Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.


I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.

Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

8 kommentarer

  1. Liva Lagestrand

     /  oktober 6, 2011

    Som du sier i innlegget så er norsk idrett basert på grunnprinsippene om fellesskap, glede, ærlighet og helse, og jeg tror dette stemmer i mange tilfeller, men ikke alle.
    Dagens idrett er altfor påvirket av det å være best, ikke det å spille på lag og gjøre så godt en kan, eller det kjente uttrykket ”det viktigste er å delta” fordi det viktigste er faktisk ikke å delta lenger, men for de fleste er det viktigste å vinne. Dette er noe vi på idrettslinjen ser daglig, elevene blir satt sammen på lag som bryter deres vanlige klikker, som i seg selv er bra, men ikke alle er gode i alt, og dette er noe de mindre gode elevene får kjenne godt på kroppen når medelever blir direkte sinte, kommer med upassende kommentarer eller kjefter, dette skaper alt annet enn fellesskap og god helse. Det er ikke bare negative sider ved norsk idrett, tvert i mot, nesten alt er bra og drar samfunnet i en positiv retning. Men fokuset på å vinne og kroppsideal er verre i idrett enn noen gang, håndballspillere på proffnivå får offentlig refs i aviser og andre tabloider fordi de er for ”tykke” Uttaleser som dette skaper stort kroppspress og ungdom merker dette bedre nå enn noen gang, påvirket av lavkarbo dietter som ikke passer inn med en over gjennomsnittlig aktiv hverdag ødelegger mange av morgendagens helter.

    Svar
  2. Sid

     /  oktober 6, 2011

    Idrett og Samfunn

    I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Men hva er det som truer disse grunnverdiene? Men er det slik at alle er ærlige? At det skaper ett fellesskap der alle er velkomne. Og skaper det ett sunt miljø for helse, eller ett kroppspress?

    Gjennom fotball og idrett, skal det skapes ett fellesskap med glede. Men det er ikke sikkert alle føler seg like velkomne inn i dette fellesskapet. Det dårligste, kan risikere å bli frøset ut av ”gjengen”. Og ettersom man kommer opp i ungdomsårene og ikke er så gode lenger. Kan man miste gleden av idretten, man kan bli benket mer en før. Da er det mange som mister gleden av idretten, og når gleden i idretten forsvinner. Da forsvinner som regel barna/ungdommen ut av idretten også.

    Du skriver at ”Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere.” Men lærer de unge å respektere dette, eller lærer di seg bare reglene? For i fotball har vi jo alle noen forbilder, og flere forbilder jukser, skriker på dommeren, og enkelte kan i ulike sammenhenger ”turne” helt. Her har man ett eksempel i Eric Cantona, som på brutalt vis karate sparket en tilskuer i fjeset, mitt under en kamp. Er dette en moralsk ansvarlig handling kanskje? Nei, ikke i det hele tatt. Men likevell sitter ungdommer hjemme og beundrer denne handlingen, pga de ser opp til Eric Cantona. Jeg har også kompiser som ser opp til Marco Materazzi, som jeg mener har mer å gjøre i en boksering en på en fotball bane. Han filmer, svintakler, provoser og slenger dritt mot både dommere og spillere. Fotballen har mange feil forbilder, og vi lærer egentlig ikke å respektere motspillere og dommere med å se på enkelte. Vi lærer derimot barna at å vinne er det viktigste, koste hva det koste vil. Og at viss dommeren gjør feil, så kan du skjelle han flatt ut til han flagrer med det røde kortet, før du rusler av banen ristende på hodet i frustrasjon.

    Idretten skal føles som ett fellesskap, men flere blir frøset ut. De er ikke kule nokk, passer ikke inn i gjengen. Ikke alle er velkomne innen idretten virker det som, og rasisme er ett stort problem innenfor idretten. Til og med på internasjonalt nivå, der tilskuere har brukt ”ape rop” mot svarte motspillere som Eto’o og Balotelli. ” I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse.” Dette er ikke tilfellet på noen som helst måte. Man blir behandlet forskjellige i forhold til ferdighet, hvem som er trenerens yndling osv. Det finnes som regel en ”stjerne” på laget, som blir verdsatt mer en andre fordi han er så viktig for laget.

    Så har vi helse, skaper idretten god helse. Ja kanskje, men den skaper også ett massivt kroppspress på ungdommen i dag. Med forbilder som poserer uten klær i reklamer osv. Noe som også kan føre til at folk ruser seg, på blant annet anabole steroider. Men vi har også den psykiske helsen, folk kan bli deprimerte. Enkelte blir redde for å gå på trening, de føler det går feil vei. At de andre har finere kropp, og blant annet innen skihopp legges det opp til å veie lite. Fordi en lett kropp vil fly lengre en enn tung kropp. Er dette bra helse, rett å slett å legge opp til slanking? Innen idretten kan vi finne folk som slutter å spise pga det massive kroppspresset, de føler seg stygge. De klarer ikke se seg selv i speilet lenger og kan ende opp med anorexia. Det å bli flyttet ned på ett toer lag, kan ha en negativ effekt. Beskjeden om at du rett og slett ikke er god nokk lenger. Dette kan være deprimerende og ikke alle kommer seg opp igjen, og det vil henge igjen i den psykiske helsen. Om at du ikke klarer dette, og ikke er bra nokk. Vi finner også idrettsstjerner som Djokovic, innen tennis som går ut og sier at suksessen hans er pga en lavkarbo diett. Men er dette sunt og bra helse?

    Til slutt, mener jeg at idretten avhenger mye av sine forbilder, hvem du ser opp til. Ett godt forbilde kan være Ole Gunnar Solskjær, mens ett dårlig kan være Marco Materazzi som nevnt i teksten. Vi skaper ett kroppspress, ærlighet er ikke så viktig så lenge man vinner. Og at glede bare kommer viss du vinner.

    Svar
  3. Solveig

     /  oktober 6, 2011

    Idretten og dens moral
    I idretten lærer du sosiale verdier, disiplin. Det at myndighetene tjener penger på å ha folk i idrett kan eg være enig i. Men hvor mye rasisme og utestenging av dårlige fotballspillere på lågt nivå som ender opp i mobbing er det? De ”beste” i ung alder vil jo vise seg frem og være best. Når eg gikk på barneskole på Lye, var det de som var gode i fotball, de bestemte. De andre guttene bare slang seg på og var med. Vi slang mye piss og følte oss som konger over de mindre gode elevene/medkammeratene vårs. Men etter skoletiden kunne vi henge sammen, og alle var kompiser.
    Men det står her i teksten at: ”det er mange gode idoler på høyt nivå som yngre seg opp til”. Yngre ser opp til de beste fotballspillerne så klart. Men gang på gang viser det seg at di aller fleste IKKE er så fair og gode idoler som man skulle tro. Se på stjernen Cantona som alle så opp til for noen år siden, som hoppet inn med knottene først over på tribunen til en tilskuer. Det er vel ikke dette vi vil at barna våre skal bli?
    I Norsk fotball ser du dommere som rett og slett blir skjelt ut av voksne oppegående personer. Det blir et slags hat rundt dommerne vist de gjør feil eller tilhengerne til et av lagene blir dømt mot(selv om dommeren dømmer rett).
    Hvorfor er det så mye anti rasisme rundt å går i for eksempel Vålerenga?
    Senest i radioen for noen dager siden hørte eg det var en diskusjon om det var trygt å gå på kamper som blir spilt på ulevoll. Hvorfor kommer denne saken opp? Det må jo være en grunn. Kanskje voksne tenker seg om 2 ganger før di sender barna sine på 13 år til ullevoll nestegang?
    Det har blitt mye mer å psyke ut så mye som mulig det andre laget og tillhengerne skal synge høyest og vise at suporterne deres er best. Hva om en stor gruppe suportere blir irritert på synginga, gaulinga og har blitt sendt shit til hele kampen, i tillegg taper? Dette kan bli dramatisk.
    I og med så mange utlendinger har komt til Norge og deltar i den norske kulturen, derfor og i fotballen i dagliglivet vårt. Da er det viktig at alle blir behandlet likt og ikke får ”jævla neger” i trynet hver gang de går på banen.
    Men det er mye press psykisk, som slankepress for å holde vekta i idretter som skihopping, boksing osv. Komme ned i idealvekt til kamp. Dette kan bety sulting og starte og røyke for å holde vekten, piller osv. Går det dårlig med idretten, skade for eksempel kan du få en ekstrem nedtur av dette. Si du kommer fra et land i Afrika til Norge for å spille fotball. Han gir opp alt for å spille fotball og tjene penger. Han kan ikke språket eller noe. Så blir han skadet. Han har ingen venner, han kan ikke norsk, eneste han treffer er fysioterapeuten og seg sjøl i speilbildet. Etter et års tid og skaden er der ennå, hva har du igjen? Ingen ting, gitt opp alt for å satse på det han liker best. Ender kanskje på kjøret, for hvem vil vel ha en ikke utdannet fotballspiller som ikke engang kan norsk i en jobb? Blir ikke som hjernekirurg med det første.

    Svar
  4. Kissa

     /  oktober 6, 2011

    Jeg er enig i mange av synspunktene som blir tatt frem i denne teksten. Idretten fremhever felleskap og god helse slik som det er skrevet, men allikevel er nok teksten litt i overkant overdrevent. For fremmer virkelig idretten felleskap for alle sammen? Eller lærer faktisk alle sammen å respektere regler gjennom idrett?

    For selv om idretten kan være bra for oppdragelsen av barn med tanke på likestilling og respektering av regler, kan det også gå den andre veien. For når barna kommer litt opp i alder, blir plutselig alt mer seriøst, og det handler om å vinne. Og da blir det fort slik at alle midler blir brukt for å stå på øverste palle. Lagene begynner å bli toppet, og kun de beste får være med. På dette stadiet dannes det flere lag, og de mindre gode spillerne må spille på andre og tredje laget som spiller på et lavere nivå. Noen må til og med tilbringe mesteparten av tida si på benken, og får nesten ikke noe spilletid. Og da er spørsmålet om framdeles alle er like mye verdt innenfor idretten.

    I tilegg krasjer vinnerviljen med respektering av reglene. For i idretten finnes det mange ting som blir sett på som regelbrudd, men allikevel blir flere av disse knepene brukt for å skaffe en fordel. Riving i ballspill er et eksempel på dette. Hvis spilleren tjener på dette jukset, og vinner på det, blir det plutselig snudd om til en honnør å jukse. Og da forsvinner hele poenget med å lære seg å respektere reglene.

    Det er helt riktig at idrett fremmer god helse. Men dette er ikke hele sannheten. Hvis man trener feil og for mye på en bestemt muskelgruppe, kan dette fort føre til overbelastningsskade, og idrettskarrieren kan ta en brå slutt. Folk kan også bli veldig påvirket av å se bra ut og han en veltrent kropp gjennom idrettsstjerner og andre forbilder. Dette kan skape et slankepress på den som ikke er like veltrent og utstøting fra fellesskapet.
    Så selv om idretten fremhever mange positive ting, finnes det også en mørk og negativ side i oppdragelsen.

    Svar
  5. LaFFe

     /  oktober 6, 2011

    I denne teksten fokuserer du mye på det positive, denne mynten har visst bare en side. Det høres ut som en skikkelig solskinnshistorie, med en god begynnelse, en god midtdel og en slutt som ender godt. Men lever idretten lykkelig alle sine dager?

    Du skriver at barn og unge opplever glede i et fellesskap og at fellesskapet oppleves veldig sterkt i idretten. Det at idretten er en viktig sosialiseringsarena, og at alle skal bli inkludert. Men det finnes jo de lagene som begynner å toppe laget allerede i 10-12 årsalderen, der spillerne enten holdes atskilt på trening eller i noen ekstreme tilfeller har forskjellige treningstider. Kan det da kalles et fellesskap lenger? En av grunnene til at noen begynner på fotball, kan være at de vil spille i lag med kompisen. Men mister hele motivasjonen, fordi de blir satt i forskjellige grupper på grunn av ulikt nivå. Du skriver at “Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor,” de fleste får et tilbud, men blir de egentlig tatt godt nok vare på?

    Du nevner også det at idretten fremmer helse, et sunt kosthold og et rusfritt miljø. Det er vel ikke hele sannheten? Det blir vel litt feil å si at idrettsutøvere bare spiser frukt og grønt, og alt annet som hører til i det sunne kostholdet. I dagens idrettsmiljø, og spesielt ungdomsmiljø, er snus og cola en naturlig del av kostholdet. Da er vi vel ikke gode forbilder for de yngre idrettsutøverne, som ser opp til oss?

    Helt siden slavehandelen mellom USA, Europa og Afrika, har rasisme vært et aktuelt tema. Den finnes fortsatt i dag, i flere deler av samfunnet. Og at det ikke finnes rasisme i idretten, er nok ikke helt riktig. Det kommer stadig opp episoder i media, der utøvere har blitt kalt nedsettende ting, og kastet bananskall på osv, fra tribunen. Det vil nok ta god tid, før rasismen er borte fra idretten og ellers i samfunnet for godt.

    Selv om jeg er enig i mye av det du skriver, har du nok oversett en god del andre sider av idretten. “The dark side off sports”

    Svar
  6. Annfindsen

     /  oktober 6, 2011

    Oppgave idrett og samfunn Jarlemong.wordpress.com
    Hva med alle de barna som ikke oppnår glede? De som ikke respekterer reglene da? Er alle rollemodellene positive? Rasisme et ikke tema? Fremmer god helse?

    Barn og ungdom som driver med fotball og elsker dette kan oppnå glede, de fleste vertfall. Frem til et punkt hvor de plutselig ikke er gode nok lengre. De blir benket på laget, satt ned til toer laget eller rett og slett ikke tatt ut til landslag eller kretslag lenger. Da blir mange drømmer knust, barn og ungdom har ofret mye av tiden sin på å bli så god som mulig og plutselig så er de ikke gode nok etter å ha vært blant de beste i 2-3 år. Det er litt av et nederlag og få slengt i tryne. Men de som ikke tar det så seriøst får glede når de vinner kamper og bare har det moro og de som blir profesjonelle. Men her også går det en viss tid før de plutselig ikke får fornyet kontrakt og ender opp på skolebenken igjen grunnet at de droppet ut for å satse alt på alagsspill i tippeligaen osv. Hva skjer da med de som havner utenfor? Har klubbene breddetilbud og toer og treer lag som disse spillerene som dropper ut får fortsette med det de liker, og kansje en dag komme seg tilbake igjen hvor de var.

    Du sa også noe om at fotball og idrett gjorde at folk respekterte regler og fikk gode normer. Dette er jo ikke sant i det hele tatt, fotball spesielt idag har endret seg fra å være ganske fair til å bli et skikkelig sirkus. Nå er det holding, riving, sklitaklinger fra en annen planet og til og med slossing. Alt dette strider jo imot regelverket, fremdeles blir det tillat og fler og fler og ynrge og yngre barn og ungdommer driver med det. Dette er jo absurd, store talenter blir tilogmed lært opp til å bruke skitne triks for å terge motspiller uten at dommer skal legge merke til det. Slik unngår de straff, men det kan resultere i at motspilleren som du har terget får straff, gult eller rødt kort.
    Dette er jo noe som har blitt dratt igang av de store forbildene, sånn som filming også. Cristiano Ronaldo er jo en artist på fotballbanen, på aller fronter. Og dette er ikke bra for idretten, når de som forguder Cristiano Ronaldo, og det er ikke FÅ, ser dette begynner de og kopiere stilen hans og alt han gjør. Mens Lionel Messi derimot er en god rollemodell, han er ikke en stor klyse som hiver rundt på penger for å kjøpe seg ferrari, lamborighini og villaer til millioner av kroner. Slik som Balotelli driver på, burde blitt slått ned på. Noen syns det er morsomt, og dette er ikke bra. Da vil de jo støtte han og ta etter ham. Slik han er på fotballbanen, treningsfeltet også videre. Ledelsen i klubbene eller ligaene de værste spillerne burde fått saftige straffer for å stoppe dette. Det er kansje mange som er uenige i dette og mener det skaper skjarm over fotballen. Men da blir det jo feil og si at idrett og spesielt fotball som så mange følger med på er med på å skape gode rollemodeller, for det er det ikke. Unger i 7 års alderen begynner å bruke Cristiano Ronaldo sko i junior utgave, de filmer og bare syter på dommeren. Dette skaper dårlig moral innenfor hele fotballen og de som er fair skilles ut og bort. Dette er noe som burde slås ned på for å få satt en stoppe slik at fotballen ikke ender i helt feil retning, med slik innflytelse den har på folk.

    Og rasisme er også et tema du nevner, du sier det er strengt forbudt nesten. Det er et nulltoleranse tema. Men selv om det arbeides så mye imot det, kansje mest på idrett arenaene så skjer det fortsatt. Nå nylig ble brannspilleren Torp skadet, fikk hjerteinfarkt og det ble ropt stygge ting mot han, ikke dirkete rasmisme, men det er slik som ikke skal bli sagt. Og utenfor arenaen da, i samfunnet. Her er det enormt mye rasisme ettersom Norge er ”svake” for innvadrere. Vi er et flerkulturelt samfunn og det er en enorm mengde rasisitiske utsagn som kommer fra nordmenn til pakistanere og omvendt, for eksempel.

    Du sier også at idrett fremmer god helse, det er jeg delvis enig i, men nå som fotballarenaen har forandret seg, nytt underlag, nye typer knotter også videre. Så er ikke fotball like helsefremmende, det er bare flere og flere som blir skadet på grunn av dette. Kunstgress er ikke noe bra, det er kansje praktiskt men det ødelegger mange unge talenter, det samme med det nye shades knottene som har regjert på fotballsko markede over lengre tid nå. Nå som alle skal ha de skoene som er lettest og tøffest, og det er jo disse som har de knottene som skal være best for akselerasjon, fart og dribling/finting. Så skaper jo dette problemer. Ryggskader, belastningsskader osv. Men hadde det forsatt blitt brukt gressbaner mye mer eller at det hadde vært forbud mot shades knotter som skaper problemer for fotballspillere. Men sett bort fra de som ikke blir skadet og tåler denne belastningen så er det jo bra. De får god helse og vil leve lenge og få et bra grunnlag for når de blir gamle, men de stakkerne som blir fotballinnvalide så og si når de er i 18års alderen vil slite enormt når de blir eldre.

    Men alt i alt så er det mye positivt og sant i det du skriver Mong, men du har bare sett det fra en vinkel og bare tatt med det som står på papiret, ikke det som skjer i realiteten og på arenaene rundt forbi.

    Svar
  7. Marie

     /  oktober 6, 2011

    ”glede, ærlighet” felleskap og helse”
    Du får frem noen punkter om det positive i idretten, men du ser idretten bare fra ein synsvinkel. Hva med dei som ikke kommer på topplaget? Hva me di som ikke får delta like mye som andre for å nå det felles målet laget har sett seg? Har dei like mykje glede og føler seg som medlem i eit felleskap i forholdt til dei beste? Fair play er en viktig del av idretten. Er det aldri rassisme i eks. Ein fotball kamp? Er det ingen som bruker stygge rassistiske ord når dei er sinte viss ein blir takkla?
    Idretten kan gi mange possitive opplevelser for mange, men det er og fleire så ikke ser på det positive med idretten. Hvordan kan alle være like mye vært? Den som altid sitter på benken, den som aldri får ein possivit tilbakemelding, den som aldri får ballen i løpet av ein kamp føler den seg like mye vært som den beste på laget? Min meining er nei. Vi merker allerede fra ung alder hvordan trenerene deler inn i ”gode og dårlige lag”, A og B lag. Allerede fra starten blir du stemplet som ”god, litt god, veldig god” etter dine prestasjoner og etter hvordan treneren synest du er. Hvordan kan idretten være noe possitivt og fantastisk når du blir framstilt som på ein måte i eit klasseskille allerede fra ung alder.Er det da glede og felleskap for alle på laget?
    Du kan spør uendelikt mange personer om hva som er negativt og positivt med idretten og du kan få ulike svar etter kva slaks opplevelse den personen du har spurt har. Snakker du med den beste som altid har fått alt på gullfat og ikkje har merket nederlag i løpet av sin karriere går han eller hun ut med at idretten er helt fantastisk og alle burde være en del av det. Spør du ein person som altid har vært den siste i rekka i alle år og som ikkje har følt dei possitive sidene med idrett fordi han aldri har følt han har klart å mestret noe kan du få andre svar.
    Idretten inneholder mye press fra både den enkelte og folk rundt personen. Følelsen av å måtte prestere helt til siste slutt kan være slitsomt for mange og det kan gå så langt at du går over på ”juskesiden”. Du har så mye press fra sponsorer og folk rundt deg som sier; viss du ikkje presterer bra denne gangen får du ikkje oss til sponsor neste gang. Idretten kan ligge press på utøveren. Personen kan begynne med dop for å holde seg oppe i ”det nivået som idretten vil ha den i”. Er da gleden, ærligheten og felleksapet enda med å dominere hva idretten står for?
    Mange unge idrettsutøvere har forbilder innen den idretten de driver med. Marit bjørgen, Gro Hammerseng og Therese Johaug er forbilder for fleire. Kroppen deres er veltrente og stramme og mange unge vil ha kropp som dei. Dei blir fremstilt i blader med den perfekte kropp. Hvordan skal jenter forholde seg til dette? Hvordan kan idretten få frem ein god helse og godt kosthold når du får se kvinnekropper som er kanonslanke og ekstremt veltrente? Er det rart unge jenter får spisevegring og sliter med seg sjølve? begynner å spise mindre og trene meir for å få lik kropp som forbilde. Da begynner idretten å bli FARLIG. Når det går utover spisevaner og kroppsfiksjon kan forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppsyn være med på å bryte ned allerede svake personer som ikkje eiger noe selvtillit.
    Det finnes både positive og negativet sider med idretten. De kan påvirke deg både positivt og negativte, derfor er det viktig at idretten blir representert på ein forståelsesfull måte der barn, unge, menn og kvinner blir repsektert og fremstilt på den rette måten sånn idretten kan bli ein possitiv opplevelse for alle.

    Svar
  8. Torstein H

     /  oktober 18, 2011

    Idrett førar med seg mykje glede og mange positive verdiar slik
    teksten fortel. Det fokuserast likevel bare på dette og skal ein
    kunne lage eit heilskapleg bilete av idretten må ein sjå det i
    frå begge sidene. Derfor må ein også spørje seg kva som er mindre
    godt med idretten. Er det noko med den som burde vore forandra?

    Det blir hevda at i idretten er alle like mykje verdt. Ja, idretten
    er bygd på mange gode verdiar, men etter kvart som ein blir
    eldre er idretten meir og meir for dei som lukkast, dei som har
    talentet. Idretten er ikkje bare rettferdig, og dei spelarane som
    er mindre gode blir satt på benken og får ikkje delta på same måten.
    Etter ei stund går dei kanskje lei å nesten ikkje få spele og
    sluttar. Det kan hende at dei eigentleg ville fortsette med idretten,
    men at det ikkje er eit anna tilbod dei kan benytte seg av.

    Idretten er bygd på fair play, men ein ser ofte eksempel på at
    spelarar gjer det dei kan får å utnytte regelverket. Filming,
    klaging på dommarane og liknande er ikkje uvanleg å sjå.
    Idretten er med å skape eit kroppspress og nokon begynnar med doping.
    Det same gjer enkelte idrettutøvar som prøver å jukse seg til seiar.
    Idretten er heller ikkje blitt kvitt rasismen.

    Pengar er blitt ein veldig stor del av idretten. Toppidrettsutøvarane
    tenar svimlande summar. Sjølv om dei aller beste er veldig gode er det
    vanskeleg å kunne forsvare at dei kan tene like mykje på ei veke som ein
    vanleg arbeidar gjer på eit eller fleire år.

    Ein skulle gjerne ønskje seg ein idrett med bare positive verdiar, men
    sannheten er annleis. Derfor må ein prøve å gjere dei negative sidene
    så få som mogleg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: