Motivasjon i skolen


Vi som jobber i skolen er opptatt av motivasjon. Motiverte lærere og motiverte elever skaper gode rammer for læring og utvikling. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening, motivasjonen er vår indre drivkraft.

Det finnes utallige motivasjonsmodeller

En sentral problemstilling for alle lærere er følgende: Hvordan motivere mine elever? I norsk skole idag finnes det tusenvis av elever som mangler motivasjon, noen av disse går på vår skole og sitter i mine klasserom. I den siste tiden har jeg merket at motivasjon har vært mangelvare også for mitt vedkommende. For første gang iløpet av mine år som lærer kjenner jeg på at jobben til tider oppleves som rutinepreget ensformig og kjedelig. Denne tilstanden har forårsaket et behov for å finne årsaker og svar.

Et nakent og sterilt norsk klasserom

Et av de vanligste motivasjonstudiene sier at hvis du belønner atferd så får du mer av den atferden du ønsker. Hvis du straffer atferd får du mindre av den atferden du ikke ønsker. Prinsippet om positiv og negativ betingning går inn under det vi pedagoger kaller beaviorisme. Dette prinsippet fungerer til dels under visse omstendigeheter men avhenger av at sanksjonene og belønningene oppleves som virkelige sanksjoner og belønninger. I i den norske videregående skolen brukes behavioursime i utstrakt grad. God orden og atferd krediteres i karakterutsktiften med anerkjennende blikk, goodwill og oppmuntringer. Dårlig orden og atferd straffes med merknader, oppgitte blikk, formaninger, sukk, varselbrev og til slutt med LG i karakterutskriften. Fremvisning av resultater som følge av læring belønnes med gode karakter, manglende fremvisning av resultater fra læring omkring kompetansmålene straffes tilsvarende.

"Belønningen"

Forskning viser oss at elevene og vi mennesker imidlertid ikke er så forutsigbare og lette å manipulere som først antatt. Et studie gjennomført ved M.I.T. (Massachussets Institute of Technology) gir oss noen overraskende indikasjoner. Forskerne ved M.I.T samlet en gruppe med studenter og gav dem forskjellige utfordringer. Utfordringene var svært varierte. Studentene ble testet i alt fra memorering av tallrekker og kryssord til fysiske/tekniske utfordringer som å score poeng i basket. For å motivere forsøkskaninene gav forskerne dem tre ulike belønninger. Hvis studenten gjorde det ganske bra fikk han en liten belønning, gjorde han det litt bedre en ganske bra fikk han en større belønning og hvis han gjorde det virkelig bra fikk han den største belønningen, alle belønningene bestod av penger. Dette er et velkjent mønster. Elever som gjør det under middels belønnes med karakterene 1 og 2. Elevene som presterer middels får karakterene 3 og 4 og elevene som presterer over middels får karakterene 5 og 6.

Behavourisme

Forskerne ved M.I.T fant ut at når objektene gjennomførte rene mekaniske, rutinepregede oppgaver som krevde et minimum av kreativitet, tenkning og ferdigheter så viste belønningsprinsippet å fungere i stor grad. Bedre lønn førte til bedre prestasjoner. Det som overrasket forskerne var at med en gang oppgavene krevde mer kognitive ferdigheter så sank prestasjonene i takt med størrelsen på belønningen! Dette er merkelig. Forskerne ved M.I.T. stusset over resultatet. Kanskje opplevdes ikke belønningene som virkelige belønninger. Gruppen reiste til India og gjennomførte de samme forsøkene her. Belønningene var nå tilsvarende månedslønninger for indere. Resultatene viste at indere som ble belønnet med to ukelønner for en en oppgave gjorde det like bra som indrere som ble belønnet med en månedslønn for å gjennomføre den samme oppgaven. Indere som ble belønnet med to månedslønner for å gjøre den sammen oppgaven gjorde det betraktelig dårligere. Høyere belønning førte til dårligere prestasjon.

Animering av studiet

Når oppgavene krever kreativitet og et visst nivå av kognitiv tenkning har høyere lønn ingen effekt var forskernes konklusjon. Forskerne landet på at penger som belønning er en motivasjonsfaktor, men på en noe merkelig måte. Hvis arbeidstaker ikke betaler sine ansatte nok, vil ikke de ansatte være motivert. Forskerne anbefaler å betale de ansatte nok til at de ikke tenker på penger (kan muligens være noe utfordrende i Norge og spesielt i Rogaland hvor alle skuer mot Nordsjøen) men på jobben sin.

Det er ikke så enkelt

Hvis en gjør dette sier forskerne at det er tre faktorer som er avgjørende for vår motivasjon. Disse faktorene er autonomi, mening og mestring. De fleste av oss ønsker å være vår egen herre i varierende grad. Forskerne sier at hvis en ønsker lydighet så er sterkt og detaljstyrt lederskap tingen. Hvis en imildertid ønsker involvering, utvikling og kreativitet så er stor frihet for den enkelte å foretrekke. Hvis en skal utføre kompliserte oppgaver som krever skaperkraft, kreativitet og engasjement er autonomi et nøkkelord.

Den indre motivasjonen

Som lærer så mener jeg at jeg står ovenfor kompliserte oppgaver hver dag som både krever kreativitet og engasjement. Det å inspirere norske ungdommer til å realisere sitt potensial er etter mitt syn en av de mest krevende og viktigste oppgaver vårt samfunn har å by på. I min streben etter å gjøre dette på best mulig måte opplever jeg at friheten og autonomien stadig snevres inn.

Kompetansmålene er mange og detaljstyrer store deler av undervisningen. Retningslinjene blir flere, kravene til dokumentasjon høyere. Rutinepreget vurderingsarbeid krever stadig mer tid. På fellesmøter og avdelingsmøter diskuteres vurderingspraksiser, disiplin, programvare og skjemaer. Det er liten plass til de sentrale spørmålene. Hvordan skape motivasjon? Hva er hensikten med det vi driver med? Noen ganger føles det som om hovedhensikten er å få elevene gjennom. Gjennom en kvern laget av øvrigheten bestående av mål mange av elevene verken forstår eller ser nytteverdien av.

Kunnskapsløftets tre grunnpilarer: Kompetansemål, kompetansmål og kompetansemål

Jeg opplever ikke skolen som et senter for kreativitet, læring og mestring. Jeg tror mange elever opplever skolen som begrensende og smal. Den offentlige skolen ble til i industrialiseringens kjølvann. Elevene deles i klasser og avanserer på et samlebånd hvor de på slutten av samlebåndet blir påklistret en merkelapp bestående av tallkarakterer.

Elever må ikke forveksles med produkter på et samlebånd

Som lærer ser jeg hver dag elever som underpresterer, som kjeder seg og som ikke ser mening i målene vi jobber med. Mange elever opplever skolen som en serie nederlag. Skolen blir for mange særlig gutter et sted der svakheter avsløres, pågangsmot forsvinner. Som lærer føler en seg bundet av krav til dokumentasjon, kompetansmål og vurderingskriterier. Ofte oppleves det en er pålagt å formidle irrelevant for elevene. «Kan vi få fem minutt?» er et spørsmål jeg får daglig. Mange av elevene opplever skolearbeidet som mekanisk. Les husk/forstå, spy ut på vurdering.  Sjelden opplever elevene at de kan være kreative og frie. 

I kjedsomheten søker mange elever digitale nettsamfunn

For å lykkes i den norske skolen må en ha evnen til å sitte stille og konsentrert i lange perioder, en må ha disiplin nok til å bruke mye tid på noe en opplever som kjedelig og uinteressant. En må være istand til å ta inn over seg ferdigtygd materiale for å så presentere dette. Displin, flittighet og konsentrasjon preger den vellykkede norske elev. De fleste av disse elevene er jenter. Norsk skole står i fare for å bli et senter for ytre motivasjon. Elevene motiveres av karakterutskriften og lærerne av de lange feriene. To av motivasjonens grunnpilarer mestringen og selve meningen tåkelegges.

Bli som oss! Gå i takt!

Skolen skal være et kraftsenter for kunnskap, for utvikling, nytenkning, skaperkraft, kreativitet, mestring, glede, kultur og utforskertrang. Skolens viktigste oppgave er å stimulere til dette. Iløpet av skoletiden skal elevene få vist hva de kan, de skal få muligheten til å realisere sitt iboende potensial.

Mange ideer blir aldri realisert

Vi aner ikke hvordan fremtiden vil se ut. Vi vet ikke hva slags ferdigheter og hva slags kompetanse som behøves om ti år. Aldri tidligere i historien har vi visst så lite om hva som skjer rundt neste sving. Våre ferdigtygde kunnskapspakker er sannsynligvis ikke relevante om 10 år. Kanskje det viktigste for nosk skole i fremtiden vil være å lære elevene å lære, å hjelpe dem på veien mot sitt potensial og stille elevene spørsmål som stimulerer, og utfordre dem til utvikling. Den industriskolens tid er forbi, fremtiden trenger en ny type skole, vår største utfordring er å bygge den.

Sjekk ut Ken Robinson, mange interessante foredrag er å finne på Youtube.

Kilder: http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

http://www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Alle linkene anbefales på det varmeste. Budskapet på linkene kommer fra Professor Sir Ken Robinson. Robinson er en annerkjent leder for kreativ utvikling, innovasjon og humankapital. Robinson er tilknyttet organisasjonen RSA. RSA formål er å utvikle og presentere nye måter tenke på og ønsker å hjelpe mennesker med å realisere sitt potensial.

Reklamer
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Mai-Gull Johansen

     /  februar 16, 2013

    Motivasjon for egen læring, fremtidig utnytte av kunnskap som eleven tilegner seg i videregående skole er det viktigste. Eleven skal selv mene at han/hun er faglig kvalifisert og motivert for en jobb eller studier.» Det skal lønne seg å komme på skolen» i form av at eleven skal få en spessiell tilnærming av læreplanmål som vedkommende ikke kan tilegne seg på egen hånd.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: