Et trist syn


Idag tok jeg mot til meg, jeg var nødt til å foreta meg noe. Leveransene av enslige sokker til de to pappeskene i garderobeskapet, har vært regelmessige og altfor hyppige. Eskene er i ferd med å bli fulle. Det er med vemod jeg foretar disse leveransene, enda en mulig skilsmisse.

Noen ganger tømmer jeg eskenes innhold ofte etter en vask av klærne nederst i skittentøyskurven, da hender det at separerte finner sammen igjen, det er alltid gledelig. De flytter hjem i sokkeskuffen med alle de andre, det blir fest og glede.

Nå kan jeg ikke bare overse og ignorere situasjonen lenger, jeg er nødt til å se realiteten i øynene, hva er status? Er det så galt fatt som jeg frykter?

Et trist syn

Det viser seg å være verre en fryktet. Familien Mong har pr dags dato 36 sokker som mangler sin faste følgesvenn. 36 sokker ligger bortgjemt innerst i et skap. Det er trist. Disse sokkene skulle vært på reise land og strand, deres livsoppgave er å varme damebein, mannebein og guttebein, vi har tatt jobben deres fra dem, selve meningen og følgelig også livsgleden. Av de 36 sokkene er 26 barnesokker, dette er jo tross alt en trøst, har en mistanke om at en del forsvinner i barnehagen, må vurdere merking. Av disse 26 er 7 ullsokker. Det er nesten det verste, enslige ullsokker. Ullsokkene er unike de er så gode på det de skal være gode på. De er varme og myke og gode å ha på foten. Det beste er allikevel den unike egenskapen til å bli kvitt fuktighet, ikke rart at ullsokker koster en hel del mer. Ulvang, Janus, Trysil noe av det beste på markedet, men nå ligger de her.

Ullsokker

Blant voksensokkene finnes heldigvis bare 1 ullsokk. Det som verre er, er at det blant voksensokkene finnes en Nike løpssokk, en Hummel tennissokk og en adidas tennissokk. Selv foretrekker jeg merkesokker, de er som regel gode og samtidig sender jeg ut signaler om at jeg ikke velger sokker helt tilfeldig, synd å se dem i dette selskapet.

Merkesokker

Hvor lenge kan en sokk være separert før skilsmissen er et faktum og den havner i søppelbøtta? Sliterne i vår samling nærmer seg nok 2 år. Er alt håp ute? Finnes det noen retningsregler her? Jeg har hørt om en seks måneders regel, vet ikke om det gjelder sokker.

Sliterne

For oss blir det nødvendig å reorientere oss. Hva kan vi trekke ut av dette resultatet? Sier antallet enslige sokker oss noe om ordenssansen i vår familie? Befinner vi oss i en kosmossituasjon eller en kaossituasjon? Kanskje bør vi som familie sette oss ned å gjennomgå rutinene våre, lage klare retningslinjer og analysere årsakene, bare da kan vi hindre et likt sokkeinferno i fremtiden. Vi er åpne for tips.

Reklamer
Forrige innlegg
Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Mari

     /  september 30, 2011

    ops…..tror vi har den ene ullsokken her!!! 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: