Unntaket


Jeg har fått mange andaktsbøker opp i gjennom. Vi kan trygt si at andaktsbøkene har vært en av grunnpilarene i norsk kristenliv de siste 100 årene enten en liker det eller ikke. Andaktsbøkene har gitt nordmenn ett eller flere bibelvers, et tema og en liten tekst hver dag. Vi kunne helt sikkert skrevet mye om andaktsbøkenes fortreffelighet og ulemper. Det jeg ønsker å si noe om er framsidene på dem. Fremsiden på andaktsbøker er nemlig kjedelige, fryktelig kjedelige.

No offence Asbjørn, men framsida gjør ikke at jeg sitrer av forventning

 

Stlle stunder på veien hjem har solgt 130 000 ikke på grunn av framsida

 

Spennende konsept, men akk så kjedelig framside

 
I mitt barndomshjem fantes det mange andaktsbøker. Få av dem virket forlokkende på meg. Dette var helt til jeg så H.E. Nissens «Ett er nødvendig» liggende på hjørnebordet hjemme. Den stjal oppmerksomheten fra En ny dag (Rosenius). Framsiden var et skikkelig blikkfang.
 

Dette var andre boller

Se på bildet. En hånd strekker seg etter Guds ord, det er vakkert. Pengene, alkoholen, musikken, den deilige frukten, fjernsynet,  kaffien og røyken får ligge i fred. Det er tid for Jesus. Er det ikke dette det handler om? Å velge Ordet? Tenk at en framside kan formidle så mye på en gang. Valg, fristelser, distraksjoner, prioritering. Men som forfatteren selv sier i tittelen «Ett er nødvendig». Jeg har personlig takket Nissen for hans framside, han er en pioner inne andaktsbøker på en spesiell måte.

Reklamer
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: