Farfar, Saronsforeningen og oss

For to uker siden var jeg i 88 årsdag til min farfar. Dagen ble feiret med kaker og høye smørbrød som de fleste andre 88 årsdager. Det må være merkelig å være 88 år idag. Veien fra hest og kjerre til Iphone 6 er lang, men utviklingen har gått i et heseblesende tempo. Mye har forandret seg veldig fort, kanskje for fort vil min farfar si. Min farfar og jeg lever to forskjellige liv. Han er pensjonist mens jeg såvidt er igang med min yrkeskarriere. Jeg kan lite av det farfar min kunne ,og farfar kan lite av det jeg kan. Vi har helt ulike preferanser, ferdigheter, interesser og erfaringer. Generasjonskløften er kanskje større enn noensinne, men jeg er overbevist om at det finnes noe i min farfars historie som jeg kan lære noe av.

Jeg elsker fotball mens farfar elsker å fiske hummer sammen med min lillebror Hans.

Jeg elsker fotball mens farfar elsker å fiske hummer sammen med min lillebror Hans.

Iløpet av denne 88 årsdagen ble jeg presentert for en historie jeg aldri tidligere har hørt, og det er ikke fordi min farfar ikke er god til å fortelle historier. Min farfar har et velfylt arkiv av historier som han forteller med stor presisjon. Under krigen drev min oldefar med illegal virksomhet, han var en motstandsmann og ble sendt til Grini av tyskerne. Etter oppholdet på Grini var min oldefar svært svak og døde kort etter krigen. Min oldemor døde i omtrent samme tidsrom av sykdom. Igjen stod seks barn uten foreldre, min farfar var nummer fire i flokken. Farfars yngre søster var psykisk utviklingshemmet og trengte ekstra stell.

Min oldefar reiste til England med fiskebåten Haadyr men ble senere tatt av tyskerne.

Min oldefar var medeier i fiskebåten Haadyr som krysset nordsjøen over til England.

Hvordan skulle det gå med barna i Mong? Norge hadde vært okkupert i over fem år, folk hadde drukket erstatningskaffe og røkt dårlig tobakk lenge. Alle hadde et forhold til rasjonering og matkuponger, hver familie måtte selv sørge for seg og sine.

Rasjonering

Lokalavisen Dalane Tidende satte igang en innsamlingsaksjon til den etterlatte barneflokken. Da innsamlingen var over hadde avisen og lokalbefolkningen samlet inn nesten 8000 kroner til de etterlatte. Dette er en imponerende sum sett i lys av at gjennomsnittlig årsinntekt i Norge i 1945 var 4790 kr. Det ble opprettet et legatfond og de innsamlede pengene var med på å gi min farfar og hans søsken et verdig liv og en viss trygghet i hverdagen. Min farfar og hans søsken fikk erfare at de ikke var alene, de hadde en lokalbefolkning i ryggen. Mennesker som hadde lite, men som gav av det de hadde, mennesker som hadde løftet blikket opp fra navlen og meg og mitt.

Hans_Mong

Pen_sum

Lønnsnivå

Denne helgen var det Saronshelg. På gudstjenesten søndag ble Saronsforeningen hedret. Et halvt dusin flotte men gamle damer gikk motstridig opp på scenen for å motta sine utmerkelser. Siden 1966 har disse damene smørt smørbrød, sydd duker, bakt kaker, heklet og strikket. Denne gjengen har i stillhet samlet inn beløp som befinner seg i millionklassen. Jeg vet ikke hvor mange timer som har gått med, det eneste jeg vet er at ingen av dem har brydd seg om å holde oversikten.

Saronsdamer

Historien om innsamlingsaksjonen og de gamle foreningsdamene fyller oss med takknemlighet og en viss ærefrykt. Mennesker som lever for noe større og som handler deretter rører oss. Jeg er stolt av å ha slike røtter, og av å tilhøre ett folk som har satt fellesskapet så høyt. Min farfar og de gamle saronsdamene har fått erfare noe verdifullt, noe som er flottere enn hytter i Sirdalen og bestenoteringer i nordsjørittet. De er bærere av noen verdier dette landet er bygget på.

Min farfar og saronsdamene er i godt selskap. Solidaritet var ikke bare noe man fant i grasrota. En kan si mye om arbeiderpartitoppene i etterkrigstiden men i bunnen av den politikken som ble utformet bak lukkede dører av Einar Gerhardsen, Håkon Lie, Oscar Torp og de andre ringrevene lå solidariteten. Gerhardsen og hans menn førte videre en arv de hadde overtatt fra thranittene og  haugianerne. For oss nordmenn har solidaritet vært viktig og det skal vi være stolte av. Haugianerne og etterkrigspolitikerne var opptatt av å forvalte til beste for fellesskapet, det er denne tanken som ligger i bunnen for det norske oljefondet.

Når landsfaderen Einar Gerhardsen og kona reiste på ferie overnattet de konsekvent i telt.

Når landsfaderen Einar Gerhardsen og kona reiste på ferie overnattet de konsekvent i telt.

I dagens «whats in it for me» samfunn tror jeg vi trenger å  løfte frem solidaritetsprinsippet. Aldri før har vi hatt mer, men forvalter vi det vi har til beste for de fleste? Idag slipper vi å samle inn penger til trengende sambygdinger, dugnadene er færre enn før og gevinstene på basarene kjøper vi i butikken. Idag er hyttene vi bygger større en husbankhusene våre besteforeldre bygget. Mens de reiste på telturer resier vi til Thailand.

En skal være forsiktig med å romantisere fortida, men mange ganger lurer jeg på om vi har mistet noe på veien. Mye av omsorgsansvaret for syke, gamle og de som faller utenfor har blitt overtatt av en godt utbygd velferdsstat. Vi rister oppgitt på hodet av Nav og kommunale tilbud, «her har ikke kommunen fulgt godt nok opp», sier vi til kollegaen mens vi scroller oss nedover. Regjeringen lover skattelette. Er vi i ferd med å vende oss bort fra våre egne røtter? Mens mange økonomer maner til moderasjon, vil vi ha lønnsvekst. Er det høyere lønn vi trenger?

Er skattelette god forvaltning?

Er skattelette god forvaltning?

Den norske velferdsstaten er et mitt syn nærmest et mesterverk men vi skal passe oss så det ikke blir en hvilepute. I Norge mangler vi ikke mat, klær og husly men andre viktige ingredienser. Mange er ensomme og mangler en god venn. Noen er deprimerte og trenger trøst og oppmuntringer. Noen sliter med rus og trenger en ny sjanse. Mange barn trenger en trygg familie. Det finnes fortsatt mange ulike behov og velferdsstaten rekker ikke over alt.

Hvilepute

Noe av det viktigste vi kan gi videre til barna våre er solidariteten. Barna våre må se at vi er rause med tida vår og pengene våre. De trenger forbilder som oppmuntrer og ønsker å bety noe for andre. En av de viktigste oppgavene for vi som er foreldre idag er å vise barna våre at det finnes noe større enn oss selv. Etterkrigsgenerasjonen er snart død, det er vi som må føre arven videre. Den arven jeg har fått av min farfar og hans generasjon er langt viktigere enn stilrene hager og kjøkken, flyturer over hele kloden og alskens vin og ølsmaking.

Er du glad i meg, pappa?

Et barn er en gave fra Herren skriver salmisten. Denne gaven oppleves imidlertid ikke alltid som en gave. Gaven utfordrer, frustrerer, bekymrer og skaper fortvilelse og forvirring. Det å være småbarnsforeldre er ikke bare fryd og glede. Selv hadde jeg ikke vært far lenge før jeg oppdaget at det å være foreldre er langt mer komplisert og sammensatt enn først antatt.

foreldre

 

Forskningen er i skrivende stund ganske entydig. Foreldrenes innflytelse gjelder mer enn noe annet, hjemmet er barnas viktigste arena. Vi som foreldre spiller en sentral rolle. Hvordan vi løser foreldreoppdraget har avgjørende betydning for våre barns trygghet, selvtillit, stabilitet, sosiale utvikling, læring og lykke. Veien mot dette ønskede målet går gjennom kjærligheten. Da jeg for to helger siden var tilstede på et foredrag som omhandlet relasjonen mellom foreldre og barn ble det sagt at det viktigste for alle barn er å føle seg elsket.

Få ting er viktigere enn å skape et trygt og godt hjem.

Få ting er viktigere enn å skape et trygt og godt hjem.

Jeg blir nesten litt overveldet i møte med dette ansvaret. «Få er de foreldre som til fulle har forstått hvilket enormt ansvar det ligger i dette å sette barn til verden og forme dem til tenkende og handlende og velgende individer», skriver Hans Børli.

VI elsker barna våre som alle andre foreldre, vi vil dem det beste. Den store utfordringen for oss alle er å uttrykke det. Som foreldre vet vi at barna våre trenger mat beskyttelse, klær, utdannelse og rettledning, dette er behov mange foreldre i Norge er i stand til å fylle. Det viktigste behovet ubetinget kjærlighet finnes i alle foreldres hjerter men å meddele denne kjærligheten er ikke alltid like lett.

Jeg har tre gutter og en jente på vei, guttene har aldri spurt meg direkte om jeg er glad i dem, men noen ganger sier et spørrende blikk mer enn ord. Møte med «er du glad i meg blikket» er ikke et behagelig møte. Det stikker meg i hjertet og jeg håper at dette er siste gangen.

do-you-love-me-image

 

Sannsynligvis er det ikke siste gangen. Vi foreldre påfører barna våre vonde følelser som kan utvikle seg til dype sår og i verste fall arr som de tar med seg resten av livet. Jeg vet at jeg vil gå på flere feilskjær som far, konsekvensene av disse feilskjærene kan bli skrubbsår som gror fort eller varige arr. Den avgjørende faktor er om barnet føler seg elsket. Ingen tilgir fortere enn et elsket barn, et elsket barn sparer ikke på vonde. Feilskjær kan rettes opp, sår kan plastres og defekter kan repareres, vi har mye å lære av barna våre. Det er ikke bare barna som må be om forlatelse, det må også jeg gjøre når jeg behandler dem urettferdig eller sier ting som jeg ikke burde. Jeg har vært nødt til å be guttene om tilgivelse flere ganger og har aldri angret på å ha gjort det, men har ofte angret de gangene jeg ikke har gjort men burde.

skrubbsår

Jeg og alle andre fedre er fedre i utvikling så lenge vi lever, vi lærer men vi gjør også ting som ikke alltid er fullt så lure. Nettopp av denne grunn er det viktig at vi lærer oss å uttrykke vår kjærlighet til våre barn, slik at barna våre vender seg til oss og ikke imot oss. Jeg skal i det følgende si litt om hvordan jeg forsøker å uttrykke min ubetingede kjærlighet til mine gutter.

«Det største en far kan gjøre for sine barn, er å elske deres mor», sier Theodore Hesburgh. For at barna mine skal føle seg trygge og elsket er det viktig at de ser og erfarer at mor og far elsker hverandre. Relasjonen mellom mor og far har avgjørende betydning for relasjonen mellom foreldre og barn. Det er ikke bare viktig at kona mi vet at jeg elsker henne, barna må også forstå dette. «Nå e de lenge si du å mamma he kysst» sa den mellomste til meg for noen uker siden. Jeg tror det er viktig at barna mine ser at jeg klemmer og kysser kona mi, at de hører at jeg snakker positivt om henne og behandler henne med respekt og verdighet. Ingen leser kroppsspråk bedre enn barn og få oppfatter stemninger og atmosfærer mer presist. Som far har jeg ansvaret for å skape et så godt klima som mulig hjemme.

kroppsspråk

Den betingelsesløse kjærligheten er selve fyrlyset i barneoppdragelsen. Uten denne mangler vi selve hjørnesteinen. Betingelsesløs kjærlighet betyr at vi elsker barnet vårt selv når vi avskyr dets oppførsel, dette er jammen ikke alltid like lett. Jeg for min del klarer ikke alltid å elske betingelsesløst, men på vandringen mot dette målet kan det være verdt å minne seg selv på noen sannheter.

1. Barna mine er barn som alle andre og oppfører seg som barn, en del av oppførselen deres er mindre hyggelig.

2. Hvis jeg som far elsker dem på tross av deres barnslige oppførsel, vil de modnes. Hvis jeg elsker dem betingelsesløst vil de kunne elske seg selv og godta seg selv.

3. Hvis jeg bare viser at jeg elsker dem når jeg er fornøyd med dem vil de ikke føle seg elsket. Den betingede kjærligheten vil gjøre dem utrygge og kan ødelegge selvbildet deres.

Jeg synes det er veldig lett å rose barna mine når de gjør noe som er riktig, eller demonstrerer ferdigheter som jeg setter høyt. Oppmuntringene sitter løst, jeg smiler og klapper dem på hodet. «Bra jobba gutter!» Dette er viktig og bra, men det er også viktig å vise dem at jeg elsker dem når de fortjener det minst. Dette er ofte langt mer utfordrende.

Jeg leste i en bok en gang at barn har to kar som må fylles opp. De trenger bekreftelser for det de gjør, og for det de er. Jeg synes det er lett å gi eldstemann ros når han er ferdig med leksene, men eldstemann trenger også bekreftelser for det han er. For meg innebærer det å fortelle guttene mine at jeg elsker dem fordi de er sønnene mine, og at jeg ikke ville byttet dem mot noe annet, ganske enkelt av den grunn.

oppmuntringer

Alle barn har behov for fysisk kontakt, et stort forskningsmaterialet kan bekrefte denne påstanden. Mangel på fysisk kontakt fører til alvorlige forstyrrelser. Noen barn opplever fysisk kontakt på negative måter gjennom vold og misbruk, men fysisk kontakt er først og fremst en utmerket måte å uttrykke kjærlighet på. Det finnes mange måter å være fysisk kjærlig på. Her er det opp til hver enkelt å finne naturlige måter. Jeg for min del lekesloss, kysser på kinnet, klemmer, klapper på hodet, har dem på fanget, rusker dem i håret, holder dem i hånden og bærer dem på skuldrene for å nevne noen. Poenget tror jeg, er ikke hvordan vi gjør men at vi gjør det.

Ole Brumm har lært meg veldig viktige ting.

Ole Brumm har lært meg veldig viktige ting.

En ting som ikke er innlysende men særdeles viktig er øyekontakt. Øyekontakt er å se en annen person inn i øynene. Uten å være klar over det bruker vi øyekontakten som en av våre hovedmetoder til å uttrykke kjærlighet på. Har du prøvd å ha en samtale med en som til stadighet har øynene ned i mobilen? De fleste mennesker er ikke klar over hvor viktig øyekontakt er.

For oss er det viktig å skape gode rammer for øyekontakt. Vi forsøker å spise minst to måltid sammen hver dag. Far skal ikke bruke mobilen eller Ipaden unødig på ettermiddagene. Det er viktig at jeg tar barna mine på alvor og ser dem i øynene hvis de vil fortelle meg noe, eller om jeg er nødt til å sette grenser for dem. Den mellomste hos oss fortalte meg at en voksen i barnehagen alltid snakket med snill stemme. Barna våre tolker ikke bare stemmene våre men også øynene våre, det er det viktig å være klar over.

skd230501sdc

Det siste elementet jeg vil si noe om i dette innlegget er konsentrert oppmerksomhet. Konsentrert oppmerksomhet innebærer å gi barnet vårt vår udelte oppmerksomhet. Mange er kanskje lei det evige maset om kvalitetstid med barna, men det er likefullt viktig. Jeg tror ikke valg av aktivitet er det viktigste, mine erfaringer sier at dette er mindre viktig. Barna synes det meste er gøy hvis far er tilstede og engasjert i leken. Det kan være fotball på plenen, brettspill, pussling, legobygging, fifa – spilling eller turer i naturen. Guttene synes det er stas når pappa er med. «Kan ikke du være med bort og være dommer», spør min mellomste alltid før han sykler bort i fotballhallen på Kåsen.

Den største utfordringen her er tiden. I hastverktyranniet er det viktig å ha rytmer og rutiner som garanterer tid med barna selv i travle perioder. En god ting for meg har alltid vært fortellinger og lesing. Når barna var små fortalte jeg ofte fortellinger for dem. Fortellinger jeg impulsivt diktet opp eller fortellinger fra da jeg selv var barn. Nå når barna er eldre og avslører de verste skrønene blir det mer lesing. Akkurat når holder vi på Drømmen om Narnia av C.S Lewis og vi synes det er kjempespennende. Kveldsrutinene sikrer kvalitetstid sammen selv om det er travelt i perioder. Det er viktig at vi fedre klarer å etablere rytmer og rutiner hva vi gjør kan som i mitt tilfelle ofte knyttes opp mot de gavene og de interessene vi har.

Sammen med Peter, Susan, Lucy og Edmund reiser vi ut på nye eventyr.

Sammen med Peter, Susan, Lucy og Edmund reiser vi ut på nye eventyr.

For å kunne uttrykke vår kjærlighet til barna våre trengs som sagt tid. Det er ikke uten grunn at barn staver kjærlighet: T-I-D. «Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske», sier den tsjekkiske forfatter Franz Kafka, tid sammen med barna er meningsfull tidsbruk.

10 råd som gir kvinner større sexlyst

Jan Zahl gjennomførte nylig et interessant eksperiment i Stavanger Aftenblad. Zahls hypotese gikk kort fortalt ut på at ord som inneholder sex generer langt flere klikk enn analytiske dybde artikler. Zahl publiserte en sak der overskriften inneholdt ordet analsex og responsen var nøyaktig som Zahl forventet.

Jan_Zahl_2Ettersom dette er min første blogg i denne avisen har jeg bestemt meg for å ta Zahls funn på alvor som dere ser av overskriften.  Jeg er enig med Zahl i at det er trist at journalistikken og pressen formes etter det som genererer mest klikk og dermed mest inntekter. Pressen må tilpasses menneskenes dragning mot sex, makt og penger, for å overleve, det er som om pressen trer inn i keiserens rolle i det gamle Rom og deler ut brød og sirkus til folket. Dette er en interessant sak som det kunne vært artig å mene mye og mangt om, men det er ikke dette som er tema for min første blogg. Mitt eksperiment går ut på å skrive annerledes om ett tema som oftest kynisk blir brukt for å tjene penger.

sexlyst_2

Jeg vil i denne bloggen skrive om det jeg brenner mest for: Jesus, familie og fotball. Min første blogg handler om sexlyst som jo er særdeles relevant i de fleste familier. At far og mor har regelmessig sex tror jeg er et stort pluss i familieregnskapet. Sexlyst er noe vi i Norge er ekstremt opptatt av. Hvis man skriver sexlyst inn i søkefeltet på VG forsiden får man 2700 treff.

Det er interessant å scrolle nedover. Her kan man lese om piller, plaster og nesesprayer som garantert vil få fart på sexlivet, mens for mye trening, høyt kolestrol og lavt stoffskifte reduserer sexlysten.

nesespray

De fleste av oss som er voksne er opptatt av sex enten vi vil innrømme det eller ikke. Sex er simpelthen en vesentlig ingrediens i de fleste menneskers liv. Så vidt jeg vet tilhører vi mennesker en bitteliten minoritet som har sex for sexens skyld. De aller fleste av oss opplever formeringsprosessen som særdeles lystbetont. Jeg tror mange skulle ønske de kunne hatt sex oftere særlig menn.

Det er småbarnsperioden som tar knekken på sexlivet sier forskningen. Ifølge en undersøkelse utført av Babyverden i 2013 der 1700 nordmenn deltok er det par mellom 30-34 år som har minst sex av alle! Dette er ikke bra! Småbarnsliv trenger absolutt ikke være synonymt med lite sex.

Familylife

Jeg er ikke sexolog, farmasøyt eller noen form for fagmann på området men noe sier meg at de løsningene de tabloide mediene skisserer er totale skivebommer og på grensen til kvakksalveri.  Jeg vil i dette blogginnlegget være så frimodig å komme med 10 tips jeg har langt større tro på.

Jeg tror mange opplever den seksuelle forskjellen mellom mann og kvinne som utfordrende. «Hvordan er det mulig å bli så usigelig trett når vi skal legge oss?». «Han vil jo ha sex hele tiden, får han aldri nok?». Er ikke dette et klassisk mantra?

Kvinner har et helt annet tenningsmønster enn menn. Romantikk, forpliktelse, ikke seksuell berøring og nærhet tenner henne mye mer enn brystmusklene til en sliten småbarnspappa. Hennes tenningsmønster er ikke så tett knyttet til det visuelle og fysiske men styres mer av følelser. Armhevinger på stuegulvet i bar overkropp, det vil seg liksom ikke allikevel.

Jeg og de fleste andre menn er enklere sammenskrudd. Vi er særdeles forutsigbare og er alltid klar når hun er klar, dette gjør utvilsomt noe med maktbalansen i relasjonen enten vi liker det eller ikke. Fem ganger i døgnet får vi våre testosteroninjeksjoner, den kraftigste om morgenen. Tenningsmønsteret vårt er konkret og fysisk. Vi er visuelle og tenner på nakenhet, tilgjengelighet og det meste som er «sexy». Frode Øverlis illustrasjon av kvinnen som et romskip og mannen som en trehjulsykkel gir med ett mening.

Det er ikke alltid like lett å vite hvilken knapp man skal trykke på.

Sexlysten til mann og kvinne er ulik, hvordan møter vi denne utfordringen? Jeg tror at steg 1 er å akseptere at vi er forskjellige. Aksepten og kunnskapen om denne forskjellen er essensiell og får konsekvenser for hvordan vi nærmer oss hverandre.

Til tross for at VG den 19 september skriver at den moderne mannen sliter med lav sexlyst så tror jeg ikke at dette er et reelt problem. I anledning min bursdag for noen år siden fikk jeg et kort som jeg syntes oppsummerte forskjellen på en god måte. På den ene siden stod det om alt en mann burde gjøre for at hans kone skulle elske ham, det var en lang liste. På den andre siden stod det hva kona skulle gjøre for å vinne mannens gunst: «Møt opp naken ta med mat!» . Menn har mer enn nok sexlyst, kvinner gjør mer enn nok bare med sin tilstedeværelse. Hovedspørsmålet er hva vi menn kan gjøre, hvordan forholder vi oss til den seksuelle forskjellen som påvirker parforholdet og det psykososiale miljøet i familien?

ta med mat

Mange menn er misfornøyd med sexfrekvensen. Jeg tror noen menn har resignert og har slått seg til ro med at en får smøre seg inn med tålmodighet og vente til kona får lyst, «det er lite jeg kan gjøre fra eller til» lyder ekkoet. Andre menn tror jeg luller seg inn i selvmedlidenhet, de sutrer, er gretne, er kalde og tause og føler seg så urettferdig behandlet. Noen menn søker andre kilder ettersom deres egen har tørket ut. Dette er onde sirkler som er med på å redusere ektefellens sexlyst ytterligere.

Jeg har ingen tro på at det finnes en suksessformel som øker kvinners sexlyst, i noen tilfeller er det lite mannen kan gjøre i forhold til dette, men i mange tilfeller tror jeg at mannen i vesentlig grad kan påvirke sin kones sexlyst. Skal man påvirke sexlysten i positiv retning må man kjenne til kjærlighetens innerste vesen.

Kjærlighet

Sex er knyttet til kjærlighet, til det å elske, sex handler vel så mye om å gi som å få, kjærligheten søker ikke sitt eget skriver Paulus. Jeg tror at en kvinne som føler seg elsket har større sexlyst enn en som ikke gjør det. Min påstand er at måten vi menn uttrykker vår kjærlighet til vår bedre halvdel på er avgjørende for sexlysten. Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med 10 konkrete tips knyttet til dette:

  1. Let etter anledninger til å oppmuntre. Hva har hun på seg? Hva gjør hun? «Er den toppen ny? Den satt som et skudd!». «Hva har du hatt oppi denne suppen, dette må vi ha oftere!» Vi har vel ingen sterk kultur for å oppmuntre verbalt her på Jæren. Janteloven rir oss fortsatt som en mare men enn så godt det er å bli oppmuntret. Hvis dette er vanskelig, begynn med å gjør dette skriftlig, lapper, snapchat, mail, sms, mulighetene er mange.

sms

  1. Vis at du er oppriktig interessert i henne, at du faktisk er opptatt av hva som rører seg i livet hennes. «Hvordan har din dag vært?». «Hvordan gikk det med leggingen?». «Du er litt taus i dag, har det skjedd noe på jobb?». Lytt til henne, vent med alle de enkle løsningene du har på lager, prøv å vise forståelse. Legg vekk telefon og ipad og vær tilstede.
  2. Bruk tid sammen, ha det gøy sammen. Tid er nøkkelordet for mer sex, Går tiden bort til jobb, barn, surfing på mobil, ipad eller pc, ja da blir det mindre sex. «I dag reiser vi på kino, jeg har allerede ordnet med barnevakt». «Skal vi gå en tur?». Reis bort minst en helg i året bare dere to. Ta dere pauser og timeouter, drikk kaffe og snakk sammen etter middagen. Sett dere ned i godstolene når ungene har falt til ro.
  3. Gi henne noe som viser henne at du er glad i henne. Kjøp blomster, ikke de billige på obsen. Kjøp noe du vet at hun ønsker seg men som hun ikke vet at du vet noe om.

Familiemål

  1. Gjør tjenester. Vask badet på eget initiativ. Skift laken og sengetøy. Gjør rent i kjøleskapet, ikke proklamer bragdene dine med en gang hun stiger inn døra, la hun selv få oppdage det.
  2. Berør henne. Mange har redusert berøring til å kunne gjelde forspill. Ta på henne for berøringens skyld.
  3. Anerkjenn henne i andres påhør. Skryt av henne og snakk positivt om henne også når andre hører på.

vasking bad

  1. Vær morsom, ikke vær selvhøytidelig. Le sammen. Ikke vær så seriøs hele tiden, vær litt sprø, overrask. Hverdagen byr som regel på et vell av spissfindigheter det er verdt å le av.
  2. La valgene dine avspeile hvor høyt du setter henne og ungene. Prioriter riktig. Vis at du er til å stole på. La det komme frem at kone og barn er viktigere enn jobb og nordsjørittet neste uke.
  3. Lek, altfor mange voksne har glemt å leke. Spill, konkurrer. I leken engasjerer vi oss, vi fryder oss, «mennesket er bare helt menneske når det leker», sier Friedrich von Schiller.

Disse tipsene skaper ikke overskrifter og krever mer enn å sette et plaster eller svelge en pille. Den overhengende faren er at alle disse tingene bare blir et middel for å oppnå et mål, slike motiver og drivkrefter har imidlertid en tendens til å avsløre seg selv. Det er ikke tanken men hjertet det kommer an på. Kanskje er noe på listen noe for deg? Lykke til!

Den gode sexen

God respons har ført til at jeg ikke helt vil gi slipp på forrige bloggs hovedtema. Responsen og tilbakemeldingene jeg har fått den siste uken bekrefter det jeg skrev forrige uke, nemlig at sex er viktig for de fleste av oss.

Mange har spørsmål og undrer seg over ting som har med seksualitet å gjøre. Forrige blogg skrev jeg litt om sexlyst, denne gangen skal jeg forsøke å si noe om det de fleste er mest opptatt av, det som så mange streber, leter og søker etter: Den gode sexen.

Vi lever i et gjennomseksualisert samfunn aviser, filmer, tv serier og ikke minst internet bobler over av sex. Det har ikke alltid vært slik. For bare tyve år siden var verden og Norge et helt annet. Selv husker jeg godt mandagskvelder med polske, norske, ungarske og franske dramafilmer på NRK foran et svart hvitt reisefjernsyn på gutterommet i håp om å få se noen pupper noen få sekunder. Idag er tenåringene bare noen tastetrykk unna et univers som består av langt mer enn polske pupper til en dame i overgangsalderen.

Vestavind var ikke uten grunn en serie de fleste i 6b ville ha med seg på søndagene en gang på nittitallet.

Leder all informasjonen vi har tilgang på mot den gode sexen? Svaret mitt her er dessverre et rungende nei. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg hevder at 99% av det som beskriver og uttrykker sex på fjernsyn, på internet og i trykte medier leder oss i motsatt retning, vekk fra den gode sexen.

Det som etter mitt syn preger den informasjonstrømmen vi er utsatt for er et overdrevet fokus på kropp og metoder. Menn har begynt å barbere nedentil, og smører seg inn med alskens hudkremer. Damene spinner, stepper og danser zumba i tights som er litt for trange. Å være fysisk attraktiv er viktigere enn noensinne, kroppshysteriet når stadig nye høyder, men nesten alle føler at de ikke strekker til. Til tross for at skoleboller og vienerbrød er byttet ut med oppskårne kiwier, avokadoer og jeg vet ikke hva, så viser en norsk undersøkelse at over 90% av landets kvinner er misfornøyd med egen kropp. Jeg er overbevist om at den seksualiserte virkeligheten vi lever i er en sentral årsak.

En god kollega i offentlig sektor har fortalt meg mens han knasket på en oppskåren gulrot at dette var pausemat på planleggingsdager i gamle dager. Hvorfor var alt så mye bedre før?

Foruten kroppen er det metodene som dominerer sexdebatten i hvert fall her til lands. Den gode sexen finnes i kamasutra virker å være gjennomgangsmelodien. Teknikker og et utall stillinger som krever en bevegelighet bare landets beste turnere besitter er det som skal til. Hvis dette blir for krevende må en tenke alternativt. Håndjern, pisker og diverse sexleketøy skal lede oss inn i ekstasen. Når dette blir kjedelig venter rollespill, kostymer og grupper.

Alt dette er etter mitt syn snubling i det stummeste mørke. Selv er jeg en stor NRK fan og mener at NRK fortsatt er en viktig verdi og kunnskapsformidler. I forhold til seksualitet derimot mener jeg at NRK la sin sjel på de kommersielle krefters alter med produksjonen av serien Trekant, som visstnok tok mål av seg å være ett informativt program. Programmet forsynte ungdom og voksne med det det allerede flommer over av, NRK gav bakeren brød.

Episodene av Trekant er NRKs desidert mest sette program på nett- tv.

Målet med denne bloggen er ikke å lesse ut av meg eder og galle. Målet er å peke på lyset og håpet, det er å avsløre mørket. Jeg mener at sex handler om langt mer enn metoder og kropp. Å redusere sex til dette er et hån mot noe av det vakreste og mest dyrebare vi mennesker har. Jeg tror mennesket er skapt til fellesskap, i sexen fullbyrdes det vi egentlig er skapt til, to blir ett.

Mennesket består av mer enn kropp, mennesket har sjel og ånd. Vi har følelser, temperament, vilje og flere andre ting som gjør at jeg er jeg og du er du. Når sexologer advarer mot å blande følelser inn i sexen blir jeg mildt sagt overrasket. Den gode sexen handler om det hele mennesket, der følelsene på mange måter er den viktigste ingrediensen. Den gode sexen er den helhetlige sexen. Stripper man sex ned til kropp og metodikk er det ikke rart en blir lei og ligger fastlåst i håndjern før en har passert tredve.

Tips

Fokuset må flyttes fra kropp og metoder til rammer. Det er rammene som er avgjørende for sexen, i hvert fall den gode mener jeg. Den beste rammen for sex tror jeg er ekteskapet. Den gode sexen får man oppleve sammen med den man elsker og har forpliktet seg til å elske hele livet. Kjærlighet og forpliktelse skaper trygghet og tillit. Det er i et slikt klima mann og kvinne kan utfolde seg, utforske og være kreative sammen nettopp fordi de er trygge og har tillit til hverandre. Denne rammen er privat, det er bare oss to, vi deler noe sammen. Vi er begge eksklusive for hverandre.

Kjærlighet er den nødvendige ingrediensen i den gode sexen. Kjærligheten innerste vesen var jeg inne på sist men gjentar igjen med stor frimodighet at kjærligheten handler om å gi vel så mye som å få, den er tålmodig og velvillig sier Paulus. Sex handler ikke bare om hva man gjør men vel så mye om hva man er. Det er viktig å kjenne seg elsket for hvem man er ikke bare for man gjør og har gjort. Kjærligheten har ikke betingelser som en supersexy kropp, den er betingelsesløs. I den gode sexen er den andre like viktig som en selv, den handler ikke om å maksimere egen nytelse men om å gi og motta nytelse.

Sex er et uttrykk for kjærligheten som er det vakreste i mennesket. Det er på tide å avsløre porno, pisker og grupper. Dette er uttrykk for sider ved vår menneskelige natur vi skal vende oss bort fra ikke stimulere. Alle lyster og fantasier bør ikke leves ut selv om Sigmund Freud mener det. Porno, pisk og grupper står for det motsatte av hva kjærlighet er. Det handler om å dominere, om å erobre, ta og fornedre. Eksklusivitet blir byttet ut med tilgjengelighet, noe verdifullt blir gjort billig. Tilliten, tryggheten og kjærligheten byttes ut med prestasjonsangst, egoisme og grådig begjær.

Den gode sexen har man ikke sammen med tilfeldig forbipasserende en lørdagskveld, den er eksklusiv.

Jeg tror at mange har oppdaget den gode sexen. Vær glad og takknemlig for det, elsk kona og mannen din og ikke la deg affisere av all den løgnen som vil lede deg bort fra lyset og inn i den desperate søken etter noe en aldri blir mett og utørst av. Det stummende mørke er godt kamuflert av sexologer og ulike medier som først og fremst er ute etter pengene dine, men som ikke nøler med å stjele sjelen din også.

 

Hvorfor Frokostklubben?

Det var litt merkelig å spise frokost hjemme idag etter en drøy måned med frokost ute i det fri sammen med mange andre mennesker. I år ble det tilsammen 31 (8 mindre enn i fjor og 10 mindre enn for to år siden) turer i stort sett godt sommervær.  Hverdagen er her igjen og det kjennes godt etter en sommer vi vil huske lenge. Vanligvis lager jeg oppsummeringer og referat fra de ulike turene på denne bloggen men denne gangen blir det litt annerledes.

Sol over Tjåland

Sol over Tjåland

 

En del folk undrer seg over at vi velger å reise på tur hver morgen. Noen lurer på om ikke dette er slitsomt og stressende. For oss oppleves ikke dette som en forsakelse eller ett offer på noen måte. Som familie opplever vi at frokostklubben gir oss utrolig mye, i det følgende skal jeg forsøke å redegjøre for dette.

“Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen, her har vi natur for viderekomne», sier Alexander Kielland etter denne sommeren fornemmer vi muligens hva den store dikter mente. Natur er en av fire kjerneverdier i frokostklubben. «En av de viktigste oppgavene som fins er å la barn få oppleve natur enten man er foreldre, lærere, politikere eller generalsekretær i FN», skal Kofi Annan ha sagt. Kanskje er det å la barna få oppleve naturen viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der naturen er truet på mange måter, mange mener at mennesket utgjør den største trusselen. Det som tidligere var en symbiose basert på gjensidig avhengighet har utviklet seg til et parasittforhold. Naturen er i ferd med å bli fremmedgjort. En av visjonene bak frokostklubben er at barn og voksne skal bli glad i naturen. I år har barn og voksne kjent sola i ansiktet, de har kjent strømmen fra havet rundt anklene, de har sett sine fotspor i sanden og kjent lukten av granbar i skogen og mye mer. Mitt håp er at summen av alle inntrykk og sanseopplevelser har ført til en større kjærlighet til skaperverket som vi har blitt satt til å forvalte på best mulig måte. Mennesker som blir glad i noe ønsker å beskytte og ta vare på det dem er glad i, slik er i hvertfall jeg skrudd sammen. Tenk om frokostklubben har vært noe som har vært med på å styrke bevisstheten rundt akkurat dette.

En smak av himmelen

En smak av himmelen

Fellesskap er kanskje den viktigste ingrediensen i frokostklubben etter mitt syn. I år som i de foregående år har det vært et privelegium å bli kjent med så mange flotte mennesker. Det har siden oppstarten vært ett jevnt tilsig av nye frokostklubbere og det er selvsagt utrolig gledelig. Jeg tror det er viktig ikke bare for barn men også for voksne å bli kjent med nye mennesker. I møte med nye mennesker møter vi nye perspektiver, synspunkter, oppfatninger og ikke minst livshistorier, det beriker livene våre.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

 

Personlig synes jeg den sosiale atmosfæren i frokostklubben denne sommeren har vært positiv og god. Mitt inntrykk er at folk er høflige, imøtekommende, hjelpsomme, tålmodige og smilende. Jeg tror barna opplever fellesskapet som trygt og stimulerende. I år har jeg spesielt lagt merke til at ungene i større grad er i stand til å ta sosiale initiativ. Min opplevelse er at ungene ikke lenger er avhengig av en voksen igangsetter for å komme igang med leken. Ungene har gjentatte ganger selv vært igangsettere og flere ganger ser de selv mulighetene som ligger i miljøet, jeg blir oppriktig glad når jeg ser unger som bruker kreativiteten sin til å utforske og lage nye leker.

Nettopp lek er særdeles viktig, noen ganger undres jeg over hvor lite vi voksne leker. I leken oppstår spontane øyeblikk, vi ler, fryder og gleder oss. I leken lærer vi regler, tolker kroppspråk og samhandler. Leken er en av våre viktigste sosialiseringsarenaer. Den gamle filosofen og katolikkenes fremste tenker Thomas Aquinas går så langt at han sier at «leken er nødvendig i menneskenes liv». Engasjement innlevelse og hengivenhet er nødvendige ingredienser i den gode leken, dette har vi sett mye av i sommer.

Glede, fryd, latter.

Glede, fryd, latter.

«Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre, dei skulle sjølv glede andre, så vart dei glade», sier Arne Garborg. Det er fryktelig godt sagt. Vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker, å leve i isolasjon er svært uheldig for oss. I fellesskapet handler det vel så mye om å gi som å få. Det handler om å være tilstede, om å lytte, om å oppmuntre, hjelpe, inkludere. Mange av disse tingene preger fellesskapet i frokostklubben, derfor blir jeg glad og opplagt av å være der.

Å føle seg ensom er vanlig i våre dager, en svensk undersøkelse konkluderte nylig med at 6 av 10 svenske tenåringsjenter følte seg ensomme. Folk har over 1000 venner på facebook og 300 følgere på instagram men ingen dype relasjoner. Mange lengter etter fellesskap som handler om mer enn å vise frem den ny designerstolen eller dagens middag. Samtidig med dette opplever mange voksne men også barn at mennesker rundt er mer distanserte. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få konsentrert oppmerksomhet ettersom skjermene forsyner oss med nye oppdateringer og likes.

Facebook og Instagram har gjort frokostklubben mulig, men mitt inntrykk har vært at disse formiddagene har vært kjærkomne pusterom og pauser fra skjermene våre. Vi har vært tilstede, sammen. Jeg vet at vi har knyttet nye relasjoner og styrket allerede etablerte relasjoner iløpet av denne sommeren. Guttene våre har fått nye kamerater og venninner som de avtaler å treffe etter at frokostklubben er ferdig. Jeg håper at flere sitter igjen med slike erfaringer.

IMG_0434

«Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske», sier Franz Kafka. Familien er grunnsteinen i samfunnet. » En familie som holder sammen er uovervinnelig», sier Bjørnstjerne Bjørnsson. Jeg tror at alle nabolag, samfunn og stater er avhengig av velfungerende familier som holder sammen. Jeg blir rørt og glad når jeg ser ektepar som har det godt sammen og barn som har det godt sammen med sine foreldre. For oss har frokostklubben blitt en ting vi gjør sammen som familie. Her spiser vi, snakker vi og leker sammen. Mitt håp er at frokostklubben kan være en arena der familiebånd styrkes, der foreldre og barn bygger dypere relasjoner.IMG_9841

Jeg kunne sagt mye mer om hva forkostklubben gir oss men nøyer meg med dette. Vi i familien Mong er godt fornøyd som dere forstår med årets sesong og gleder oss allerede til Frokostklubben 4.0. På gjensyn!

 

 

 

Frokostklubben 3.0

Frokostklubben 3.0 har allerede holdt det gående en god stund nå og det er på høy tid med en oppdatering. Forventningene foran årets sesong har som vanlig vært høye men har så langt blitt innfridd med god margin. Været har vært aldeles upåklagelig og vi har virkelig fått merket den globale oppvarmingen på kroppen, dette må være framsiden på medaljen. Vi har vært en solid gjeng fra dag 1. Grunnfjellet består av Tu folk men også folk fra andre steder på Bryne har blitt med, det synes vi er veldig gøy, noen dager har helt nye dukket opp noe som er enda gøyere. Den første fasen av frokostklubben har vært noe oppstykket ettersom vi reiste på ferie og består derfor av to bolker. Til tross for noe svakere kontinuitet enn ved foregående sesonger synes vi ikke dette har gått ut over kvaliteten. Foruten en tur til Hardanger i slutten av juli kommer forkostklubben 3.0 til å gå sin gang gjennom hele sommeren. Vi voksne har merket at igangsetting og læring av leker og konkurranser ikke har vært fånyttes, mange av de litt eldre barna har etter min mening blitt veldig flinke til å ta initiativ og organisere. Ekstra kjekt er det å se at barna ser muligheter i miljøet og lager leker og konkurranser selv, kreativitet er en grunnpilar i frokostklubbens verdisett.

Klatring og løping i sandskråninger.

Klatring og løping i sandskråninger.

Mandag 23.6 var premiere dag. Vi tenkte litt «safety first» og satte kursen mot Øksnevad skogen. Vi ble en god gjeng og ungene koste seg i tauene ved gapahuken. Vi voksne satt inne i gapahuken og snakket over rykende varm kaffi. Diskusjonen nådde sitt høydepunkt ta temaet var kjønnsrollemønster og oppgaver knyttet til dette. Etter en stund lekte vi boksen av, her var engasjementet på topp både blant store og små.

IMG_9336

1,2,3 hopp!

1,2,3 hopp!

Dagen etter gikk turen til ærverdige Tinghaug. Da vi endelig nådde toppen var det deilig med frokost og påfyll av væske. Etter frokost utforsket vi tyskerbunkeren og nøt utsikten over verdens beste by, før vi bestemte oss for å gå videre til Krosshaug. Undertegnede uttrykket skepsis til å krysse et beiteområdet med en masse kviger og kyr, men Marianne og Liv Anny var klokkeklare på at skepsisen var ubegrunnet. Etter en kort diskusjon ruslet vi over jordet. Litt anspent gikk jeg med raske skritt med blikket festet mot korset. Det viste seg at damene hadde hatt rett selv om baktroppen nok opplevde kyrne som vel innpåslitne. Ved Krosshaug leste vi litt og fortalte litt før vi snudde og gikk tilbake igjen. Etter å ha kommet velberget over på andre siden slappet vi av i solen og diskuterte lærerstreiken, alle var enige om at lærere er noen supre mennesker som fortjener høyere lønn og som absolutt har gjort seg fortjent til litt avspasering. Det ble også konkludert med at privat sektor ikke når offentlig sektor til anklene. Når alle konklusjonene var på plass ruslet vi fornøyde hjemover.

IMG_9351

Godt fellesskap

I tyskernes solide byggverk

I tyskernes solide byggverk

På den smale vei med korset i siktet.

På den smale vei med korset i siktet.

Dag 3 ble litt av en dag i frokostklubben for nå kom sommerværet for fullt. En hel bøling kjørte kolonne til Gruda med badetøy i bagasjerommene. Det er noe fint med Gruda. Gruda ligger sentralt men allikevel så skjermet. Når en kjører inn mot Gruda og ser gårdene og de velstelte hagene så er det som om freden senker seg i bilen, vi har valgt å kalle denne freden for «Grudafreden». På Gruda råder det enkle livet,man lever av jorda, det er stille og kyr og hester beiter på de grønne slettene, selv om ufreden er rett rundt hjørnet er det som om materilaisme, pengejag, helsehysteri og statusjag ikke eksisterer her.

Grudafreden

Grudafreden

Vi valgte å gå rundt Grudavannet før vi slo oss ned på en liten sandstrand rett i vannkanten. Etter frokost hoppet vi i det som må karakteriseres som «drav»skittent vann. Etter utallige hopp fra flytebrygga måtte vi under håndkleet. Da vi hadde fått tilbake varmen var det klart for Grudaløpet, første mann rundt vannet. Det ble en durabelig batalje der innsatsen og ståpåviljen gjorde inntrykk på en kroppsøvingslærer. Etter løpet hadde ungene fått blod på tann så vi fortsatte med sprint, nå ville også de voksne være med. Dagens høydepunkt var duellen mellom Miriam McNicol og Kjetil Wetteland, begge tok ut alt men Wetteland viste at de gamle fortsatt er eldst. Etter at ungene hadde sprintet fra seg forsvant de inn i skogen der de fant et gammelt sandtak, her fantes nye muligheter. Vi voksne slappet av i solen og var glade over å være til.

Fryd og glede

Fryd og glede

Vi fikk mersmak på bading og tok derfor turen til Borestranda dagen etter. I fantastiske omgivelser nøt vi frokosten vår før de ivrigste sprang og hoppet i bølgene. Etter at de hadde fått varmen, rigget lærer Olsen opp et fotballmål og en ny VM kamp var igang. Full innsats, taklinger, skudd og driblinger det var nesten som å være på Cobacabana. Etter fotballkampen løp barna i sandskråningene før det slo seg til ro med å bygge sandborger med vollgraver. De aller minste puslet med spann og spade. Vi voksne koste oss på teppene mens gårsdagens VM kamp ble analysert.

IMG_9429

 

Frokost ute er digg!

Frokost ute er digg!

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

1 juli satte vi kursen mot Melsvatnet nok en gang i godt sommervær. Etter en god tur satte vi oss ned og spiste frokost før ungene fikk av seg klærne i en fart. Noen av guttene insisterte på at vannet var glovarmt. Etter bading var det duket for steinkasting. Konseptet går ut på at steinen skal kastes inn i en pyramide som er tegnet i grusen, jo høyere en kaster i pyramiden ut å havne utenfor jo mer poeng får man. Også her var innsatsen og ikke minst konsentrasjonene upåklagelig. Etter en lang seanse med presisjonskasting begynte vi å traske hjemover.

One happy family

One happy family

Konsentrasjon

Konsentrasjon

IMG_9485

Neste dag tok vi turen til Refsnesstranda men denne gangen hadde meterologene bommet relativt grovt. I frisk bris og 12 grader ble det kaldt i shortsen. Løsningen ble friidrettsstevne umiddelbart etter frokost, det skal også nevnes at noen faktisk rakk og bade i mellomtiden. Vi ble vitner til flere interessante øvelser, sprint, langløp, bakkeløp, stafett og lengde. Barna løp og hoppet mens vi voksne heiet, målte og motiverte. Resultatet ble mange flotte prestasjoner og trøtte bein.

De minste i livden

De minste i livden

Mike Powell i farta!

Mike Powell i farta!

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Etter en kort pause delte vi inn i to lag og spilte fotball, Brasil vant til slutt den jevne bataljen mot Argentina med 3-2 etter to scoringer av Neymar og en av Oscar, mens Messi og De Maria scoret for Argentina. Etter kamplsutt gikk vi nokså utslitte mot bilene. Etter lunch reiste vi på ferie og ble borte til 13.7, i denne perioden ble det tatt initiativ til frokostklubb i Kleppelunden, rapportene konkluderte med at familien Sandsmark hadde hatt det kjempefint.

Neymar og Oscar

Neymar og Oscar

Mandag 14.7 startet vi på igjen, denne gangen gikk turen til Orrestranda. VM finalen hadde satt spor hos familien Mong, både Kaleb og Levi sov da Corollaen putret ut av gårdsrommet. På Orrestranda koste vi oss med god frokost før morgenbadet. Etter badingen ble det løping i sandskråninger og fotball for de eldste mens de yngste koste seg med spann og spader. Vi voksne drøste, jeg ble oppdatert på det svenske skattesystemet, morfinens virkninger og mye mer. Da det begynte å dryppe lett fra himmelen ruslet vi mot bilene fulle av sand.

Badeløver

Badeløver

Ett klassisk frokostklubb syn

Ett klassisk frokostklubb syn

Med krysset i blikket!

Med krysset i blikket!

Idag regnet det da vi stod opp og flere i Mong familien fryktet at det «bare» ble oss idag. Vi tok grundig feil, 8 biler parkerte ved Njåskogen. 1 av bilene hadde vi ikke sett før noe som var ekstra hyggelig. Da jeg etter en kort introduksjonssamtale kunne konstatere at fruen i familien hadde 50 NM gull, steg stemningen enda noen hakk. Etter ca 0,7 km gange tok vi inn i skogen. Det første som skjedde var at vi oppdaget en padde som flere av barna ville holde i hendene. Heldigvis hadde vi med oss journalist og redaktør Øyvind Sandsmark som straks advarte mot den norske padden som hadde ryggen full av giftige kjertler, padden kom seg raskt i sikkerhet.

IMG_9698

Etter frokost lekte vi gjemmeleken og 1,2,3 rødt lys før vi satte punktum med konglekasting. På vei hjemover konkluderte vi med at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær.

Dagens mester

Dagens mester

 

IMG_9708

Vi for vår del har storkost oss til nå og synes at det er kjempestas at så mange vil være med oss på tur. Vi håper godværet fortsetter og gleder oss til nye frokostklubb øyeblikk!

Hva skal vi med Syden....

Hva skal vi med Syden….

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Oppgave Idrett og samfunn 2ifb, Kropp, makt og press.

Les denne artikkelen som er hentet fra Bergens Tidende og som ble publisert i 2011.

Unge jenter sliter med livskvaliteten

Tenåringsjenter har så store kroppslige komplekser at det går ut over livskvaliteten.

- Jenter har et mer negativt kroppsbilde enn gutter. De er mindre fornøyde med seg selv, sier forsker Kristin Haraldstad.

Hun har undersøkt helserelatert livskvalitet og smerter hos barn og unge i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Haraldstad fant markant forskjell i opplevd livskvalitet mellom gutter og jenter. Livskvaliteten var lavest hos ungdom mellom 16 og 18 år.

BMI ikke avgjørende

Undersøkelsene ble gjennomført på 20 skoler på Østlandet, der elever mellom åtte og 18 år deltok. Elevene ble blant annet spurt om fysiske og psykiske plager, selvbilde og trivsel på skolen og hjemme. Langvarige smerter, mobbing og et negativt kroppsbilde påvirket barn og unges livskvalitet. Negativt kroppsbilde forklarte mest av variasjonen i opplevd livskvalitet.

Studien viste ingen sammenheng mellom BMI og livskvalitet.

- Du kan ha et dårlig kroppsbilde selv om du er slank. Det er din egen opplevelse av deg selv som har noe å si, sier Haraldstad.

Videre fant hun at jenter oftere enn gutter opplever å ha langvarige smerter.

- Flere jenter har vondt i hode, mage og rygg, sier Haraldstad.

- Negative kommentarer

Venninnene Frida Rød (17), Helene Hollevik (16) og Eline Garen (16) er ikke overrasket over at jenter er så kritiske til egne kropper. 

- Det er ikke rart, når TV og media fremstiller jenter så perfekt som de gjør. I musikkvideoer er jenter alltid lettkledde og slanke, mens guttene har klær på seg, sier de. Selv er det opptatte av utseendet, men opplever ikke slankepress.

- Jeg vet at veldig mange opplever kroppspress. Det er jenter som trener mye og alltid har negative kommentarer om seg selv, sier Hollevik.

- Jeg hører ofte tynne jenter klage over at de er for tykke, sier Rød. De tre tror kommentarer fra guttene også kan bidra til negativt selvbilde hos jentene. - De kan kommentere helt tilfeldige jenter på gaten. Om de er tykk, om de har fine former og pupper, om de har for lite eller for mye sminke. Det skal ikke være lett, sier de.

Pornofisering

Runi Børresen er ekspert på spiseforstyrrelser og forebygging ved Høyskolen i Buskerud. Hun mener en av årsakene til dårlig selvfølelse blant unge jenter er pornofisering av en hel generasjon. Det som for få år siden ble sett på som lett porno, er i dag normalt for jenter i tenårene.

- Mange strekker seg langt veldig langt og tøyer grensene for hva de ønsker å være med på. Glamourmodeller er blitt legitimt og det er nærmest et krav at alle skal ha et seksualliv – også ungdom tidlig i tenårene. Objektifiseringen av kroppen kan føre til at egenverdet og selvrespekten brytes ned, sier Børresen.

Vanskelig pubertet

Ifølge førstelektoren knytter jenter egenverdet sitt til kroppens form og størrelse i langt større grad enn gutter. Perioden mellom 16 og 18 år er spesielt vanskelig, da puberteten fører dem lenger bort fra det kvinnelige kroppsidealet.

- Guttene vokser seg inn i idealet. De blir høyere og sterkere, og legger på seg muskler. Jenter i puberteten legger på seg fett som fjerner dem fra idealet om å være smal og tynn, sier hun.

Ingen motkultur

Slanking og kroppsfiksering er likevel ikke forbeholdt tenåringsjenter. Mange foreldre er også svært opptatt av å holde seg slanke og veltrente. Hvis dette fokuset blir altoppslukende kan det påvirke i feil retning, mener Børresen.

- Voksne er fanget i den samme kulturen. I mindre grad enn tidligere danner de en motvekt til presset unge opplever utenfor hjemmet, sier hun.

Børresen anbefaler foreldre å være bevisste sin rolle og bygge opp selvfølelsen hos barna fra de er svært små.

- Det aller viktigste er at foreldre og andre voksne er bevisste på hvordan de omtaler sin egen og andres kropp. Hvis man f.eks. latterliggjør overvektige sender det et veldig sterkt signal til de unge, sier Børresen.

 

Oppgaver:

1. Hva vil du si er det viktigste i denne artikkelen?

2. Runi Børresen sier i artikkelen at kroppen har blitt objektifisert, hva vil det si? Hvilke konsekvenser får et slikt dualistisk kropssyn?

2. Hva må gjøres for å endre situasjonen som blir beskrevet i artikkelen?

When you walk alone

Jeg sitter på jobb, har masse jeg skulle hatt gjort men klarer ikke foreta meg noe. Arbeidsgleden og overskuddet som har båret meg frem de siste ukene er borte. I natt sov jeg lite og urolig. Jeg er trett, frustrert og oppriktig lei meg. Bilde av Gerrard som sklir virker å være limt til netthinnen, jeg blir ikke kvitt det, det rir meg som en mare, det hjemsøker meg og blir bare avløst av en ekstatisk Mourinho som slår som besatt på sitt hjerte av stein og skriker mot sine egne. Jeg har kone, barn og Jesus, det er mange ting som er viktigere enn fotball, skuffelsen, sinne, frustrasjonen, sorgen alt sitter der likefullt.

Sklir

Siden vi slo Fulham begynte et håp og spire inni meg, et håp om gull, et håp om oppreisning etter år med ydmykelser og nederlag. Denne troen på størrelse med et sennespsfrø har vokst seg til et tre som har strakt sine greiner utover Norge og hele verden, en skare av håpefulle har i løpet av våren fått troen på at det virkelig kan skje, i år. Håpet vårt har blitt legemliggjort gjennom vår trofaste leder det siste tiåret. Steven Gerrard har vært en åpenbaring i sin nye dype rolle på midtbanen. Derfra har han ledet sine disipler med kløkt, tålmodighet og dristighet. Han har vært som de gamle generaler som de store ledere fordi han har stått fremst i frontlinjen han har ledet med sitt eksempel. På sidelinjen har Brendan Rodgers gitt sine instruksjoner og oppmuntringer. Som en far har han gitt spillerne trygghet og frihet, de har sprudlet denne våren, fra den enkle lokale backen John Flanagan til superstjernen Suarez. De har gjort Rodgers ideer levende og satt sitt personlige stempel på en fotball jeg ikke har sett maken til i mitt liv som Liverpool supporter. De har gitt oss gleden tilbake «we had Heighway on the wing, we had dreams and song to sing» har blitt til presens og Sterling.

Believe

Transformasjonen har vært bemerkelsesverdig lite avhengig av penger. Foruten Mignolet og Sakho er laget det samme som karret seg til en syvendeplass ifjor, Alberto, Aspas og Moses har vært haleheng. Det har vært fortellingen om Askeladden som nedkjempet ikke ett men to kapitaltroll inntil igår.

Money

Allerede etter ett og ett halvt minutt kunne vi se konturene av kampforløpet. Mark Schwarzer,  Cæsar Azpilicueta og Ashley Cole tok seg fryktelig god tid. Chelsea klarte det ingen andre med unntak av Southampton har klart denne sesongen nemlig å motstå stormløpet. De brukte minutter på innkast og utspark, Liverpool klarte ikke drive opp tempoet, de fant ikke rytmen, de løp for hente ballen til Cole og Schwarzer som skulle sparke ut eller kaste inn. På sidelinjen stod en fornøyd Mourinho og betraktet klokka som nærmet seg halvtimen. Ute på gressmatten løp en tålmodig Mark Atkinson, han lot kynismen vinne, å bevisst hale ut tiden er regelbrudd, det er også brudd på fairplay, Atkinsons sanksjon var å vifte med klokka, resultatet ble tre minutter tillegg i først og fire på slutten av kampen.

Mark_atkinson

0-0 hadde vært et utmerket resultat for oss. Hele omgangen var Gerrard brilliant han vant baller og vendte spillet tålmodig og profesjonell. Et fatalt øyeblikk endrer alt, og Chelsea er foran, frustrasjonen og sinnet pulserer i hele kroppen mens Ba kneler foran sine egne fans. Gerrard henter ballen og marsjerer tappert mot midtsirkelen, jeg har lyst til å gråte, den største for meg som ikke fikk oppleve Dalglish, har nettopp pulverisert sin egen drøm. The Kop svarer med å hylle sin kaptein men det hjelper ikke, Gerrard går sønderknust i garderoben, lederen som oppildnet sine medspillere etter City kampen med en profeti han selv har gjort til skamme, det er fortvilende.

Gerrard

Andre omgang blir en ren lidelse der alle forutanelser blir bekreftet.En tydelig preget Gerrard prøver og prøver i andre omgang men skuddene går utenfor, blir blokkert eller plukket opp av en 41 år gammel australiener. Også den upressede headingen fra 9 meter går i klypene, det vil seg ikke.  Mourinhos menn forsvarer seg godt, de ligger konstant med 10 mann bak ballen, bare Ba jager litt lenger fremme. Liverpoolspillerne blir mer og mer frustrerte de går opp for dem hva som er i ferd med å skje. Ikke siden Inter på 60-tallet har vi sett en slik perfeksjonert kynisme. Matic, Cole og den nye tsjekkeren leverer ett forsvar spill som trolig gir Drillo en følelse av at noe tross alt må være hellig. For første gang denne sesongen møter Liverpool ett forsvar som for dem virker å være ugjennomtrengelig. Når sluttsignaler lyder går de duknakket i garderoben, mens ett tappert The Kop synger salmen som vi alle kan. You`ll never walk alone runger på stadion, nede på gressmatta går allikevel en mann som føler seg mutters alene, klapp på skulderen og oppmuntrende ord hjelper ikke denne ettermiddagen, Steven Gerrard er ensom midt i en folkemasse på 40 000 som elsker ham. Gerrard får erfare sannheten vi alle innerst inne kjenner, noen ganger går vi faktisk alene. Bilde skjærer i hjertet, eldstemann på snart sju skjønner at dette er trist, kona mi får også vondt av denne lokale helten som nesten vant prinsessen og halve kongeriket.

Inter

Etterpå blir det vanskelig å snakke, ungenes mas blir bare en vak tåke. Det er verre en Cantonas scoring i 96, det er verre enn Mersons i 91 og Cechs redning for to år siden. Å tape for Ferguson og Graham var grusomt men det var managere med verdier og noen prinsipper. Ferguson ville aldri tillatt sine spillere det Chelsea spillerne ble oppfordret til igår. Måten alt skjer på igår gjør tapet til det verste i min tid som Liverpoolsupporter. Det føles så urettferdig, det føles som om det destruktive tok kvelertak på det konstruktive som om mørket atter en gang kvalte lyset.

Cantona

På Barcelonas sesongbilletter kan man lese «velkommen til lidelsen», vi som har vært liverpoolsupportere en stund vet etterhvert hva dette innebærer. Brendan Rodgers og hans spillere har all grunn til å være stolte av det de har levert denne sesongen uansett hvordan det går i de neste kampene. For min del er imidlertid synet av en Vincent Kompany med Premier League trofeet hevet med vi noen fattige mål bak, nærmest uutholdelig. At Stevens Gerrards manglende fotfeste skulle bli avgjørende i et av de mest spennende drama i engelsk fotball er ikke annet enn utrolig bittert og trist. Idag sørger jeg over mannen som har gledet oss så mange ganger, jeg håper inderlig at du får din revansj!

Gerrard_2

Pappa har Jesus i lommen

Den eldste sønnen min Levi går annenhver onsdag på noe som heter Elna klubben. Elna klubben ble startet av nettopp Elna på Kåsen/Tu for snart førti år siden. Idag som en gang på 70-tallet tusler pjokker og småjenter til Tu skule for å møte Elna og etterhvert medhjelperne hennes. På Elna klubben fortelles det om Jesus og de synger sanger om Jesus. Noen av de mennesker som har bodd og bor på Tu møtte og møter Jesus første gang på Elna klubben.

Kåsen

 

Etter andakt og sang er det tid for lek og det ungene kaller for «laging». Hver gang blir ungene oppmuntret til å skape noe på egenhånd veiledet av voksne som har lang erfaring med å skape. De jobber med ulike materialer, papp, lim, filt, papir, pipestilker, tre, bomull og mye annet. Sluttproduktene er langt fra perfekte men ungene ser veldig fornøyde ut med det de har fått til. Kontrasten til skjermer er slående. Guttene er som regel ferdig først, de virker ikke å være så opptatt av detaljer. De synes tidlig at «det er godt nok». Når det er godt nok spiller de sjakk, et manuelt fotballspill eller andre brettspill.

Skaperglede

Skaperglede

 

Avslutningsvis arrangeres det en slags minibasar, der ungene kan vinne noe, dette kan være alt fra viskelær til små figurer, jeg vet ikke hvor Elna, tannlegene og doktorene kjøper disse tingene, men når de kobles sammen med belønning får de oppsiktsvekkende høy verdi for ungene. Utifra oppmøte i et ganske lite klasserom i en brakkebygning på Tu skule konkluderer jeg med at ungene koser seg her. Jeg har mange ganger blitt forbauset idet har jeg entret klasserommet, det er så rolig, så fredfullt mot formodning.

Igår syklet jeg og Elia, Levis lillebror på snart fem bortover mot Tu skule for å hente storebror. På veien treffer vi tre jenter som stolt viser frem det de har laget denne gangen. Det er en kurv med masse kunst på. I kurven ligger det bløt bomull og karsefrø. Alle som har gått på skole og har vært med i kristent barnearbeid har gjort dette noen ganger. Karsen som etterhvert spirer frem skal minne oss om livet, håpet sennepsfrøet som kan bli til et digert tre om du vil, for disse jentene er det første gangen, de skal forsøke å få noe til å gro. Frøene er avhengig av dem, de har fått et ansvar.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Vi treffer Levi på gangen utenfor klasserommet. «Se hva jeg har vunnet», sier Levi og smiler, han holder noe som ligner en pokal i hånden. «Få se» sier jeg og Elia i kor. Pokalen er noe som ligner en krystall med et bilde av Jesus inni. Jesus har gjeterstav og mange sauer rundt seg i den ene armen holder han en sau. Vi som har gått på søndagskole og guttelag vet instinktivt at sauen Jesus holder  hånden har gått seg bort men har blitt funnet igjen av gjeteren. «Den lyser i mørket», utbryter Levi. «Kom vi må skynde oss hjem og prøve». Jeg putter Jesuspokalen i lomma mens Levi kler på seg. «Har du husket på Jesus?» sier Levi idet vi går ut utgangsdøra.»Det kan du være sikker på» sier jeg. «Pappa har Jesus i lommen» sier Elia. «Og i hjertet» legger jeg til i et lyst øyeblikk. «Han er med overalt» sier en annen far som venter på datteren sin.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Har jeg Jesus i lommen? Spørsmålet kverner i hodet på vei hjemover. Hva er det som pleier å ligge i lommen min? Det er nøkler, penger, kredittkort og mobiltelefon. Dette er ting jeg trenger for å oppnå noe, det er midler. Jeg trenger nøkler for å komme inn, penger for å kjøpe det jeg trenger eller har lyst på, mobiltelefon for å ringe eller sende beskjeder. Har Jesus blitt redusert til et middel for å oppnå noe? Er Jesus en som skal fylle behov? Er Jesus et forsikringspapir jeg har i baklommen?

Lommer

En trenger klær for å ha lommer. Klær skiftes og tas av. Er det slik med Jesus også. Er han en vi har på oss ved passende anledninger og tar av oss når det blir for varmt ? Er det bare når det er kaldt og surt at jakken er god å ha?

Forskjellen mellom lommen og hjertet er stor. Mens lommen er et tomrom, er hjertet selve livskilden i menneskekroppen. Fra hjertet strømmer oksygenrikt blod til alle kroppens organer og muskler. Uten hjertet er vi fortapt. «Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Står det i åpenbaringsboken. «Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spør om han kan få komme inn, da svarer jeg ja det kan du gjerne….sang vi på barnelaget, på søndagskolen og på guttelaget. Det høres kanskje banalt ut, men det er sant. Jesus vil komme inn og bli ett med oss, han vil ikke være i lommen han ønsker et intimt fellesskap med deg og meg. Han vil være i sentrum, i hans fellesskap strømmer livet ut. Ordet har blitt kjød, «han er min brudgom jeg er hans brud».

Hjertet

Midt i den travle hverdagen, kan Gud tale til oss, jeg liker å kalle det drypp fra himmelen. Nå som før kan Gud bruke de minste og de som folk ikke holder for noe. Igår var det en femåring. «Pappa!» utbryter Elia idet vi parkerer syklene i boden. «Ja» svarer jeg. «Ligger hjertet i lommen?»

Himmelen

Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 953 andre følgere