Janteloven og misforstått lutherdom


«Hva drømmer dere om?» spørsmålet dirrer i luften. Det er tyst i klasserommet, ingen er interessert i å dele drømmene sine i plenum. Slike ting må gjøres anonymt. Tenk på hva de andre kan tro. De kan tro at jeg tror jeg er noe, at jeg tror at jeg har talent, at jeg smisker, at jeg tror jeg er bedre enn dem. Janteloven hindrer mange interessante dialoger og diskusjoner rundt om i norske klasserom. Loven har dessverre stor autoritet også i kristne sammenhenger. Den kveler ideer, initiativ, frimodighet, oppmuntringer, bønner og handlinger.

I 1516 taler Martin Luther på Thomasdagen han sier: «Mens de som regner seg selv som rettferdige og kloke, og tror de er noe, er fientlig innstilt til Guds fremmedartede som er Kristi kors og vår Adam.»

Luther blir i filmen fremstilt som sterk, ledet av ånden, radikal og utadvendt.

Aksel Sandemose skriver i 1933 verket «En flyktning krysser sitt spor», det er i dette verket vi første gang hører om Janteloven.

For Aksel Sandemose representerte Janteloven menneskets ondskap

Jantelovens første bud: Du skal ikke tro at du er noe

Jantelovens tredje bud: Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.

Martin Luther hadde et sterkt behov for å understreke at nåden er en gave, det er ingen som kan gjøre seg fortjent til den. Mennesket er syndig og utestengt fra fellesskap med Gud. Jesus har rettferdiggjort mennesket gjennom sin død på korset og hver den som tror på Jesus kan ta del i nåden. Luthers læresetninger var sårt tiltrengte i en kirke der folket betalte seg ut av skjærsilden, kysset relekvier, pisket seg og gjorde alskens fromme gjerninger for å gjøre seg fortjent til nåden. Luther var nødt til å peke på menneskets utilstrekkelighet.

Når mynten i kassen klinger, sjelen ut av skjærsilden springer

Danmark/Norge var et av de første landene som tok Luthers lære til sitt bryst. 7 år etter Sverige i 1536 ble Norge Luthersk, vi har mye å være takknemlig for. Mange vil si at vi gikk fra loviskhet til frihet.

Mennesket ble ofte omtalt som en stakkarslig synder, et støvkorn, en trell. Har disse karakteristikkene gjort noe med oss? Kanskje ble frykten for loviskhet for stor. Er det å være klok og rettferdig motsetninger? Hva ligger det i å tro at en er noe? Er alle kristne enfoldige og ubetydelige? Jeg er helt sikker på at dette er stikk i strid med det som Luther mente. Jeg tror imidlertid at en misforstått lutherdom kan ha skapt en uheldig kultur. En kultur som entydig sier at du er ingenting,  som sier at du er en trell under synden, en stakkar, en tviler…….. Dette er forsåvidt sant, men disse sannhetene må balanseres. Som kristne er vi Guds barn, han elsker oss, vi er unike og har uvurderlig verdi, han har en plan for livene våre, du har synd i livet ditt men Jesus vasker deg ren og kan hjelpe deg å bli mer lik ham, du er en disippel og etterfølger.

Balanse og harmoni er vanskelig fra grøft til grøft er lett.

Kanskje har frykten for loviskheten blitt så stor at den har skadet balansen. De stakkarslige synderne har blitt så små og ynkelige at de samler seg trygt inne i sauegarden bak bedehusveggene. Her lever de i gettoer godt beskyttet fra omverdenen. Pass dere for kinoen, pass dere for alkoholen, styr unna idretten, se opp for musikken og hold dere for all del unna diskotekene og ungdomsklubbene. Dere kan fare vill, vips så er dere i verden. Slike utsagn avslører identitet. Frykten for å falle i fra er mye større enn trangen til å nå nye mennesker med evangeliet. Ingen får tør lenger å gå ut blant ulvene. Vrengebildet sier oss at ulvene er sterkere enn korset. Du kan ikke gjøre noe, ikke tro at du er noe. Du er svak du er ynkelig, du vakler. Hold deg her sammen med oss.

Matt. 10.16, Luk. 10,3, Apg. 20,29

Det er få som har forventninger, hvordan kan Gud bruke en stakkar som meg? Få har frimodighet, få utfordrer, pass deg for loviskheten. De færreste ser Guds kraft, pass deg for svermeriet? Ingen må tro at de er mer kristne enn oss. Janteloven har hatt gode vekstvilkår i en misforstått lutherdom.

Luther trodde på kraften, han utfordret, han var utadrettet. Mitt håp er at jantelovens lenker en dag blir brutt, slik at vi kan settes i frihet. I frihet fra skammen og angsten. Flere drømmer, flere smil, flere initiativ, mer latter, mer glede, mer galskap, mer formaning, mer utfordring.

Reklamer
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Torstein

     /  oktober 4, 2011

    JA!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: