Oppmuntring


Lørdag ca 09.30 jeg er ute og jogger den vanlige turen til Klepp stasjon, rundt Gunnarsberget og hjem igjen, rytme, forutsigbarhet, herlig.  På øret hører jeg at Britney Spears synger at hun ikke er en jente men heller ikke en dame enda, hun er midt i mellom. Det er tungt, det går seint, jeg jogger i tredje gir men det føles som femte jeg ser fremover, over halveis nå. Jeg er i min egen verden.

Sykkelryttere har det som regel veldig travelt

Plutselig suser en sykkelrytter i stor fart forbi meg farlig nær. Jeg støkker, dette er ulempen med musikk på øret. Der passerer enda en til jeg støkker igjen, så passerer et helt kobbel. De freser av gårde. Midt i kobbelet er det en som snur seg idet han passerer meg, han smiler. Ikke et hånlig flir som sier «ja der ble du tatt på sengen» men et oppmuntrende smil. Et smil som er oppriktig, et smil som sier vi er ute i naturen du og jeg, vi trener, heng i dette går bra! Noen sier at 70% av kommunikasjonen foregår gjennom kroppspråket vårt, det er godt mulig. Syklistene forsvinner rundt neste sving. Det er utrolig hva et smil kan gjøre, jeg er oppmuntret jeg har fått nytt mot.

Noen ganger føler jeg livet mitt er som et sykkelritt, vi konkurrer om å komme først, vi har alltid et mål i sikte, neste bakke, neste løp. Vi haster av gårde gjennom livet som om det var et ritt. Mannen som snudde seg i kobbelet av ryttere inspirerte meg, han var litt annerledes enn de andre. Jeg ønsker å være en slik person. En som har et øyeblikk i all travelheten. En som smiler, en som oppmuntrer, en som hjelper.

Jesus forteller oss om den barmhjertige samaritanen. Samaritanen hadde nok et destinasjonsmål, men han så behov og valgte å stoppe. Jesus kaller oss til å være annerledes. Jesus kaller oss til å møte mennesker, til å møte behov. 

Jesus sier: Gå du og gjør likeså

Den kristne bevegelse blir og har blitt identifisert ved det de ikke er og det de ikke gjør og ikke ved det de er og det de gjør.

De kristne er de som ikke drikker, de som ikke går på kino, det er de som ikke hører på rockemusikk, det er de som ikke banner, det er de som ikke fester, det er de som ikke danser, det er de som ikke mister fatningen, de som ikke har humor, de som ikke følger med i utviklingen, de som ikke tør å tenke selv, de som ikke gjør noe gøy osv.

Et bedre alternativ: de kristne er de som lytter, de som hjelper, de som smiler, de som har tid,  de som skaper fred, de som er rettferdige, de som ler, de som gir, de som ber, de som er ærlige.

En annerledes bevegelse, en motsats til sykkelrittlivet.

 

 
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: