det å vinne.
    Det seis at med mestring-utfordring vil man skape utvikling. Med dette ville jeg brukt diffensiere for å skape nettopp dette. Da kan du sette sammen de som har «komt lengst» sammen, og de «som ikke har komt så langt». Dette gjør du enten i visse øvelser eller i spill. Det blir feil å gjøre det gjennom hele økta. Prøv å være smart og litt diskre når du diffensire. Dette grunnet at spillerene kan føle at de blir satt i «båser» Men dette tiltaket vil du gi dem utfordringer, noe som er avgjørende med tanke på utvikling. Mestring kommer av øvelser og situasjoner som de føler de får til. Med å diffensiere, vil de «som ikke har komt så langt» føle mestring, grunnet de spiller med spillere som er på samme nivå. Med å blande alle sammen, vil den «som har komt langt» føle mestring. Viktig å rolere på øvelser som skaper mestring og utfordringer. Som trener er det viktig at sterker det posetive. Det aller viktigste som trener er å la spillerne ha det gøy med fotball!

    Svar
  45. Jeg sytnes at dette er som en gammel ost 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: