Frokostklubben 3.0

Frokostklubben 3.0 har allerede holdt det gående en god stund nå og det er på høy tid med en oppdatering. Forventningene foran årets sesong har som vanlig vært høye men har så langt blitt innfridd med god margin. Været har vært aldeles upåklagelig og vi har virkelig fått merket den globale oppvarmingen på kroppen, dette må være framsiden på medaljen. Vi har vært en solid gjeng fra dag 1. Grunnfjellet består av Tu folk men også folk fra andre steder på Bryne har blitt med, det synes vi er veldig gøy, noen dager har helt nye dukket opp noe som er enda gøyere. Den første fasen av frokostklubben har vært noe oppstykket ettersom vi reiste på ferie og består derfor av to bolker. Til tross for noe svakere kontinuitet enn ved foregående sesonger synes vi ikke dette har gått ut over kvaliteten. Foruten en tur til Hardanger i slutten av juli kommer forkostklubben 3.0 til å gå sin gang gjennom hele sommeren. Vi voksne har merket at igangsetting og læring av leker og konkurranser ikke har vært fånyttes, mange av de litt eldre barna har etter min mening blitt veldig flinke til å ta initiativ og organisere. Ekstra kjekt er det å se at barna ser muligheter i miljøet og lager leker og konkurranser selv, kreativitet er en grunnpilar i frokostklubbens verdisett.

Klatring og løping i sandskråninger.

Klatring og løping i sandskråninger.

Mandag 23.6 var premiere dag. Vi tenkte litt «safety first» og satte kursen mot Øksnevad skogen. Vi ble en god gjeng og ungene koste seg i tauene ved gapahuken. Vi voksne satt inne i gapahuken og snakket over rykende varm kaffi. Diskusjonen nådde sitt høydepunkt ta temaet var kjønnsrollemønster og oppgaver knyttet til dette. Etter en stund lekte vi boksen av, her var engasjementet på topp både blant store og små.

IMG_9336

1,2,3 hopp!

1,2,3 hopp!

Dagen etter gikk turen til ærverdige Tinghaug. Da vi endelig nådde toppen var det deilig med frokost og påfyll av væske. Etter frokost utforsket vi tyskerbunkeren og nøt utsikten over verdens beste by, før vi bestemte oss for å gå videre til Krosshaug. Undertegnede uttrykket skepsis til å krysse et beiteområdet med en masse kviger og kyr, men Marianne og Liv Anny var klokkeklare på at skepsisen var ubegrunnet. Etter en kort diskusjon ruslet vi over jordet. Litt anspent gikk jeg med raske skritt med blikket festet mot korset. Det viste seg at damene hadde hatt rett selv om baktroppen nok opplevde kyrne som vel innpåslitne. Ved Krosshaug leste vi litt og fortalte litt før vi snudde og gikk tilbake igjen. Etter å ha kommet velberget over på andre siden slappet vi av i solen og diskuterte lærerstreiken, alle var enige om at lærere er noen supre mennesker som fortjener høyere lønn og som absolutt har gjort seg fortjent til litt avspasering. Det ble også konkludert med at privat sektor ikke når offentlig sektor til anklene. Når alle konklusjonene var på plass ruslet vi fornøyde hjemover.

IMG_9351

Godt fellesskap

I tyskernes solide byggverk

I tyskernes solide byggverk

På den smale vei med korset i siktet.

På den smale vei med korset i siktet.

Dag 3 ble litt av en dag i frokostklubben for nå kom sommerværet for fullt. En hel bøling kjørte kolonne til Gruda med badetøy i bagasjerommene. Det er noe fint med Gruda. Gruda ligger sentralt men allikevel så skjermet. Når en kjører inn mot Gruda og ser gårdene og de velstelte hagene så er det som om freden senker seg i bilen, vi har valgt å kalle denne freden for «Grudafreden». På Gruda råder det enkle livet,man lever av jorda, det er stille og kyr og hester beiter på de grønne slettene, selv om ufreden er rett rundt hjørnet er det som om materilaisme, pengejag, helsehysteri og statusjag ikke eksisterer her.

Grudafreden

Grudafreden

Vi valgte å gå rundt Grudavannet før vi slo oss ned på en liten sandstrand rett i vannkanten. Etter frokost hoppet vi i det som må karakteriseres som «drav»skittent vann. Etter utallige hopp fra flytebrygga måtte vi under håndkleet. Da vi hadde fått tilbake varmen var det klart for Grudaløpet, første mann rundt vannet. Det ble en durabelig batalje der innsatsen og ståpåviljen gjorde inntrykk på en kroppsøvingslærer. Etter løpet hadde ungene fått blod på tann så vi fortsatte med sprint, nå ville også de voksne være med. Dagens høydepunkt var duellen mellom Miriam McNicol og Kjetil Wetteland, begge tok ut alt men Wetteland viste at de gamle fortsatt er eldst. Etter at ungene hadde sprintet fra seg forsvant de inn i skogen der de fant et gammelt sandtak, her fantes nye muligheter. Vi voksne slappet av i solen og var glade over å være til.

Fryd og glede

Fryd og glede

Vi fikk mersmak på bading og tok derfor turen til Borestranda dagen etter. I fantastiske omgivelser nøt vi frokosten vår før de ivrigste sprang og hoppet i bølgene. Etter at de hadde fått varmen, rigget lærer Olsen opp et fotballmål og en ny VM kamp var igang. Full innsats, taklinger, skudd og driblinger det var nesten som å være på Cobacabana. Etter fotballkampen løp barna i sandskråningene før det slo seg til ro med å bygge sandborger med vollgraver. De aller minste puslet med spann og spade. Vi voksne koste oss på teppene mens gårsdagens VM kamp ble analysert.

IMG_9429

 

Frokost ute er digg!

Frokost ute er digg!

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

1 juli satte vi kursen mot Melsvatnet nok en gang i godt sommervær. Etter en god tur satte vi oss ned og spiste frokost før ungene fikk av seg klærne i en fart. Noen av guttene insisterte på at vannet var glovarmt. Etter bading var det duket for steinkasting. Konseptet går ut på at steinen skal kastes inn i en pyramide som er tegnet i grusen, jo høyere en kaster i pyramiden ut å havne utenfor jo mer poeng får man. Også her var innsatsen og ikke minst konsentrasjonene upåklagelig. Etter en lang seanse med presisjonskasting begynte vi å traske hjemover.

One happy family

One happy family

Konsentrasjon

Konsentrasjon

IMG_9485

Neste dag tok vi turen til Refsnesstranda men denne gangen hadde meterologene bommet relativt grovt. I frisk bris og 12 grader ble det kaldt i shortsen. Løsningen ble friidrettsstevne umiddelbart etter frokost, det skal også nevnes at noen faktisk rakk og bade i mellomtiden. Vi ble vitner til flere interessante øvelser, sprint, langløp, bakkeløp, stafett og lengde. Barna løp og hoppet mens vi voksne heiet, målte og motiverte. Resultatet ble mange flotte prestasjoner og trøtte bein.

De minste i livden

De minste i livden

Mike Powell i farta!

Mike Powell i farta!

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Etter en kort pause delte vi inn i to lag og spilte fotball, Brasil vant til slutt den jevne bataljen mot Argentina med 3-2 etter to scoringer av Neymar og en av Oscar, mens Messi og De Maria scoret for Argentina. Etter kamplsutt gikk vi nokså utslitte mot bilene. Etter lunch reiste vi på ferie og ble borte til 13.7, i denne perioden ble det tatt initiativ til frokostklubb i Kleppelunden, rapportene konkluderte med at familien Sandsmark hadde hatt det kjempefint.

Neymar og Oscar

Neymar og Oscar

Mandag 14.7 startet vi på igjen, denne gangen gikk turen til Orrestranda. VM finalen hadde satt spor hos familien Mong, både Kaleb og Levi sov da Corollaen putret ut av gårdsrommet. På Orrestranda koste vi oss med god frokost før morgenbadet. Etter badingen ble det løping i sandskråninger og fotball for de eldste mens de yngste koste seg med spann og spader. Vi voksne drøste, jeg ble oppdatert på det svenske skattesystemet, morfinens virkninger og mye mer. Da det begynte å dryppe lett fra himmelen ruslet vi mot bilene fulle av sand.

Badeløver

Badeløver

Ett klassisk frokostklubb syn

Ett klassisk frokostklubb syn

Med krysset i blikket!

Med krysset i blikket!

Idag regnet det da vi stod opp og flere i Mong familien fryktet at det «bare» ble oss idag. Vi tok grundig feil, 8 biler parkerte ved Njåskogen. 1 av bilene hadde vi ikke sett før noe som var ekstra hyggelig. Da jeg etter en kort introduksjonssamtale kunne konstatere at fruen i familien hadde 50 NM gull, steg stemningen enda noen hakk. Etter ca 0,7 km gange tok vi inn i skogen. Det første som skjedde var at vi oppdaget en padde som flere av barna ville holde i hendene. Heldigvis hadde vi med oss journalist og redaktør Øyvind Sandsmark som straks advarte mot den norske padden som hadde ryggen full av giftige kjertler, padden kom seg raskt i sikkerhet.

IMG_9698

Etter frokost lekte vi gjemmeleken og 1,2,3 rødt lys før vi satte punktum med konglekasting. På vei hjemover konkluderte vi med at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær.

Dagens mester

Dagens mester

 

IMG_9708

Vi for vår del har storkost oss til nå og synes at det er kjempestas at så mange vil være med oss på tur. Vi håper godværet fortsetter og gleder oss til nye frokostklubb øyeblikk!

Hva skal vi med Syden....

Hva skal vi med Syden….

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Oppgave Idrett og samfunn 2ifb, Kropp, makt og press.

Les denne artikkelen som er hentet fra Bergens Tidende og som ble publisert i 2011.

Unge jenter sliter med livskvaliteten

Tenåringsjenter har så store kroppslige komplekser at det går ut over livskvaliteten.

- Jenter har et mer negativt kroppsbilde enn gutter. De er mindre fornøyde med seg selv, sier forsker Kristin Haraldstad.

Hun har undersøkt helserelatert livskvalitet og smerter hos barn og unge i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Haraldstad fant markant forskjell i opplevd livskvalitet mellom gutter og jenter. Livskvaliteten var lavest hos ungdom mellom 16 og 18 år.

BMI ikke avgjørende

Undersøkelsene ble gjennomført på 20 skoler på Østlandet, der elever mellom åtte og 18 år deltok. Elevene ble blant annet spurt om fysiske og psykiske plager, selvbilde og trivsel på skolen og hjemme. Langvarige smerter, mobbing og et negativt kroppsbilde påvirket barn og unges livskvalitet. Negativt kroppsbilde forklarte mest av variasjonen i opplevd livskvalitet.

Studien viste ingen sammenheng mellom BMI og livskvalitet.

- Du kan ha et dårlig kroppsbilde selv om du er slank. Det er din egen opplevelse av deg selv som har noe å si, sier Haraldstad.

Videre fant hun at jenter oftere enn gutter opplever å ha langvarige smerter.

- Flere jenter har vondt i hode, mage og rygg, sier Haraldstad.

- Negative kommentarer

Venninnene Frida Rød (17), Helene Hollevik (16) og Eline Garen (16) er ikke overrasket over at jenter er så kritiske til egne kropper. 

- Det er ikke rart, når TV og media fremstiller jenter så perfekt som de gjør. I musikkvideoer er jenter alltid lettkledde og slanke, mens guttene har klær på seg, sier de. Selv er det opptatte av utseendet, men opplever ikke slankepress.

- Jeg vet at veldig mange opplever kroppspress. Det er jenter som trener mye og alltid har negative kommentarer om seg selv, sier Hollevik.

- Jeg hører ofte tynne jenter klage over at de er for tykke, sier Rød. De tre tror kommentarer fra guttene også kan bidra til negativt selvbilde hos jentene. - De kan kommentere helt tilfeldige jenter på gaten. Om de er tykk, om de har fine former og pupper, om de har for lite eller for mye sminke. Det skal ikke være lett, sier de.

Pornofisering

Runi Børresen er ekspert på spiseforstyrrelser og forebygging ved Høyskolen i Buskerud. Hun mener en av årsakene til dårlig selvfølelse blant unge jenter er pornofisering av en hel generasjon. Det som for få år siden ble sett på som lett porno, er i dag normalt for jenter i tenårene.

- Mange strekker seg langt veldig langt og tøyer grensene for hva de ønsker å være med på. Glamourmodeller er blitt legitimt og det er nærmest et krav at alle skal ha et seksualliv – også ungdom tidlig i tenårene. Objektifiseringen av kroppen kan føre til at egenverdet og selvrespekten brytes ned, sier Børresen.

Vanskelig pubertet

Ifølge førstelektoren knytter jenter egenverdet sitt til kroppens form og størrelse i langt større grad enn gutter. Perioden mellom 16 og 18 år er spesielt vanskelig, da puberteten fører dem lenger bort fra det kvinnelige kroppsidealet.

- Guttene vokser seg inn i idealet. De blir høyere og sterkere, og legger på seg muskler. Jenter i puberteten legger på seg fett som fjerner dem fra idealet om å være smal og tynn, sier hun.

Ingen motkultur

Slanking og kroppsfiksering er likevel ikke forbeholdt tenåringsjenter. Mange foreldre er også svært opptatt av å holde seg slanke og veltrente. Hvis dette fokuset blir altoppslukende kan det påvirke i feil retning, mener Børresen.

- Voksne er fanget i den samme kulturen. I mindre grad enn tidligere danner de en motvekt til presset unge opplever utenfor hjemmet, sier hun.

Børresen anbefaler foreldre å være bevisste sin rolle og bygge opp selvfølelsen hos barna fra de er svært små.

- Det aller viktigste er at foreldre og andre voksne er bevisste på hvordan de omtaler sin egen og andres kropp. Hvis man f.eks. latterliggjør overvektige sender det et veldig sterkt signal til de unge, sier Børresen.

 

Oppgaver:

1. Hva vil du si er det viktigste i denne artikkelen?

2. Runi Børresen sier i artikkelen at kroppen har blitt objektifisert, hva vil det si? Hvilke konsekvenser får et slikt dualistisk kropssyn?

2. Hva må gjøres for å endre situasjonen som blir beskrevet i artikkelen?

When you walk alone

Jeg sitter på jobb, har masse jeg skulle hatt gjort men klarer ikke foreta meg noe. Arbeidsgleden og overskuddet som har båret meg frem de siste ukene er borte. I natt sov jeg lite og urolig. Jeg er trett, frustrert og oppriktig lei meg. Bilde av Gerrard som sklir virker å være limt til netthinnen, jeg blir ikke kvitt det, det rir meg som en mare, det hjemsøker meg og blir bare avløst av en ekstatisk Mourinho som slår som besatt på sitt hjerte av stein og skriker mot sine egne. Jeg har kone, barn og Jesus, det er mange ting som er viktigere enn fotball, skuffelsen, sinne, frustrasjonen, sorgen alt sitter der likefullt.

Sklir

Siden vi slo Fulham begynte et håp og spire inni meg, et håp om gull, et håp om oppreisning etter år med ydmykelser og nederlag. Denne troen på størrelse med et sennespsfrø har vokst seg til et tre som har strakt sine greiner utover Norge og hele verden, en skare av håpefulle har i løpet av våren fått troen på at det virkelig kan skje, i år. Håpet vårt har blitt legemliggjort gjennom vår trofaste leder det siste tiåret. Steven Gerrard har vært en åpenbaring i sin nye dype rolle på midtbanen. Derfra har han ledet sine disipler med kløkt, tålmodighet og dristighet. Han har vært som de gamle generaler som de store ledere fordi han har stått fremst i frontlinjen han har ledet med sitt eksempel. På sidelinjen har Brendan Rodgers gitt sine instruksjoner og oppmuntringer. Som en far har han gitt spillerne trygghet og frihet, de har sprudlet denne våren, fra den enkle lokale backen John Flanagan til superstjernen Suarez. De har gjort Rodgers ideer levende og satt sitt personlige stempel på en fotball jeg ikke har sett maken til i mitt liv som Liverpool supporter. De har gitt oss gleden tilbake «we had Heighway on the wing, we had dreams and song to sing» har blitt til presens og Sterling.

Believe

Transformasjonen har vært bemerkelsesverdig lite avhengig av penger. Foruten Mignolet og Sakho er laget det samme som karret seg til en syvendeplass ifjor, Alberto, Aspas og Moses har vært haleheng. Det har vært fortellingen om Askeladden som nedkjempet ikke ett men to kapitaltroll inntil igår.

Money

Allerede etter ett og ett halvt minutt kunne vi se konturene av kampforløpet. Mark Schwarzer,  Cæsar Azpilicueta og Ashley Cole tok seg fryktelig god tid. Chelsea klarte det ingen andre med unntak av Southampton har klart denne sesongen nemlig å motstå stormløpet. De brukte minutter på innkast og utspark, Liverpool klarte ikke drive opp tempoet, de fant ikke rytmen, de løp for hente ballen til Cole og Schwarzer som skulle sparke ut eller kaste inn. På sidelinjen stod en fornøyd Mourinho og betraktet klokka som nærmet seg halvtimen. Ute på gressmatten løp en tålmodig Mark Atkinson, han lot kynismen vinne, å bevisst hale ut tiden er regelbrudd, det er også brudd på fairplay, Atkinsons sanksjon var å vifte med klokka, resultatet ble tre minutter tillegg i først og fire på slutten av kampen.

Mark_atkinson

0-0 hadde vært et utmerket resultat for oss. Hele omgangen var Gerrard brilliant han vant baller og vendte spillet tålmodig og profesjonell. Et fatalt øyeblikk endrer alt, og Chelsea er foran, frustrasjonen og sinnet pulserer i hele kroppen mens Ba kneler foran sine egne fans. Gerrard henter ballen og marsjerer tappert mot midtsirkelen, jeg har lyst til å gråte, den største for meg som ikke fikk oppleve Dalglish, har nettopp pulverisert sin egen drøm. The Kop svarer med å hylle sin kaptein men det hjelper ikke, Gerrard går sønderknust i garderoben, lederen som oppildnet sine medspillere etter City kampen med en profeti han selv har gjort til skamme, det er fortvilende.

Gerrard

Andre omgang blir en ren lidelse der alle forutanelser blir bekreftet.En tydelig preget Gerrard prøver og prøver i andre omgang men skuddene går utenfor, blir blokkert eller plukket opp av en 41 år gammel australiener. Også den upressede headingen fra 9 meter går i klypene, det vil seg ikke.  Mourinhos menn forsvarer seg godt, de ligger konstant med 10 mann bak ballen, bare Ba jager litt lenger fremme. Liverpoolspillerne blir mer og mer frustrerte de går opp for dem hva som er i ferd med å skje. Ikke siden Inter på 60-tallet har vi sett en slik perfeksjonert kynisme. Matic, Cole og den nye tsjekkeren leverer ett forsvar spill som trolig gir Drillo en følelse av at noe tross alt må være hellig. For første gang denne sesongen møter Liverpool ett forsvar som for dem virker å være ugjennomtrengelig. Når sluttsignaler lyder går de duknakket i garderoben, mens ett tappert The Kop synger salmen som vi alle kan. You`ll never walk alone runger på stadion, nede på gressmatta går allikevel en mann som føler seg mutters alene, klapp på skulderen og oppmuntrende ord hjelper ikke denne ettermiddagen, Steven Gerrard er ensom midt i en folkemasse på 40 000 som elsker ham. Gerrard får erfare sannheten vi alle innerst inne kjenner, noen ganger går vi faktisk alene. Bilde skjærer i hjertet, eldstemann på snart sju skjønner at dette er trist, kona mi får også vondt av denne lokale helten som nesten vant prinsessen og halve kongeriket.

Inter

Etterpå blir det vanskelig å snakke, ungenes mas blir bare en vak tåke. Det er verre en Cantonas scoring i 96, det er verre enn Mersons i 91 og Cechs redning for to år siden. Å tape for Ferguson og Graham var grusomt men det var managere med verdier og noen prinsipper. Ferguson ville aldri tillatt sine spillere det Chelsea spillerne ble oppfordret til igår. Måten alt skjer på igår gjør tapet til det verste i min tid som Liverpoolsupporter. Det føles så urettferdig, det føles som om det destruktive tok kvelertak på det konstruktive som om mørket atter en gang kvalte lyset.

Cantona

På Barcelonas sesongbilletter kan man lese «velkommen til lidelsen», vi som har vært liverpoolsupportere en stund vet etterhvert hva dette innebærer. Brendan Rodgers og hans spillere har all grunn til å være stolte av det de har levert denne sesongen uansett hvordan det går i de neste kampene. For min del er imidlertid synet av en Vincent Kompany med Premier League trofeet hevet med vi noen fattige mål bak, nærmest uutholdelig. At Stevens Gerrards manglende fotfeste skulle bli avgjørende i et av de mest spennende drama i engelsk fotball er ikke annet enn utrolig bittert og trist. Idag sørger jeg over mannen som har gledet oss så mange ganger, jeg håper inderlig at du får din revansj!

Gerrard_2

Pappa har Jesus i lommen

Den eldste sønnen min Levi går annenhver onsdag på noe som heter Elna klubben. Elna klubben ble startet av nettopp Elna på Kåsen/Tu for snart førti år siden. Idag som en gang på 70-tallet tusler pjokker og småjenter til Tu skule for å møte Elna og etterhvert medhjelperne hennes. På Elna klubben fortelles det om Jesus og de synger sanger om Jesus. Noen av de mennesker som har bodd og bor på Tu møtte og møter Jesus første gang på Elna klubben.

Kåsen

 

Etter andakt og sang er det tid for lek og det ungene kaller for «laging». Hver gang blir ungene oppmuntret til å skape noe på egenhånd veiledet av voksne som har lang erfaring med å skape. De jobber med ulike materialer, papp, lim, filt, papir, pipestilker, tre, bomull og mye annet. Sluttproduktene er langt fra perfekte men ungene ser veldig fornøyde ut med det de har fått til. Kontrasten til skjermer er slående. Guttene er som regel ferdig først, de virker ikke å være så opptatt av detaljer. De synes tidlig at «det er godt nok». Når det er godt nok spiller de sjakk, et manuelt fotballspill eller andre brettspill.

Skaperglede

Skaperglede

 

Avslutningsvis arrangeres det en slags minibasar, der ungene kan vinne noe, dette kan være alt fra viskelær til små figurer, jeg vet ikke hvor Elna, tannlegene og doktorene kjøper disse tingene, men når de kobles sammen med belønning får de oppsiktsvekkende høy verdi for ungene. Utifra oppmøte i et ganske lite klasserom i en brakkebygning på Tu skule konkluderer jeg med at ungene koser seg her. Jeg har mange ganger blitt forbauset idet har jeg entret klasserommet, det er så rolig, så fredfullt mot formodning.

Igår syklet jeg og Elia, Levis lillebror på snart fem bortover mot Tu skule for å hente storebror. På veien treffer vi tre jenter som stolt viser frem det de har laget denne gangen. Det er en kurv med masse kunst på. I kurven ligger det bløt bomull og karsefrø. Alle som har gått på skole og har vært med i kristent barnearbeid har gjort dette noen ganger. Karsen som etterhvert spirer frem skal minne oss om livet, håpet sennepsfrøet som kan bli til et digert tre om du vil, for disse jentene er det første gangen, de skal forsøke å få noe til å gro. Frøene er avhengig av dem, de har fått et ansvar.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Vi treffer Levi på gangen utenfor klasserommet. «Se hva jeg har vunnet», sier Levi og smiler, han holder noe som ligner en pokal i hånden. «Få se» sier jeg og Elia i kor. Pokalen er noe som ligner en krystall med et bilde av Jesus inni. Jesus har gjeterstav og mange sauer rundt seg i den ene armen holder han en sau. Vi som har gått på søndagskole og guttelag vet instinktivt at sauen Jesus holder  hånden har gått seg bort men har blitt funnet igjen av gjeteren. «Den lyser i mørket», utbryter Levi. «Kom vi må skynde oss hjem og prøve». Jeg putter Jesuspokalen i lomma mens Levi kler på seg. «Har du husket på Jesus?» sier Levi idet vi går ut utgangsdøra.»Det kan du være sikker på» sier jeg. «Pappa har Jesus i lommen» sier Elia. «Og i hjertet» legger jeg til i et lyst øyeblikk. «Han er med overalt» sier en annen far som venter på datteren sin.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Har jeg Jesus i lommen? Spørsmålet kverner i hodet på vei hjemover. Hva er det som pleier å ligge i lommen min? Det er nøkler, penger, kredittkort og mobiltelefon. Dette er ting jeg trenger for å oppnå noe, det er midler. Jeg trenger nøkler for å komme inn, penger for å kjøpe det jeg trenger eller har lyst på, mobiltelefon for å ringe eller sende beskjeder. Har Jesus blitt redusert til et middel for å oppnå noe? Er Jesus en som skal fylle behov? Er Jesus et forsikringspapir jeg har i baklommen?

Lommer

En trenger klær for å ha lommer. Klær skiftes og tas av. Er det slik med Jesus også. Er han en vi har på oss ved passende anledninger og tar av oss når det blir for varmt ? Er det bare når det er kaldt og surt at jakken er god å ha?

Forskjellen mellom lommen og hjertet er stor. Mens lommen er et tomrom, er hjertet selve livskilden i menneskekroppen. Fra hjertet strømmer oksygenrikt blod til alle kroppens organer og muskler. Uten hjertet er vi fortapt. «Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Står det i åpenbaringsboken. «Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spør om han kan få komme inn, da svarer jeg ja det kan du gjerne….sang vi på barnelaget, på søndagskolen og på guttelaget. Det høres kanskje banalt ut, men det er sant. Jesus vil komme inn og bli ett med oss, han vil ikke være i lommen han ønsker et intimt fellesskap med deg og meg. Han vil være i sentrum, i hans fellesskap strømmer livet ut. Ordet har blitt kjød, «han er min brudgom jeg er hans brud».

Hjertet

Midt i den travle hverdagen, kan Gud tale til oss, jeg liker å kalle det drypp fra himmelen. Nå som før kan Gud bruke de minste og de som folk ikke holder for noe. Igår var det en femåring. «Pappa!» utbryter Elia idet vi parkerer syklene i boden. «Ja» svarer jeg. «Ligger hjertet i lommen?»

Himmelen

Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Silo og saft, tru og misjon.

En av mine spillelister på Spotify inneholder bare sanger laget av noen lokale helter fra Hå som treffende nok kaller seg for Silo og saft. De fleste på Jæren forbinder nok Silo og saft med fest og rølp, det er ikke utenkelig at også bandmedlemmene har bidratt til det utbredte inntrykket. Selv har jeg aldri vært på konserter jeg har bare hørt materialet via høyttalere. Personlig mener jeg at Silo og safts innpakning og presentasjonsform slik den foreligger idag kaster et tåkete slør over innholdet.

Primitive rølper, eller lyriske samtidsskildrere, ettertiden vil vise oss...

Primitive rølper, eller lyriske samtidsskildrere, ettertiden vil vise oss…

Jeg kan si mye og mangt om det jeg har hørt men mitt hovedanliggende er at det i tekstene til Silo og saft finnes karakterer og tema som sier en del om det området vi bor i. Noen av Silo og safts linjer synes jeg virkelig tar deler av den jærske kulturen på kornet. At stemmene, overgangene og den instrumentale delen til tider muligens er under middels tar ikke bort sjarmen, humoren og ikke minst brodden i bandets tekster. Hvem har ikke en nabo som Finn? Finnes det ikke en Albrett både på Undheim og på Kåsen? Hvem er det som ikke av og til føler at de lever et «møkka kjedelig A4 liv»? Nå har aldri jeg kjøpt øl, men jeg synes jeg kan kjenne blikkene fra kafeen om jeg hadde gjort det. Hvem kjenner ikke på aversjonen mot byassen i pappas sølvgråe «BMW med lause bær og hvite Lacoste sko»? Ikke så rent få har også en bråte med tomme sjampoflasker i dusjen og kan betrakte kroppshårene i sluket. Silo og saft gjør som en annen favoritt fra «Haua» de skriver om situasjoner og holdninger som mange mennesker gjenkjenner. Som du nok allerede har forstått er det mange sanger og strofer jeg godt kunne tenke meg å si noe om.

Idag var det shampoo i 4 av seks ikke hverdagskost

Idag var det shampoo i 4 av seks ikke hverdagskost

Istedet for å si noe om mange sanger vil jeg i dette innlegget ta for meg en sang som jeg synes er spesielt interessant ettersom den beskriver en krets og en kultur jeg selv er en del av, tittelen på denne sangen er «Tru». I sangen «Tru» synger Silo og saft om det lokale misjonshus.

Kanskje er det dette nemlig det gamle Varhaug misjonshus Silo & saft har i tankene når de synger om "det kvida hus".

Kanskje er det dette nemlig det gamle Varhaug misjonshus Silo & saft har i tankene når de synger om «det kvida hus».

 

Jæren er en del av det svarte bibelbelte og tro og kristendom har preget området i hvert fall de 500 siste årene vil jeg påstå. De aller fleste på Jæren må forholde seg til den kristne troen på en eller annen måte. Det er ingen hemmelighet at Phillip Jacob Speners Pia Desideria fikk ett bredt nedslagsfelt her på bondelandet. Pietismen som egentlig var et utrykk for en inderlig lengsel etter en personlig guds relasjon i kontrast til den konvensjonelle masse/statskristendommen fikk mange merkelige og også uheldige uttryksformer her på jæren. Som en lekmann og pietist synes jeg det er utfordrende og interessant og lytte til vanlige jærske mannfolk sine refleksjoner rundt tro og bedehus. I denne sangen som i mange andre peker håbuene etter min mening på en del ting som er beskrivende for den sterke splittelsen mellom «de på bedehuset og de utenfor» som har og fortsatt står sterkt på jæren.

I boka Fred tegner Arne Garborg et dystert bilde av en pietistisk "heim" på Jæren

I boka Fred tegner Arne Garborg et dystert bilde av en pietistisk «heim» på Jæren

Allerede i andre strofe synger Silo og saft på jærsk selvfølgelig: «Du meina de e synd å drikke øl, men du bør helle tenka på deg sjøl». Omgangen med alkohol er kanskje det tydeligste ytre skillet mellom det som foregår på bedehuset og det som skjer på samfunnshuset eller idrettshuset. Å tukle med øl og vin har mange steder vært som å tukle med selve djevelen. Å bli sett med en ølflaske var et synlig eksempel på at man var utenfor. Å gå på fest var det samme som om man hadde tatt et valg, et valg som innebefattet at man hadde valgt «verden» fremfor Guds rike.

Fra næring til styggedom. I tidligere tider var flere gårder på Jæren pliktet til å brygge øl. Noen hundreår senere hadde ting endret seg radikalt.

Fra næring til styggedom. I tidligere tider var flere gårder på Jæren pliktet til å brygge øl. Noen hundreår senere hadde ting endret seg radikalt.

 

De store sosiale problemene alkoholen forårsaket på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen på 1900 tallet gjorde nok sitt til at den innbitte kampen mot djevelens munnvann ble lang og hard. Avholdsbevegelsen bestod av en mektig allianse av arbeidere og lekmenn, de kunne være uenige om mye men kampen mot kong alkohol forenet dem. Selv mener jeg at rus fremdeles representerer er av vårt alvorligste samfunnsproblem men noen ganger undres jeg over måten vi avholdsfolk har gått frem på. Ofte tror jeg vår motstand har blitt formidlet fra vår høye hest. Ikke rart mange har kjent seg fordømt. Det er ikke rart at den gemene hop ber oss om å tenke litt på oss selv.

Den norske totalavholdsforening var i 20-årene norges største organisasjon.

Den norske totalavholdsforening var i 20-årene norges største organisasjon.

Alkoholen har vært en merkesak for bedehusbevegelsen, vi skal være lys og salt vi må ikke være som verden har det blitt sagt. Idag skulle jeg ønske at det var andre trekk ved vår bevegelse som uttrykte annerledeshet sterkere, i mine øyne er det et paradoks at den kristne bevegelse som skal være ett varmt gjenskinn av Jesus først og fremst har skilt seg ut gjennom sitt rungende nei til alkohol.

Hvordan være en god Jesus-ambassadør?

Hvordan være en god Jesus-ambassadør?

Det er ingen tvil om at frykten for alkoholen og stygt snakk har bidratt til å etablere ett skille mellom idrett og kristendom. Mens man i England snakket om muscular christianity advarte mange mot den farlige idretten på jæren. Mange på jæren har blitt nektet å gå på fotballtrening, det er ingen tvil om at dette har skapt sår og bitterhet. Alkohol har skapt avstander og har etter min mening bidratt til opprettholdelse av to leirer. Bedehusbevegelsen har etterhvert blitt mer og mer isolert på andre siden av gjerdet. I dette perspektivet mener jeg at Silo og saft setning rommer en hel masse og setter både følelser og refleksjon i beredskap.

Har vi muret oss inne?

Har vi muret oss inne?

«For du går i det kvida hus, det lokala misjonshus, der he de penga å tru, d æ for seint å snu», utgjør refrenget i sangen. Selv får jeg positive assosiasjoner når jeg kjører forbi eller er inni et av de mange som regel hvite bedehusene langs jæren. Det er noe trygt over det. En kjenner kaffilukta, en håndfull stoler under en liten avsats med en talerstol vendt mot stolene, et stort maleri som regel av Jesus henger på veggen. I det bedehuset jeg vokste opp troner et digert maleri av Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen, når jeg lukker øynene kan jeg se det klart foran meg. Bedehusene rommer minner, minner om åresalg og bugnende fruktkurver, minner om Berentsen brus med sugerør gjennom ett hull i korken på juletrefester. Vennlige mennesket, de samme sangene, rutinene.

På fester i bedeuset fikk jeg smake mat som vi ikke hadde hjemme. Hvor ble det forresten av aspikken?

På fester i bedeuset fikk jeg smake mat som vi ikke hadde hjemme. Hvor ble det forresten av aspikken?

 

Jeg har for lengst innsett at langt fra alle deler mine assosiasjoner. For mange er det lokala misjonshus et sted for de som får det til, for de som mestrer familieliv og økonomi for de som har fast inntekt og er friske. For en utenforstående har jeg ingen problemer med å forstå at misjonshuset fremstår som en institusjon som bryter med sitt formål. Hvor er de trette, de syke, de fattige, de motløse som Jesus snakker om? Kanskje noen av dem snudde da de så bilparken på parkeringsplassen.

Silo_og_saft_7

 

Hvorfor har misjonshuset bare blitt en sted for «de som har tru». Skulle ikke bedehuset også være en plass der mennesker skulle få komme til tru? Silo og safts refreng skyter mot meg som en pil, den utfordrer meg. Vi ønsker at bedehuset eller misjonshuset skal være ett åpent rom, et rom for alle enten du heter Ali eller Per. Her skal det være plass for en som ikke tror, her skal det være plass for en enslig mor og en arbeidsledig ungkar med psykiske problemer. Vi er stolte over våre flotte leirsteder og våre resultat på julemesser men vår primære oppgave er ikke å samle inn penger til misjon men å drive misjon.

Kanskje har noen av medlemmene i Silo & saft vært på leir her.

Holmavatn

Starten på det andre verset begynner med: «He du haurt at atte han he meldt seg ud? Då får an ikkje koma te Gud». «Hør hvor det stormer der ute, her inne er ferdfullt og tyst» lyder en god gammel slager på bedehuset. Enten er du innenfor eller så er du utenfor, dette er jo når alt kommer til alt kristendommens brutale sannhet. Ofte tror jeg det å være innenfor har vært definert som å gå på dette rette bedehus eller være med i den rette misjonen. Det å ikke gå på andre misjoner sine basarer og møter og å sukke nedstemt over brødre eller søstre som ikke er tilstede på «mødeveker» er fenomen vi kjenner til innenfor bedehuskulturen. En bevegelse med utspring fra Luthers teologi og hans oppgjør med loviskhet har på mange måter havnet inn i mange av de samme mønstre. Erling Rimehaug beskriver denne loviskheten godt i sin bok «Tørsten gir lys». «Å bli kristen var for mange av oss å bli dratt inn i heseblesende aktivitet. Vel visste at det ikke var nødvendig for å bli akseptert av Gud. Men det var saktens nødvendig for å bli akseptert i miljøet, og når du er ung så er det vel så viktig» skriver Vårt Land journalisten. Når noen uteblir eller har meldt seg ut som Silo og saft synger er ikke alltid det riktige å be for vedkommende, kanskje bør en i tillegg til å be besøke, snakke og lytte til vedkommende som ikke kommer til fellesskapet lenger istedet for å snakke med andre brødre om han som uteblir. Dette har nok ikke alltid vært tilfellet, har man valgt verden er man utenfor og en får ikke komme til Gud har konklusjonen vært, dette oppsummerer Silo og saft i en setning full av jærsk substans.

Oppmøte har vært viktig i bedehuskulturen særlig når det er "mødevega"

Oppmøte har vært viktig i bedehuskulturen særlig når det er «mødevega»

«Dei seie at presten e fleksibel, han he nok ikkje lest nok i sin bibel» er den sentrale setningen i tredje vers. Bedehusbevegelsens er etterkommere av haugianerne som brøt med den norske kirke og konventikkelplakaten et brudd som helt klart var nødvendig for bevegelsens eksistens. Guds ord kunne forkynnes av vanlige folk, det allmenne prestedømme. Kirken og bedehuset ble som Liverpool og Everton de drev stort sett med det samme men var samtidig rivaler. Særlig tror jeg at lekfolket på mange måter følte seg som lillebror. I bedehuset kunne en noen ganger nærmest ane en forakt mot fornuft, forskning og akademia. Ordet skulle forkynnes rent av helt vanlige folk helst uten noen form for skolering i grell kontrast til kirkens liberale teoretikere. Idag som før ristes det på hodet av prester som driver med vranglære noe som etter min mening også er tilfelle, problemene oppstår når engasjementet mot homofile prester overgår engasjementet for de fattige, de ikke troende, de trette og barna.

Da Ingrid Bjerkås ble norges første kvinnelige prest ble det utløst en intens debatt særlig innenfor bedehuskulturen.

Da Ingrid Bjerkås ble norges første kvinnelige prest ble det utløst en intens debatt særlig innenfor bedehuskulturen.

Bedehusbevegelsen tror jeg blir sett på som en svart/hvitt bevegelse ikke bare av Silo og saft. På bedehuset er det snakk om lys og mørke, himmel eller fortapelse. Kompromissløsheten på bedehusene kan være så massiv at trommer, dans og musikkform kan føre til splittelse. Det er alltid noen som ikke har lest sin bibel godt nok. Augustins tese om enhet i det sentrale og frihet i det perifere har mang en gang blitt oversett. At kranglene og diskusjonene mellom kirke og misjonshus og bedehusfolk seg i mellom ikke har gått upåaktet hen er Silo og safts tekst et klart prov på.

Det politiske partiet som skal kjempe for de kristne verdiene har ofte fått kjenne på medlemmenes kompromissløshet.

Det politiske partiet som skal kjempe for de kristne verdiene har ofte fått kjenne på medlemmenes kompromissløshet.

«Men en dag e det slutt å me dør, då vart me pakka inn i dødens slør. Nå får me jedna treffast igjen, men de e nok ikkje i himmelen. For eg går ikkje i det kvida hus, det lokala misjonshus, eg he ikkje penga å tru, det æ for seint å snu», lyder det fra Silo og saft mot slutten. Alle er enige om at døden er uunngåelig men at noen skal til himmelen mens andre ikke høres fryktelig ut. Vrangforestillingen om at det er «det kvida hus, det lokala misjonshus» som frelser er nok fortsatt levende og kanskje er vi som går på misjonshuset med på å bidra til at denne illusjonene opprettholdes. Silo og saft sette ord på den fordømmelsen mange kjenner på, utenforstempelet. Uten penger og tru er himmelen en umulighet synger Silo og saft, det skal jeg gi dem rett i, men det er den siste setningen som bekymrer meg for ingen må noen gang innbille seg at det «e for seint å snu». Hvis vi på bedehus og misjonshus gir slike signaler er vi på ville veier. At «de utenfor» ender opp med disse konklusjonene kan jeg forstå. Det er først når bedehusfolket går tilrettelegger for dialog og går i dialog med ord og med gjerninger at slike utbredte misoppfatninger kan avsløres. Bedehusene skal ikke være lyskjegler utenfor verden men i verden, når de troende blir gode nyheter istedet for å annonsere at de gode nyhetene blir talt om på bedehuset i Jærbladet ja først da tror jeg at flere kan få høre de gode nyhetene om at det aldri er for seint å snu.

Kom til oss...

Kom til oss…

Dette ble en lenger avhandling enn jeg hadde forestilt meg om en tekst som jeg mener rommer mye. Om guttene i Silo og saft kan kjenne seg igjen i noen av mine refleksjoner er jeg særdeles usikker på. At litteratur og musikk kan utrykke ting som ligger langt bortenfor forfatterens intensjon kalles for noe fint på fagspråket som jeg ikke kommer på i forbifarten, fint er det i hvert fall. Selv kjenner jeg ikke de ærlige mannfolka i Silo og saft. Jeg har snakket såvidt med den ene Madlaen. Han er en ihuga Liverpool supporter og leverer i rette Varhaugånd bare Liverpools terminliste til kona i august slik at hun kan planlegge etter denne. Han andre Madlaen kjenner jeg bare som en morsom og halvsleivete quizmaster, han bærer visstnok i visse kretser også hedersnavnet Keegan. De andre kjenner jeg ikke til, men jeg oppfordrer alle bandets medlemmer til å stikke innom nærmeste «kvida misjonshus» bare for å se om alt er ved det samme om ikke annet.

Gode nyheter fra Klepp frikyrkje!

Mens et sprudlende Liverpool lag anført av trollmannen Suarez ydmyket Tottenham på White Hart Lane satt familien Mong på første benk på Klepp ungdomsskule. Til tross for den beste bortekampen siden 4-1 på Old Trafford i 2009 angrer jeg ikke. Det er ikke mye som er større en Jon Flanagans ansiktsuttrykk etter sin første obligatoriske Liverpool scoring men det finnes noe.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

I en time og et kvarter satt jeg, min kone og mine gutter på 1,4 og 6 år klistret til stolene. Frikyrkja på Klepp klarte det verken NRK eller Disney har klart nemlig å holde tre aktive gutter i ro i mer enn en time. Her var det liv og glede hele veien.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

I en travel og hektisk tid for de fleste av oss var det godt å få sitte ned å bare lytte og se. Midt i ei julestri som er preget av ønskelister, julenisser og visakort som går varme var det befriende å høre at jula ikke handler om å få men å gi. I en verden av iphoner, ipader, ipoder og imacer fikk vi se og høre at det er noe som er større enn apple. Vi ble minnet om at den største gaven av alle er Jesusbarnet, verdens frelser. I en tid der mye handler om forskning og avansert vitenskap som forteller oss at verden ikke trenger å gå fremover, skjærer den enkle fortellingen og den lille familien fra Nasaret gjennom som et lysglimt i vintermørket.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Mellom overskrifter om et Europa og et klima i krise, bringer julefortellingen oss håp og glede. Midt i et samfunn der meningen med livet for mange er redusert til å ha det gøy så lenge man lever, er julevangeliet begynnelsen på noe som forteller oss at livet er så mye mer. Mens dugnadsånden kveles under kapitalismen jerngrep, og grådighetens ekko «whats in it for me» durer i ørene våre, blir vi avbrutt av en gjeng vanlige folk fra Klepp. Som en kontrast til mange av samfunnstrømningene står Musikalen Like til Betlehem satt opp og fremført av Klepp frikyrkje opp som en bauta i kraftig nordavind.

Motstrømsfolk.

Motstrømsfolk.

I selve musikalen fikk vi se helt vanlige mennesker som gjorde så godt de kunne. Vi fikk se barn og voksne i alle slags aldre, farger og fasonger smile og uttrykke seg. Her var det ikke fasader, glam og effekter som var det sentrale, men det enkle, naturlige og fortellingen selvfølgelig. I en drøy time forsvant generasjonskløfter, barn, ungdom, voksne og eldre gjorde noe sammen, de skapte ett uttrykk, gjorde fortellingen levende. Det var nesten som treet med grenene og legemet og lemmene ble levendegjort for oss. Det var nydelig å befriende. Det gjorde ikke noe at noen bommet på noen toner, at en slo en salto ekstra og noen av de minste vinket til bestemor når de egentlig skulle danse, tvert imot gjorde det alt enda flottere, enda mer ekte og levende. Hva skal man med svindyre julekonserter med masse prakt og stas når man kan gå på Klepp ungdomskole å se ekte juleglede og skaperkraft fra sambygdinger.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

For meg var opplevelsen søndag noe mer enn musikk og dans. Det var vel så mye en påminnelse om at vanlige mennesker kan utgjøre en forskjell. «Jesus, hjelp meg å spre Din vellukt over alt hvor jeg går. Overstrøm min sjel med Din ånd og kjærlighet. Gjennomtreng og ta i eie hele mitt vesen så fullstendig at mitt liv bare blir et gjenskinn av Ditt». Denne bønnen ba Mor Theresa hver dag. «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.» forteller Paulus oss i hans andre bre til korinterne. Jeg tror syntes jeg kunne kjenne denne vellukten der jeg satt tett sammenstuet sammen med andre jærbuer. Den samme vellukten tror jeg steg opp mot himmelen som røkelse for han som sendte oss barnet i krybben.

Finnes det noe vakrere enn englesang?

Finnes det noe vakrere enn englesang?

Fotball – linja i England, del 2

I skrivende stund sitter jeg i hotellobbyen på Countryhouse hotel like utenfor Manchester, stemningen er rolig og våre folk ser godt fornøyde ut. En flott tur nærmer seg slutten. Igår var en stor dag for mange av oss, særlig for vi som er glade i Liverpool. Etter frokosten der noen igjen forsov seg (igjen to egersundere innblandet, en Eiger og en EIK spiller) satte vi kursen mot byen med musikk og fotball som sine eksportprodukter. Alf Ingve Berntsen som kan fikse det meste hadde ordnet med besøk på Liverpool academy i Kirkby.

Vi fikk komme inn i selve hjertet på akademiet.

Vi fikk komme inn i selve hjertet på akademiet.

Phil Roscoe som er sjefen for education and welfare møtte oss og snakket om hverdagen til de som er en del av Liverpools academy. Roscoe fortalte om en travel hverdag med høye sportslige og akademiske krav. Nåløyet for å komme seg inn på førstelaget er ekstremt trangt, ca 1 % av de som går her klarer å bli profesjonelle. For Liverpool er det viktig å gi den enkelte en ballast som gir dem gode muligheter selv om de ikke blir profesjonelle fotballspillere. Videre orienterte Roscoe om hvilke kriterier akademiet la vekt på i utvelgelsesprosessen og understreket spesielt viktigheten av hurtighet. Roscoe mente at fortellingene om spillere som har gitt blaffen i skole og livvstil og likevel lyktes er forbi, det vil i fremtiden ifølge Roscoe bli langt færre Paul Gascoignes. Roscoe fortalte at de beste spillerne på akademiet som oftest også var gode studenter og dro frem den siste debutanten Jerome Sinclair som et eksempel.

Roscoe leser opp for oss hvem som skal starte for akademiet mot Stoke.

Roscoe leser opp for oss hvem som skal starte for akademiet mot Stoke.

Etter en spørsmålsrunde gikk vi ut for å se Liverpools håpefulle mot Stokes unggutter. Vi fikk se flere gode spillere og et Liverpool lag som scoret to mål før vi måtte gå i pausen. Det var flere spillere som imponerte oss foruten Jerome Sinclair som allerede har debutert, og Harry Wilson som debuterte for Wales A-lag sist så Pedro Chirivella bra ut. Pedro er nylig hentet fra Barcelona og er kaptein på Spanias U17 landslag. Pedro hadde gode 1 touch og var veldig flink til å orientere seg i forkant. Undertegnede likte også det han så av Conor Randall som for anledningen spilte høyreback og var kaptein, Alfi var derimot ikke særlig imponert av denne lokale unggutten.

En fin dag for fotball som Arne Scheie ville ha sagt det.

En fin dag for fotball som Arne Scheie ville ha sagt det.

Noen gutter traff på en hyggelig Jamie Carragher men guttene ble så forfjamset at de ikke klarte noe annet enn å hilse. Carragher spurte om de hadde sett Alf Ingve Berntsen ettersom han ville ta ett bilde med den legendariske læreren men guttene hadde dessverre mistet munn og mæle. Etter en god 1 omgang av Liverpool guttene hvor Jerome Sinclair scoret ett av målene gikk vi mot bussen, Anfield neste.

En halvtime etterpå satt vi på The Sandon og koste oss med god mat. Midt i måltidet kom Phil Neal bort til bordene våre. Legenden med 4 europacuptitler og flere ligamesterskap var i særdeles godt humør. Humøret ble ikke dårligere når Alfi og Phil begynte å mimre tilbake til en fotballskole sent på 70-tallet der Alfi selv var en av de håpefulle. Phil fant godt ut av det med elevene og ble rask en favoritt.

To gladlakser!

To gladlakser!

Etter Neal seansen ruslet vi bort til fotballens vugge, nå var vi klar for skikkelig fotball. Utenfor Anfield hersket en stemning av forventning og optimisme, kanskje er den sovende bjørnen i ferd i våkne. Mange forsvant inn i supporterbutikken hvor de forhåpentligvis la igjen en del pund til den gode sak. Vel inne på stadion lettet skydekket og verden var et godt sted å være.

To fornøyde lærere.

To fornøyde lærere.

Etter oppvarming og ett minutts stillhet var vi klare for You never walk alone. 45 tusen synger seg og hårene på ryggen reiser seg. Vi er blant likesinnede, vi stemmer i og kjenner at vi er del av noe som er større enn oss selv. Dette er noe annet enn Glory, glory ……….dette er håp, det er lidelse, det er drømmer, det er identitet, det er røtter som stikker dypere enn alle lommebøker, dette er Liverpool, welcome to the real thing!

Høytid

Høytid

Visst hadde vi forventninger, men den omgangen Liverpool leverte de kommende 45 minuttene overgikk det de fleste av oss drømte om. Vi fikk se ett lag som spilte pasninger på 1 touch i et forrykende tempo og produserte sjanser på løpende bånd. Anført av en opplagt Steven Gerrard styrte Liverpool kampen fra første minutt. Til tider minnet spillet et sirkusshow. Spillere som Suarez, Sturridge og Cautinho drev motstanderne sine til vanvidd. Når disse i tillegg ble balansert av hardtarbeidende Jordan Henderson og Lucas Leiva ble resultatet deretter. Fulham spillerne gikk motløse til pause med tre i sekken. Ett selvmål, ett av Skertl og ett av trollmannen Luis Suarez. Spillet var av godt gammeldags Liverpool merke, pass and move with vision and purpose.

Imponerte elever.

Imponerte elever.

Andre omgang begynte som den første med ett massivt Liverpool press. Etter ca ti minutter var Suarez frempå igjen og la på til fire null mot ett jublende The Kop. Utover i omgangen valgte Liverpool å gi flere spillere sjansen og tok ut Gerrard etter litt over en time til stående applaus fra 45 000. Da dommeren låste tuslet vi glade og fornøyde mot Sandon igjen.Etter litt te og kake, satte vi oss igjen i bussen og satte kursen for Manchester. Gard Erik Ege vant kamp tipset og kunne innkassere 28 pund for 4-0 tipset sitt. På hjemturen fikk vi klare signal på at en del elever virkelig begynner å merke kjøret.

Vebjørn drømmer om flere Suarez mål.

Vebjørn drømmer om flere Suarez mål.

Vel hjemme på hotellet var vi klar for nok en middag og en ny runde med quiz. Igjen ble det høy temperatur der spesielt Gard Erik Ege utmerket seg ved en anledning. Klokka 23.00 var de aller fleste ikveld forhåpentligvis mette på livet.

Hvor mange klarer du?

Hvor mange klarer du?

Idag var vi igjen tidlig på beina, frokosten ble fortært kl 08.00. Jeg merker for min del at egg og bacon var bedre første dagen men for all del. Etter frokosten la vi i vei mot Sunderland, nå ventet en tur på tre timer, destinasjon Stadium og Light, Sunderland-Man City. Arbeiderne fra den gamle gruvebyen mot den nyrike araber okkuperte Manchester klubben. Etter ankomst stod supporter butikken først på programmet. Rimelige priser gjorde sitt til at det også ble lagt igjen noen pund her også.

Enda ei drakt i samlingen til Erga og Leidland.

Enda ei drakt i samlingen til Erga og Leidland.

Etter innkjøpene var vi klare for kamp. Etter nok ett minutts stillhet for de mange britiske soldatene som falt under 1 verdenskrig var vi klare igjen. Vi hadde plasser helt nede på rad fem og kunne nyte spillerne på nært hold. Sunderland åpnet bra og scoret midtveis i første omgang noe som gjorde stemningen elektrisk. Sunderland er en by med masse arbeidsledighet og en del sosiale utfordringer, Margareth Thatcher er igjen populær dame her oppe i nord, da er det viktig at fotballaget kan forsyne innbyggerne med oppmuntringer. Vi forstod tidlig at Sunderland spillerne skulle gjøre det som stod i deres makt for å gjøre nettopp det.

Nasri på nært hold.

Nasri på nært hold.

Kampen ble etter hvert ett strålende eksempel på innsats og oppofrelse. Sunderland spillerne løp for hverandre og ble oppmuntret av et nærmest fanatisk hjemmepublikum. Blaserte city stjerner maktet ikke å skape allverden og ble gang på gang stoppet av to tidligere United stoppere, Wes Brown og John O`Shea. I tillegg til stopperne imponerte Sebastian Larsson med utrettelig jobbing og lynvingen Adam Johnson. Da dommeren blåste for full tid eksploderte stadion og lærere og elever fra Bryne VGS kunne trygt konstatere at dette var verdt den lange bussturen. Outsideren hadde slått favoritten, Robin Hood hadde igjen lurt den pengegriske Prins Johan, dette var ett episk drama akkurat som vi liker det.

Elever

Sunderland har en ny og moderne stadion med en kapasitet på 50000

Sunderland har en ny og moderne stadion med en kapasitet på 50000

For disse karene blir mandagen noe lettere.

For disse karene blir mandagen noe lettere.

Etter kampen ble det ny lang busstur.Markus Lund innkasserte premien på 29 pund for sitt 1-0 tips. Vel fremme på hotellet var bordet dekket og middagen klar.

Mari2Etter middagen var det klart for å annonsere turens quizvinnere. Vinnerne fikk flotte premier for velfortjent innsats. Avslutningsvis ble det avholdt en individuell konkurranse.

Vinnerlaget.

Vinnerlaget.

 

Vinneren

Vinneren

I dette øyeblikk går Alfi og legger seg, elevene har tatt kvelden og siste kveld på Countryhouse hotel er ett faktum. Imorgen reiser vi hjem til vårt kjære Norge men skal først innom ærverdige Windsor. Det har vært en kjempetur for lærere og elever. Foruten opplevelser og konsum tror jeg også mange har lært mye. Å bo og reise sammen gjør noe med miljøet og relasjonene. Jeg håper mange har fått utvide sine horisonter og lært litt mer om seg selv, sine medelever og om ett nytt land og en ny kultur. Vi lærere kan nesten ikke få skrytt nok av elevene, det har vært en fryd å være sammen med så flotte ungdommer. Bussjåføren Paul var oppriktig imponert over elevene våre og sa at han skulle ønske at flere ungdommer var som våre. Jeg for min del vil berømme Arne og Alfi for upaklagelig planlegging. De har satt sammen et variert og innholdsrikt turprogram. Ekstra kred til Alfi som har ordnet med kampbiletter til attraktive PL kamper, noe som ikke er lett når en gruppe på 40 skal sitte samlet. Jeg synes elevene har fått veldig mye for pengene og håper denne turen vil bli ett minne for resten av livet. Avslutningsvis vil jeg avslutte med noen ord av den legendariske Kevin Keegan som jeg bet meg merke i da vi besøkte akademiet.

KeeganKeegans ord synes jeg oppsummerer disse to siste dagene på en utmerket måte, over og ut, snakkes om ett døgn.

Fotball – linja i England

Onsdag litt over sju tok vi av fra Sola flyplass, etter å ha blitt noe forsinket. Flyet vi skulle tatt ble skadet av lyn, så Norwegian satte opp ett annet fly til oss. 1 time og 45 minutter senere landet vi i London. Alle kom velberget gjennom passkontrollen, på vei til denne hilste vi på vår gamle elev John Ripland gjennom glassveggen. John studerer nå sportsjournalistikk og var mest sannsynlig på vei hjemover. Etter at alle hadde fått igjen bagasjen fant vi bussen og kjørte mot Europa Lodge Hotel i Crawley ca 20 minutter fra Gatwick. Vår bussjåfør er ingen hvem som helst vår venn Paul fra Newcastle har kjempet i Falklandskrigen, Gulf Krigen og Londonderry for the British Empire, vi kan med andre ord være sikre på at han har vært ute en vinterdag før, og vi føler vi er i trygge hender.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Etter å ha slengt koffertene inn på rommet bar det inn i spisesalen. Ingenting er bedre enn å avslutte en litt slitsom dag med ett varmt måltid. Rundt bordene gikk drøsen og jeg tror alle var fornøyde med å ha kommet frem. Etter middag ble det mer sosialisering og en del kortspill før det bar i loppekassen. Ifølge Mr Berntsens nattrapport oppførte elevene ved Bryne VGS seg eksemplarisk første natten «over here».

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Neste dag begynte med en solid engelsk frokost og vi lærere var litt imponert over at alle elevene innfant seg i spisesalen før 09.00. Etter frokost stod trening på programmet. Undertegnede og Tjåland hadde gjort litt research på Google map og Tjåland hadde endatil printet ut kart, hvor han hadde markert ut med kulepenn hvor vi skulle løpe. Med friskt mot la vi i vei mot noe som lignet Sherwood skogen. Ved inngangen til skogen ble vi møtt av to skilt som noen av elevene uttrykte litt bekymring ovenfor. Undertegnede forholdt seg taus mens Tjåland ifølge elever sa: «Ferdig arbeid».

Første pekepinn på at noe var på gang.

Første pekepinn på at noe var på gang.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Etter at det første skiltet ble føyset vekk med vyer om nordmenn på tur og skremselpropaganda ble elevenes bekymring enda større ved synet av det siste og tredje varselskiltet. Etter å ha betraktet skiltet en stund konkluderte Tjåland med «de e godt alt, lets go, ingen fare» fast bestemt på å fortsette som planlagt. Noe nølende fulgte noen og tretti elever etter sine tre besluttsomme ledere inn i de britiske skoger.

En siste advarsel........

En siste advarsel……..

En offensiv gjeng.

En offensiv gjeng.

Etter å ha løpt et godt stykke inn i skogen begynte roen å legge seg, Tjåland hadde hatt rett dette var ingenting å bekymre seg over. En stille overbevisning om at allemannsretten nå hadde blitt ett globalt fenomen spredte seg i gruppa. Undertegnede førte an tett fulgt av en pigg Alf Ingve Berntsen, stillheten ble imidlertid brutt av en motordur som kom nærmere og nærmere. Etterhvert viste en vinrød pickup seg ned i bakken. Med ett ble de tre handlingskraftige lærerne en smule usikre. Den litt eldre mannen i pick upen så ikke videre glad ut, og undertegnede bestemte seg for øyeblikkelig å knytte skolissene. Heldigvis tok Mr Berntsen ansvar som vanlig. Da den noe iltre oppsynsmannen rullet ned vinduet hørte jeg Alfi stille vedkommende følgende spørsmål: «Is this is private area?» Det var tydelig at oppsynsmannen ble overrumplet av spørsmålet som etter skiltingen skulle ha hatt ett opplagt svar. Mr Berntsen benyttet denne kunstpausen til å innynde seg ytterligere. » You can be shot out here» avbrøt oppsynsmannen. Hva Alfi svarte fikk jeg av ulike grunner ikke med meg, men hele bataljonen tverrvendte like etter og satte kursen for hotellet.

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Etter den noe famøse løpeturen var vi klar for styrketrening utenfor hotellet. I morgendisen ble vi enige om at dette var tryggere. Etter god innsats fra samtlige bar det i dusjen.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

Etter rask dusj, utsjekking og lunch satte vi kursen for London. Først shopping så White Hart Lane. Vel fremme parkerte vi like ved Oxford street og målrettede og ivrige elever stormet mot deres Mekka. Her kan det være passende med en liten tankepause. Er det ikke forbausende hvordan markedskreftene har gjort en aktivitet som i sin natur er grenseløst egoistisk til noe som er sosialt akseptert. Ordet shopping kamuflerer en deprimerende sannhet, shopping handler om å kjøpe ting man ikke trenger til seg selv. Shoppingtur til London høres jo unektelig mye bedre ut enn kjøpetur til London, nok tanker, vi lever jo tross alt i 2013 som folk sier.

Oxford street her kommer vi!

Oxford street her kommer vi!

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja  jeg skal ikke si mer.

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja jeg skal ikke si mer.

Inne i Oxford street forvandles elevene til effektive, fokuserte, engasjerte, selektive og ikke minst konsentrerte konsumenter. Inne på sportsdirect.com okkuperes omkledningsrom og det svettes og stresses. Det formelig ryker av VISA kortene. Undertegnede som mangler de unges kjøpekraft konsentrerer seg om varer som er merket med grønne lapper.70%

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

I etterkant av shoppingen fikk vi som ventet de første tidsoverskridelsene, disse var imidlertid mindre enn forventet. 6 unge damer var lovlig sent ute, men ifølge ansiktsutrykkene var det vel anvendt tid. Etter shoppingen var vi klare for kamp. Etter en god engelsk burger gikk veien inn til en av de mest sagnomsuste baner i det britiske ligasystemet. Den store sensasjonen var Mathias Leidlands kjøp av en vaskeekte Tottenham drakt.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Etter kampen kom alle seg velberget i bussen og en lang ferd mot Manchester var igang. Slitne, trette og noen overtrette elever ankom hotellet i firetiden og sannsynligheten er stor for at de fleste sovnet relativt raskt. Alarmene pep allerede fem timer etterpå, litt for tidlig for noen så Mong og Tjåland måtte ta fatt på turens første vekkerunder. Vi skal ikke nevne navn men Hå og Egersund kom dårlig ut idag.Frokost

Etter frokost satte vi kursen for Manchester og The National Football Museum. Til tross for lite søvn virket de fleste noenlunde opplagte. Museumet kunne skilte med noen virkelig gjeve objekter. Vi delte oss i to grupper og ble guidet på fortreffelig vis. Vi fikk et godt innblikk i hvordan «our beloved sport» har utviklet seg i forhold til utstyr, fysiske krav, sikkerhet, profesjonalitet, treningsmetoder, kamparrangement, supporterkultur og mye mer.

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Etter museumsbesøket var det duket for mer shopping. Paul kjørte oss til ett ganske nytt kjøpesenteret med det famøse navnet Trafford center. Leie og trøtte elever ble forbausende raskt forvandlet til fokuserte rovdyr da bussen parkerte foran senteret som får Kvadrat til å ligne en lekehytte. Fulle av energi formelig løp elevene fra oss og inn i kjøpeland.

Ikke akkurat M44.

Ikke akkurat M44.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Etter shoppingen var vi klar for en ny treningsøkt. Klok av skade ble treningen unnagjort innendørs. Innsatsen var varierende, men alle gjennomførte. Etterpå hoppet vi i bassenget og støle muskler fikk restituere i boblebadet til slutt.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Etter trening spiste vi middag, på menyen stod kalkun, men det var også mulighet for å få koteletter og fisk. Etter at middagen var fortært var det klart for sosialt lag. Mennesker fungerer som fint supplement til den moderne formen for sosialisering. Det nye sosiale samspillet som er i ferd med å etablere seg er i stor grad preget av stillhet.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Klokka 21.30 startet kveldens quiz. Engasjementet og konsentrasjonen var imponerende den lange dagen tatt i betraktning. Spørsmålene skulle representere ett tverrsnitt av norsk ungdoms virkelighet i 2013, etter lyden, summingen og svarene å dømme lyktes vi ganske bra.

Dette laget fungerte godt sammen.

Dette laget fungerte godt sammen.

Klarer du dette også John?

Klarer du dette også John?

Ca klokka 22.30 ble siste svarark levert. En lang dag er over og vi lærere kan i hvert fall skrive under på at det har vært en lang men innholdsrik dag. Det er et privelegium å få være på tur med så mange flott og gilde ungdommer, vi gleder oss til fortsettelse spesielt til imorgen, da står Liverpool Academy, Anfield og Luis Suarez på menyen. Vil avslutte med noen ord fra Sir Alex Ferguson som jeg bet meg merke i på museumet idag.

Ferguson_2På vei til Liverpool imorgen utfordrer jeg herved lærere og elever til å reflektere litt over hva hardt arbeid innebærer for den enkelte, enten det gjelder hjemme, på skolen eller i idretten. Over og ut!

Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 902 andre følgere