Pappapermisjon = latmannsliv?

For drøye to uker siden startet jeg pappapermisjonen. Mye sies og har blitt sagt om pappapermisjonsordningen. Tusenvis av fedre vandrer rundt i Norge med barnevogn, de skifter bleier, lager grøt og babler med smårollinger. Selv mener jeg at permisjonsordningen burde være litt mer fleksibel, men dette er en annen diskusjon. Mitt hovedpoeng er at jeg er enig med de rød/grønne i en ting og det er at alle fedre skal ha pappaperm.

pappaperm

Bakgrunnen til dette er spørsmål jeg har fått iløpet av de siste ukene.”Skal du gå å svive frem til august?” “Skal du drive dank hele våren og sommeren?” onsdag fikk jeg spørsmålet: “Skal du ikke gjøre noenting frem til august?” Det siste spørsmålet fikk meg til å tenke litt.

Det har i den siste tiden vært en hard debatt rundt barnehager og kontantstøtte. Flere sentrale politikere har tidvis kommet med sterk kritikk mot de som velger å være hjemme med barna. Kritikken har stort sett kommet fra kvinner på venstresiden, Karita Bekkemellem, Inga Marthe Thorkildsen, Ingunn Yssen og de andre er overbevist om at det kun er lønnet arbeid som er verdiskapning. Disse er allikevel en relativt liten guppe sammenlignet med den store gruppen menn som ser på verdiskaping i hjemmet som annenrangs noe spørsmålene innledningsvis avslører. For meg ser det ut som om mange menn i hvertfall på Jæren tror at pappaperm er synonymt med å drive dank. Dette er for meg både avslørende og skremmende. Avslørende fordi det viser både kunnskapsmangel og erfaringsmangel på hvordan et hjem skapes og drives og hvordan man oppdrar barn. Skremmende fordi det virker som om det arbeidet som blir gjort i hjemmet ikke er verdifullt.

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

 

"Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn". Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

“Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn”. Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

Illusjonen om at det å gå på jobb er langt viktigere enn det å være hjemme å bygge et trygt og godt hjem er en farlig illusjon som truer den viktigste byggesteinen i vårt samfunn. Å være hjemme i pappaperm er ikke å drive dank, det er ikke å gjøre noen ting, det er det stikke motsatte. Jeg er overbevist om at de aller fleste menn har godt av å være hjemme en stund.

Vaskekurv

Når en er hjemme oppdager man fort at det å holde hus og hjem og oppdra barn slett ikke er å gå å svive. Tidlige morgener, påkledning, bleieskift, frokost, sette inn i oppvaskmaskinen….. slik går dagene. Iløpet av permisjonen blir en klar over hva som kreves. Når kona skal ut i permisjon fra august til juni så vet jeg at dette ikke er ferie, det er verdiskaping av ytterste merke. Jeg vet hva som kreves fordi jeg har erfart, da er det også helt naturlig å annerkjenne å sette pris på den innsats som blir gjort hjemme.

Oppvaskmaskinen

Jeg har lært masse sålangt i permisjonstiden. For det første har jeg blitt mye bedre kjent med minstemann. Jeg kjennner bedre til rytmene og rutinene hans, jeg forstår kroppsspråket hans bedre og ikke minst så virker det jammen som om tassen har blitt bedre kompis med faren sin. Forskningen er enstemmig på at det som skjer iløpet av de to første leveårene i et barns liv er avgjørende for resten av utfallet. Det som mangler eller som blir ødelagt i denne perioden er vanskelig å gjenopprette. Ifølge forskerne spiller jeg som far en avgjørende rolle. Konsentrert oppmerksomhet, fysisk kontakt, øyekontakt, trøst og grenser, små barn har en en stor beholder av behov som må fylles, pappapermisjon gir meg gunstige rammer til nettopp det.

beholder

Ikke bare blir man bedre kjent med barnet/barna man blir også bedre kjent med seg selv. I permisjontiden har jeg flere ganger erfart at jeg har klare begrensninger. Jeg har blitt bedre kjent med mitt temperament og jeg tror permisjonene kan strekke meg litt når det gjelder tålmodighet. I permisjonen inntar vi en tjeners skikkelse, jeg er først og fremst der for andre, jeg blir nødt til å sette noen foran meg selv i en periode, det har vi jammen godt av. Utfordringene er mange, tiden er knapp. Bad skal vaskes, bleier skal skiftes. Sist og viktigst: Vi må tre ut av vår voksnes verden. I leken på gulvet må jeg si farvel til renter og regninger og tre inn i lekens verden. Jeg må forsøke å nærme meg ett menneske på et knapt år ikke på mine premisser men på hans. Dette er læring, dette er kommunikasjon!

lek4

vogn

Vogna ovenfor, er laget av Brio og har fått meg til å gå fra konseptene. Det kreves ikke mindre enn fem motoriske momenter få åf å lagt den sammen. Det blir å stille for høye krav til brukerne.

Så hva er poenget? Poenget er at det jeg gjør når jeg er hjemme i pappapermisjon er livsavgjørende og viktig. Jeg håper og tror at den generasjon som idag har pappapermisjon vil kunne forstå og dermed også annerkejnne den innsats som legges ned i hjemmet på en bedre måte enn forrige genereasjon. Det å være hjemme med barn og unge er ikke veikt eller femi det er å ta ansvar, det er å skape livsviktige verdier, det er å etablere gode relasjoner til sine barn. Jeg tror at pappapermisjon kan være en ypperlig vksine mot de holdninger som jeg beskrev innledningsvis. Jeg tror veldig få av oss vil ligge på dødsleiet å tenke på all den bortkastede tiden vi skuslet bort i pappaperm. Derimot tror jeg mang en far har angret seg i sin siste stund og lurt på hvorfor han ikke var mer tilstede for sine barn. Hurra for pappaperm og alle fedre som driver verdiskapning i hjemmet!

Sandtangen

21 kommentarer
av Jarle Mong den mai 27, 2013  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv, Samfunn, Uncategorized
Stikkord , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on mai 27, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/05/27/pappapermisjon-latmannsliv/

Den siste mannsbastion

Nok en gang kom sommeren i pinsen. På Jæren hadde vi to fantastiske dager i pinsehelgen. Etter måneder med vinterkulde brøt endelig sola gjennom. Sandmyrveien krydde plutselig av folk, alle krøp ut av hiet barn og voksne. Gata ble fylt av liv og glede, barna skrek av fryd i vannsprederne mens de voksne humret og lo. Det er ikke det minste rart at været et et vanlig samtaleemnet på Jæren når en ser hvilke sinnstemninger været kan forårsake.

sol

Mens jeg tuslet rundt i gata, kunne jeg snart kjenne grill – lukt. Ut fra garasjer og boder ble store gassgriller trillet ut på terrasser. Salgstallene på kulegriller, grillkull og tennvæske tror jeg har dalt de siste årene, nå er det gass som teller. Vi nordmenn som før grillet noen grillpølser svarte på primitive rustholker er idag grillmestere på lik linje med amerikanere og australienere i hvert fall etter utstyret å dømme.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Det er imidlertid en annen ting som slår meg når jeg betrakter åpningen av grillsesongen. Vi lever idag i verdens mest likestilte land. Vi har de siste 30-50 årene vært vitne til en av de mest omfattende samfunnomveltningene i den norske historie. Det begynte med:Hvorfor kan ikke vi også stemme? Hvorfor kan ikke vi også være med på å styre? Hvorfor kan ikke vi også være prester? Hvorfor kan ikke vi også gå i lønnet arbeid? Det fortsatte med: Hvorfor tjener menn mer enn oss? Hvorfor kan ikke jeg bestemme over det jeg har i magen? Det endte med: Hvorfor sitter det flere menn i styrer og beslutningsorganer enn kvinner? Hvorfor må kvinner jobbe deltid mens menn jobber fulltid? Hvorfor må kvinner være hjemme med barna når de er bittesmå? En kan mene mye om likestillingen personlig tror jeg mye har vært til det positive.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Etterkrigstiden har vært et oppgjør med det bestående, det eldgamle kjønnsrollemøsteret fra vikingetiden der kvinnen styrte med  barn og hus mens mannen styrte med resten er en sagablott. Kvinner har stilt legitime spørsmål ved saker og ting, mens menn fortvilet har forsøkt å svare. Hvorfor kan ikke menn skifte bleier? Hvorfor kan ikke menn støvsuge? Hvorfor kan ikke menn vaske badet? Hvorfor kan ikke menn lage mat? Vi menn har ikke funnet noen gode svar, derfor skifte vi bleier og ligger på alle fire og vasker bort urinflekker som dugg fra solen. Det er ikke rart vår bestefedre rister på hodet og kaller oss “slepphendte”. Dere har latt det slippe altfor langt sier de.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Damene har vist at de duger like godt som menn på de aller fleste områder. Ett område gjenstår allikevel virker det som. Det er ingen damer i Sandmyrveien og på resten av Jæren som trakterer grillen. Her er mannens fortsatt ubestridelig. Knaskje det er derfor vi menn har det så travelt med å finne frem grillen så fort vi ser noen solstråler. Kanskje er det en ubevisst lengsel etter en tid der vi hadde kontrollen, der menn var menn og kvinner var kvinner. Kontrollen får vi umiddelbart grillen trilles frem. “Pass opp, nå tenner jeg på gassen”. Damene tusler  inn på kjøkkenet, der de hakker opp salat og lager potetsalat. Det virker som om alle er inneforstått med at grilling det er det menn som har kontrollen på. “To grill pølser, tre hamburgere og to koteletter”, kommer det fra grillmesteren ute i hagen. Damene kommer pliktskyldig med grillmaten, før de begynner å dekke bordet. Bak grillen står mannen i full mundur, grillforkle, hansker og alskens verktøy til å vende med og til å ta opp med. Han er endelig skipets kaptein for en stakket stund endelig har han hånd om roret.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til at partilederen ikke leder grillingen.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til den ellers så myndige Siv Jensen, i grillkontekst finner hun sin vanlige plass som en pliktsskyldig skolejente.

Jeg synes det er merkelig, hvorfor er det slik? Er det ilden kvinnene er redd for? Er menn nærere knyttet til ild enn kvinner? Er det en evolusjonsgreie? Kanskje er det grillen? Er det aversjonene mot å lære seg ennå et apparat å kjenne som gjør at kvinnene holder seg borte? Jeg tror det er gassen. Jeg tror kvinner i utgangspunktet er skeptisk til gass. Hva er det egentlig med denne gassen? Gass er vanskelig å få has på, hva er det egentlig? Kvinner liker best håndfaste ting, ting de kan se og ta på. Gass oppfyller ikke disse kravene. Gass kan være farlig, gass medfører ansvar. Hvordan skrur man av gassen? Hva skjer hvis det siver ut gass? Nei her er det best å ligge unna.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Kanskje er det bra for mannen at han i det minste er suveren på ett område. Jeg tror at grilling vil være mannens greie i all overskuelig fremtid. Kvinnene styrer, de dekker, marinerer og lager alt tilbehør mens mennene snur kotelettene. Det er absurd at det er mannen som får alle komplimentene etter måltidet, hva har han egentlig gjort? Vi bør kanskje ikke gå så mye lenger her.

Dagens helt

Dagens helt

Vil vi en dag høre: Hvorfor kan ikke jeg grille og du dekke bordet? Nei det tror jeg ikke og hvis en kvinne en gang skulle stille et slikt absurd spørsmål, vil andre kvinner raskt rydde henne av veien før det blir noen diskusjon. Unger som maser på gilling vil alltid få det samme svaret: “Vent til pappa kommer hjem”. Grilling er vårt domene! God grillsesong!

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.

3 kommentarer
av Jarle Mong den mai 21, 2013  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv, Samfunn, Uncategorized
Stikkord , , ,

Posted by Jarle Mong on mai 21, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/05/21/den-siste-mannsbastion/

Bryne og Bryne FK

29.11 2012 publiserte Jærbladet nyheten om at Bryne i år har blitt kåret til årets næringsby. Det er bladet Kapital som foretar denne kåringen. “Det er resultatene som teller. Det gjelder i sport, i næringslivet og i alle andre sammenhenger. Det er da også grunnprinsippet i Kpaitals kåring av Norges næringsby” dette er grunnlaget for kåringen ifølge de ansvarlige (Tonje Kufaas Tellefsen, Aksel Heidberg – Andersen og Roar Valderhaug). Undersøkelsen har vært et prosjekt mellom Kapital og analyse selskapet AAA Soliditet.

Bryne_næringsby

Bryne som for to år siden lå nede på 73 plass toppet i 2013 listen. Bryne er best på å skaffe arbeidsplasser og har en særegen evne til å få frem helt nye selskaper. Næringslivet på Jæren går som det griner. Både store og mellomstore bedrifter kan vise til oppsiktsvekkende positive tall. De store selskapene som leverer til offshore opplever rekordtider. Jærsk pågangsmot, drivkraft og kreativitet løftes frem som hovedgrunnene bak den formidable næringssuksessen vi er vitne til på Bryne og Jæren. Kapital skriver at næringslivet nyter godt av de gode tidene i oljenæringen men understreker at landbruket fortsatt står sterkt. Bryne er i sterk vekst, flere spår at Bryne innen 2025 passerer 20 000 innbyggere. To punkter nedenfor står følgende: “Fotballaget Bryne FK rykket ned fra Tippeligaen i 2003, og berget såvidt plassen i 1 divisjon i år”. Dette er bakgrunnen for dette blogginnlegget.

"Allerede nå vet jeg at 2012 blir det beste året noensinne med 600 millioner kroner i inntekter og et resultat på drøye 100 millioner" Ingebrigt Aarbakkke til Kapital.

“Allerede nå vet jeg at 2012 blir det beste året noensinne med 600 millioner kroner i inntekter og et resultat på drøye 100 millioner” Ingebrigt Aarbakkke til Kapital.

Bryne FK satte plassen og senere byen Bryne på kartet på 70 og ikke minst 80-tallet. Bedrifter som Block-Watne, Hellvik Hus og flere andre ble assosiert med mønsterbruket på Jæren. Bryne FK vår Brynes varemerke og fremste identitetsskaper.

87

Idag ser vi en enorm vekst innenfor ulike sektorer på Bryne ikke bare næringslivet, det som mangler etter min mening er et fotballag som igjen preger norsk toppfotball, et fotballag som representerer de verdier som danner grunnlaget for Brynes økonomiske vekst: drivkraft, kreativitet, skaperkraft og stå på vilje.

ikm

Bryne FK har ikke nådd målsetningen om å være blant de 20 beste i Norge de siste årene. A – laget som til syvende og sist er klubbens flaggskip har vært på vikende front. Publikumstallene har blitt halvert siden 2004 og begeistringen over Jærens 11 utvalgte har utvilsomt dalt.

Halvert

Bryne FK er imidlertid langt mer enn a-laget. Det er mange ting som tyder på at klubben innenfor en rekke områder er på rett vei. I skrivende stund har klubben en sunn og lovende økonomi. Bryne er en av fem klubber som befinner seg innenfor den grønne sonen i adeccoligaen, det er ingen tvil om at de grep klubben har tatt de siste årene har hjulpet.

Grønn_sone

I tillegg til en stadig sunnere økonomi, har klubben spennende planer på anleggssiden. Flomlys og Aarbakke banen er allerede på plass og planene for Nye Bryne stadion ser mildt sagt lovende ut. Det nye kunstgresset har utvidet banekapasiteten betydelig og rammene for gode fotballopplevelser har blitt enda bedre.

Flomlys

Det som kanskje allikevel imponerer meg mest er det samfunnsansvar Bryne FK har tatt og tar. Mens andre klubber som Sandnes Ulf og Viking har vært avhengige av titalls millioner fra sine respektive kommuner, drifter og utvikler Bryne sitt anlegg tilnærmet alene. Flomlys og ny kunstgressbane, det er klubbens selv som har finansiert brorparten. Dette er noe klubben og alle de frivillige rundt skal være svært stolte av.

Det er imidlertid ikke bare på anleggssiden klubben tar et stort samfunnsansvar. Bryne FK tar breddeidretten på alvor. Bryne har i skrivende stund 4 fulle lag for 15 og 16 åringer og 3 11 – lag og ett 7-lag for fjortenåringer. Dette er intet annet en formidabelt. Jeg tror ikke det er mange klubber i europa på samme størrelse som Bryne som kan vise til større oppslutning. Viking og Sandnes med ett betydelig større nedslagsfelt kan ikke.

14

Ett av fjortenårslagene

I tillegg til å gi barn og ungdom et godt aktivitetstilbud, driver klubben en populær fotballfritidsordning. Her får gutter og jenter leksehjelp og utfordringer på treningsfeltet tilpasset sitt nivå. Bryne FK er ikke bare opptatt av de beste, klubben gjør sitt ytterste for å også gi dem som aldri kan bli toppspillere et fullverdig tilbud. “Flest mulig, lengst mulig, best mulig” passer godt på det barne og ungdomsarbeid som drives i Bryne FK. Da jeg på årsmøte leste alle rapportene fra alle lagene fra knott til juniorlag både for jenter og gutter ble jeg litt overrasket, alle frivillige i og rundt klubben har all grunn til å være stolte av det de er en del av.

Ikke alle har tilgang til a-lagsspillere som trenere og leksehjelpere.

Ikke alle har tilgang til a-lagsspillere som trenere og leksehjelpere.

Jeg er overbevist om at lokalpolitikerne her i byen er klar over det samfunnsansvaret Bryne FK tar. Det er ingen tvil om at idrettsaktivitet har en rekke positive gevinster. I en tid der kalorier og fysisk forfall står skrevet med store bokstaver spiller idrettslagene en stadig viktigere rolle med tanke på folkehelse. Her kan barn og ungdom få oppleve gleden ved å mestre og være i aktivitet. Her utvikles sunne rutiner og mange får erfare hvordan trening virker inn på kroppen.

Pensjonister

I idrettslagene foregår en utstrakt sosialiseringsprosess her utvikles vennskap og sosiale ferdigheter. I en tid preget av ekstrem individualisme representerer idrettslaget en motkultur. Her er det fellesskapet som står sterkest, alle må forholde seg til verdier, normer, regler. Klubben har den siste tiden jobbet med å synliggjøre visjon og verdier. Dette arbeidet vil fortsette i tiden som kommer.

Kjærlighet er en av brynes kjerneverdier, se de tøffe plakatene på baksiden av sittetribunen

Kjærlighet er en av brynes kjerneverdier, se de tøffe plakatene på baksiden av sittetribunen

Bryne FK skal være en fanebærer for det frivillige initiativ, jærsk drivkraft og for økonomisk ansvarlighet. Disse sidene ved klubben bør passe Reinert Kvernelands og Høyres hanske utmerket. Time kommune må etter min mening gjøre sitt ytterste for å legge til rette for den verdiskapning som skjer nede på stadion.

høyre

Bryne FK har vært velsignet med godvilje fra næringslivet over en lang periode, det har gått opp og ned. I år ble det budsjettert med 12 millioner i sponsorbudsjett. Jeg har stor tro på at sponsormidlene for året 2013 blir større. Hovedårsaken til denne optimismen har jeg skrevet om innledningsvis, næringslivet på Jæren går så det suser. Det er idag i overkant av 100 bedrifter som er tilknyttet klubben, dette antallet bør etter min mening være langt høyere. Bryne FK bør være av stor interesse for bedriftene på Jæren. Næringssjef Reidar Hebnes sier til Kapital at den største utfordringen området står ovenfor ligger i å tiltrekke seg nok arbeidskraft. Det er ingen tvil om at fotball tiltrekker oppmerksomhet.

budsjett

For noen få år siden var Sandnes en by man kjørte forbi for å komme til Stavanger. Det var en by uten identitet, så trist og så fattig at de fleste assosierte Sandnes med ruten. Byen prøvde på ulike vis å bygge identitet, men havna ble ikke den samme som i Stavanger, sykkelbyen ble en bløff og Blink arrangementene kunne ikke måles seg med Beach volley og gladmat i Stavanger. Se på Sandnes i dag. Folk i Sandnes begynner å bli stolte av byen sin. Himmelen over Sandnes er jo alltid lyseblå. Sandnes er vinnervilje, det er David mot Goliat, det jordnært, jobba, jobba, jobba, jobba, jobba skrikes det oppe på stadion.

Fra ruten til tippeligaen.

Fra ruten til tippeligaen.

Fotball skaper identitet, fotball skaper engasjement, folk tiltrekkes av fotball. Arbeidstakere og forbrukere på Bryne trenger et fotballag som vinner kamper. De trenger noe å være stolte av, de trenger noe som er større enn seg selv. De unge håpefulle trenger et a-lag å drømme om, de trenger gode forbilder. Bryne FK kan i enda større grad bidra til at Bryne er en by med identitet, fremtidstro og optimisme  Realiseringen av denne drømmen kan næringslivet, sammen med politikere bidra sterkt til.

Et lag som vinner

Et lag som vinner

Vi har idag en spennende trener med bred erfaring, vi har flere spennende unggutter på vei opp og frem. Marius Lode er allerede etablert, Truls Vagle og Emil Selliken er like spennende som Ragnvald Soma og Knut Sirevåg, som Tommy Høiland og Cato Hansen.

Nye bryne

Klubben har den siste tiden hentet seriøse unge spillere for fremtiden, Breimyr, Jakobsen, Skaartun og Vemberg representerer treningsiver og seriøsitet. Vi har en erfaren og god forsvarsfirer og en solid keeper. Høsten ifjor gav tydelige signal om at vi har bedre tider i møte. Bryne har et lag med en tydelig lokal profil, unge jærbuer banker på førstelagsdøra, supplerer vi med et knippe eksterne nøkkelspillere som passer inn i klubbens filosofi og verdisett tror jeg dette kan bli veldig bra.

Unge, seriøse, lokale.

Unge, seriøse, lokale.

I skrivende stund håper jeg på to forsterkninger før seriestart.  En midtbanestrateg som kan holde på ballen og som kan vende spillet. En type spiller som en gir ballen til når en er trett og trenger en pause, en spiller som slår stikkere inn i mellomrommet og som ser bakromsløpene. En slik type ville utfylt de typene vi har på en god måte tror jeg og gitt mer balanse og flere muligheter.Bryne har tradisjoner for å ha slike typer i laget. Peter Mørk, Asle Andersen, Pierre Gallo, Christian Gauseth. Ragnvald Soma kunne vært en slik spiller men valgte noe annet.

Videre er en etablert sterk spiss som kan være et oppspillspunkt og en konstant trussel i motstanders sekstenmeter ønskelig. En sånn spiss ville være litt annerledes enn de vi og kan utfylle og gi oss enda flere muligheter. Får vi dette på plass før seriestart tror jeg vi har enda bedre rammer for å lykkes og går en spennende sesong imøte.

Ragnvald Soma var god som midtbaneanker i 2002 og kunne kanskje også vært det i 2013

Ragnvald Soma var god som midtbaneanker i 2002 og kunne kanskje også vært det i 2013

Hovedkonkurrentene denne sesongen tror jeg vil være Fredrikstad, Stabæk, Sandefjord og Bodø Glimt. Samtlige har et høyere sponsorbudsjett enn det Bryne har. Av disse har Fredrikstad det laveste på 15 millioner kroner. Det er med andre ord ikke så mye som skal til før vi er på høyde med våre konkurrenter.

Stabæk har 17 millioner i sponsorbudsjett for 2013

Stabæk har 17 millioner i sponsorbudsjett for 2013

Jeg er overbevist om at det er langt flere enn meg som drømmer om nye tider. Det er mange på Bryne som er glad i fotballaget sitt og som kjenner på frustrasjon over de sviktende resultatene til a-laget. Det er urealistisk å tro at Gaute Larsen og hans disipler skal kunne kjempe om opprykk alene. Skal Bryne lykkes i årets adeccoliga trenger klubben støtte fra flere hold. Kommunen, næringslivet, publikum, frivillige sammen kan vi skape et fotballeventyr, vil du være med å bidra?

btne_by

Ett liv, en by, en klubb.

1 kommentar
av Jarle Mong den mars 11, 2013  •  Permalink
Publisert i Idrett, Samfunn
Stikkord , , , , , , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on mars 11, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/03/11/bryne-og-bryne-fk/

Oppgave Idrett og samfunn, idrett politikk og økonomi, 3ifb og 3ifc, 2013

Foreldre og barneidrett

(VG Nett) Idrettspresident Børre Rognlien (67) slår tilbake mot ishockeylandslagets trener Roy Johansen (52) som mener at foreldre som trener barna sine er en «katastrofe for norsk idrett».

VG Nett følger

Nederst i skjemaet

Johansen uttalte nylig til NRK at mange idrettstalenter går tapt fordi det som regel er barnas foreldre som har treneransvaret.

- I det store og det hele er det en katastrofe for norsk idrett. De som kunne ha blitt gode utøvere blir ikke det fordi de ikke har hatt gode trenere i barndommen, sa Johansen tilNRK.

- Vi må inn med profesjonelle trenere allerede i 6-7-årsalderen, la landslagstreneren til.

Hva mener du om foreldre som trener barna sine – er det generelt sett katastrofalt for norsk idrett? Diskuter i bunnen av artikkelen!

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Store kostnader

Rognlien har lite til overs for Johansens utspill, og understreker at det bryter med Idrettsforbundets barneidrettsbestemmelser.

- Dette er en helt uaktuell problemstilling for norsk idrett. Det Johansen foreslår er i strid med barneidrettsbestemmelsene, sier Rognlien til VG Nett.

Idrettspresidenten

Idrettspresidenten

Han understreker at det er et poeng at barn under 12 år skal oppfordres til å trene mest mulig allsidig, og at det er helt urealistisk å ikke basere seg på at foreldrene stiller opp som trenere.

- Det vil ha en kostnadsside som vil være uoverstigelig – særlig hvis finansieringen skal lesses over på foreldrene. Dette kan ikke løses med statlige trenere, men klubbene må selv sørge for at trenerne får best mulig forutsetninger til å gjøre en god jobb, sier Idrettspresidenten.

Mener klubbene bruker opp pengene på toppen

Bengt Eriksen har vært fotballtrener på aldersbestemt- og A-lagsnivå i mange år, og VGs fotballekspert reagerer også på Roy Johansens utspill.

- Jeg forstår hva Roy Johansen mener, og jeg er enig i at det må være best mulig kompetanse hos trenerne. Men dette blir jo et regnestykke som ikke går opp. Hvis idrettsklubbene har penger tilgjengelig, så brukes jo det som regel i toppen til å betale høy lønn til folk som Roy Johansen, sier Eriksen til VG Nett.

Eriksen synes også det er betenkelig at det forutsettes at de som driver med barneidrett skal bli stjerner.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

- Det snakkes mye om hvor flinke de er i Ajax til å utvikle talenter, men det snakkes lite om den rå og brutale utvelgelsen som gjøres der. Johansen vanker mye på Olympiatoppen, men han må ikke glemme at det er mange andre grunner til å drive med barneidrett enn å skulle bli topputøver, mener den tidligere Skeid-treneren.

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

- Jeg har et forslag som er langt billigere enn det Johansen kommer med, og man slipper å diskvalifisere alle foreldre. Hver klubb må ha en sportslig ansvarlig som har en fordømt plikt til å veilede foreldrene som vil bidra, sier Eriksen.

Tror ikke mange talenter forsvinner

Finn Aamodt er hovedtrener i Olympiatoppen for tekniske og taktiske idretter. Han tror ikke at Norge går glipp av mange idrettstalenter fordi det i hovedsak er foreldre som trener barna fra ung alder.

- Nei, jeg tror ikke det. Et godt eksempel er jo 18 år gamle Henrik Kristoffersen som ble nummer 11 i verdenscupslalåmrennet i går. Han har vært trent av faren sin i mange år, sier Aamodt til VG Nett.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

- Jeg tror ikke det blir så veldig mye mer penger tilgjengelig, men jeg skulle jo ønske at trenerrollen kunne blitt et yrke på lik linje med lærere. Det bor veldig mye entusiasme blant foreldrene og den må man bruke, men kompetanse er nøkkelordet her, sier Aamodt som trente sønnen Kjetil Andre Aamodt frem til å bli en av verdens beste alpinister gjennom tidene.

PS! Rognlien vektlegger at det jobbes for at det skal bli mer fysisk aktivitet i skolen. – Vi håper at lærerne skal få den kompetansen de trenger og at det også kan gi en positiv effekt for klubbene, sier Rognlien.

Hvilke interesser og verdier har de ulike partene?

På hvilken måte har de ulike partene i diskusjon makt?

Hva er stridstemaet?

På hvilken måte handler dette om fordeling av goder og  byrder?

Hvem er overbevisende? Hvem er du mest enig i? Begrunn synspunktet ditt.

38 kommentarer
av Jarle Mong den februar 26, 2013  •  Permalink
Publisert i Idrett og samfunn
Stikkord , , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on februar 26, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/02/26/oppgave-idrett-og-samfunn-idrett-politikk-og-okonomi/

Tro, håp og kjærlighet

For litt over 20 år siden gikk jeg inn i et slags merkelig forhold. Et avstandsforhold. Jeg fikk en relasjon til noe, en relasjon som ble sterkere og sterkere. Det er merkelig å bli glad i noe som er langt unna. Tusenvis av nordmenn lever i et slitesterkt forhold til en engelsk fotballklubb. Mange av oss opplever uttallige nedturer, men forholdet består. Norske menns forhold til engelske fotballklubber et motsatsen til moderne norske ekteskap.

Liverpool city

Jeg tilhører en skare av lengtende. Vi lengter etter gjennopprettelsen. Vi er som sårede dyr, vi har gått krumbøyd ganske lenge nå. Vi tviholder på en svunnen tid og lever og ånder for nostalgien. Vi har smakt på noe fantastisk som vi ikke lenger har tilgang på. Vårt varemerke, vårt image har blitt noen andres.  Til tider er vi bitre og nesten hatefulle, vi lengter sårt etter den dagen alle united flir skal forsvinne som dugg for solen for en stund. Noen av oss ser på bilder og leser om kamper og øyeblikk vi selv ikke fikk oppleve. Vi leser om Keegan, Heighway, Neal, Kennedybrødrene, Clemence, Hughes, Smith, Thompson, Lee, Case, Callaghan, Souness den undervurderte men eminente McDermott og selvsagt kongen Kenny Dalglish. Vi ser Kennedy skyte fra død vinkel mot Real Madrid på Wembley, vi ser den avskrevne Tommy Smith stige til værs og stange inn spikeren i kista mot Allan Simonsen og Berti Vogts. Vi har tårer i øynene. Tenk om  bare vi hadde levd da. Vi er Liverpoolsupportere.

Terry McDermott

Jeg vokste opp i et nabolag der det meste handlet om fotball og der Liverpool ble laget til de fleste av oss. Grunnene til nettopp det er nok mange. Den viktigste faktoren i mitt nabolag var at daværende ungkar og fotball entusiast og eier av et skysport piratkort Kjell Åvendal, nå gift tobarnsfar og primus motor i EIK var nettopp Liverpool supporter. En annen særdeles viktig faktor var at Liverpool var veldig gode på slutten av 80 – tallet. Vi hadde ingen betenkeligheter med å gi oss hen til den skitne og fattige byen med med det fantastiske fotballaget. Vi var overbevist om at vi skulle leve lykkelig alle våre dager…Vi tok feil, skammelig feil.

Nabolaget på fotballtur til England

Nabolaget på fotballtur til England

Jeg vil i det følgende gjøre rede for et ekteskap som har hatt flere vonde enn gode dager. Nabolaget på fotballtur til England Den første Liverpool kampen jeg husker noe fra er FA – cupfinalen mot Everton i 1989. Den hjemvendte sønnen Ian Rush ordnet 3-2 sier etter ekstraomganger og guttene fra merseyside kunne avslutte et mørkt kapittel i klubbens historie med et bredt smil om munnen.  John Barnes, Peter Beardsley, Ian Rush og alle de andre gjorde sitt til etableringen av et kjærlighetsforhold. Etter litt om og men kunne jeg stolt entre naturgressbanen rett over veien der vi bodde i en vaskeekte Liverpool drakt. Liverpool var best i England og vi var ovebevist om at de hadde vært best i Europa også hvis de bare hadde fått lov til å delta.

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Året etter Hillsborough ble et jubelår. Liverpool vant ligaen foran Aston Villa, vi hadde verdens beste angrepsspiller i John Barnes og den beste manageren i Kenny Dalglish, stjernene glimtet i horisonten. Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter! 1991 ble vendepunktet for oss og Liverpool FC. En sliten Kenny Dalglish trakk seg som trener etter årskiftet og et Arsenal med et forsvar og en keeper som aldri slapp inn mål vant serien komfortabelt. Den forferdelig George Graham som hadde sørget for det unevnelige to år i forveien hadde gjort det igjen, men denne gangen var det ikke uflaks og udyktighet som gjorde at seieren glapp, vi tapte for et badre lag som slo oss både hjemme og borte den sesongen. Adams og hans medhjelpere Bould, Dixon, Winterburn og Seaman gav mange av oss utallige mareritt. Sjefen for “the fabulous four” Selv om klubben gjorde alt for å overtale Dalglish til å fortsette sa skotten takk for seg, hva nå?

Sjefen for "the fabulous four"

Sjefen for “the fabulous four”

Svaret ble en annen skotte. Han var selve personifiseringen av suksess i britisk fotball. Vinner av ligaen, FA cupen, ligacupen, serivennercupen, han var sågar en av de få briter som lyktes på kontinentet. Som trener hadde han vært en umiddelbar suksess. Graeme Souness virket som det opplagte valg. Midtbanestrategen som hadde styrt Liverpool med jernneve i klubbens kanskje mest suksessrike periode. Dette måtte jo bli bra.

Suksessen

Suksessen

Souness ble alt annet enn bra. Vi sperret opp øyenbrynene da han solgte Beardsley til Everton for småpenger. Inn kom Jimmy Carter, Mark Walters, Mark Wright og Dean Saunders. Senere ble Staunton og Houghton solgt til Aston Villa, McMahon forsvant til City. Inn kom Liverpooldødaren Michael Thomas. 92 ble et trist år for klubben. For første gang på en mannsalder var klubben totalt utenfor gullkampen. John Barnes gikk skadet og Dean Saunders som ble hentet for 2.9 mill pund og ny overgangsrekord slet med å score. Souness fikk hjerteproblemer og kontroversielle episoder som gikk på privatliv og lederstil lakk ut i pressen. Redningen ble noen nye unggutter som så ut til å bli bra. Jamie Redknapp, Don Hutchison og Steve McManaman gjorde sitt til at vi hadde troen på at ting skulle gå bedre året etter. Seier i FA cupfinalen der McManaman var best bidro til at optimismen steg ytterligere.

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Souness slo overgangsrekord også året etter da han hentet Paul Stewart fra Spurs for 2.5 mill pund,(den dyreste midtbanespiler noensinne da) dette var mannen som skulle erstatte McMahon. David James ble hentet fra Watford, han skulle erstatte en aldrende Grobbelaar. Det ble et fryktelig år. Ingen trofeer og ute av tetkampen lenge før jul. Beardsley scoret jevnt og trutt i Everton, Houghton og Staunton storspilte i Aston Villa som ble nr 2 og McMahon styrte midtbanen i City. Det verste var imidlertid at Manchester United storklubben med all bomkjøpene og alt støyet som aldri lyktes faktisk hadde lyktes. Med en streng skotte bak roret hadde vi kjent pusten i nakken en stund. Seier i FA cupen i 90 og cupvinnercupen i 91 hadde gitt oss noen signaler på hva som var i vente, andreplassen i 92 bak Leeds bare bekreftet frykten. Nå var den et faktum, nå var det Uniteds tur til å ta frem gliset. Vi med Candy drakter måtte bare svelge stoltheten og vente på neste år.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

94 ble Souness sitt siste år i klubben. Carlsberg, Ruddock, Dicks og Clough kunne ikke rede regimet og klubben så seg nytt til å gjøre noe de ikke hadde gjort på lenge nemlig å tvinge Souness til å forlate sin post. I Blackburn satt en spent Kenny Dalglish og ventet på telefon fra klubben i hans hjerte, men ingen telefon kom. Valget falt på et annet “boot room” medlem   Roy Evans. Ikke spennende tenkte vi men kanskje rett.

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Liverpool ble bedre under Evans og spilte til tider veldig god fotball. Barnes ble aldri den samme etter skaden og ble flyttet inn sentralt hvor han fikk en ny vår. Redknapp, McManaman, Jones og James ble bare bedre og bedre. Det beste av alt var imidlertid den loklale sensasjonen Robbie Fowler her hadde vi en spiller som kunne overgå Rush. To åpenbaringer i rødt, som antagelig var litt for glade i det gode liv. Vi hadde mange gode spillere under Evans som gav oss noen fine opplevelser. Spesielt godt husker jeg 4-3 kampene mot Newcastle. Dessverre er det nedturene jeg husker best, tapet i FA cup finalen mot United i 96, tapene mot Cowentry, Wimbledon, Southampton og alle de andre lagene vi måtte slå for å hjenge med erkefienden litt lenger nord. Evans ble en nesten figur.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Det ble en ligacuptriumf i 95 men det var for magert. Det ble for mange nestenkjøp. Babb, Scales, Collymore, Berger, Murphy og McAteer. Den spennende 3-5-2 formasjonen med vingbacker var ikke så spennende lenger. Gutta ble kalt for Spice boys, hadde Evans stor nok innflytelse i spillergruppa? Vi var usikre.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Motparten i nord virket å ha full kontroll. Mens Liverpool hadde hentet Stewart hadde Ferguson hentet Cantona for halve prisen. Ungutter som Giggs og Sharpe bel holdt i sjakk med jerndisiplin lokomotivet, hadde høy fart og durte over Liverpools hvite dresser i 96. Det opplevdes smertefullt. Når skal dette snu? Lurte vi.

The Spice boys

The Spice boys

Klubben hentet inn Gerard Houllier fra Frankrike. Det var nye impulser vi trengte. Houllier fortrengte raskt gentlemannen Evans som forsvant ut bakdøra. Nå skulle det bli andre boller. Inn kom nye krav til holdninger, livsstil og seriøsitet, var det ikke dette klubben trengte? Houllier ble noe som lignet en suksess. Gapet frem til United og etterhvert Arsenal som hadde fått en ny renessanse under Wenger ble stadig kortere. Spillere som Hypia, Westerveld, Babbel, Hamann og Smicer gav oss håp om bedre tider. I tillegg kom en ny generasjon spillere opp fra egne rekker, Owen, Carragher, Matteo og Gerrard dette så lovende ut.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Det toppet seg i 2001. Liverpool vant FA cup finalen mot Arsenal etter et fantastisk Owen comeback. I Ligacupen slo vi såvidt Birmingham etter straffer der Fowler hadde gitt oss ledelsen med en fantastisk volley. Høydepunktet var finalen mot Alaves på Vestfallen i Dortmund, der gode gamle Gary McAllister avgjorde like før slutt i andre ekstraomgang, 4-3. Jeg gikk amok sammen med Lars Petter Hansen og Jørgen Pettersen oppe i tredje etasje i det gamle klubbhuset til Fredrikstad, det var uforglemmelig, neste år skulle ligagullet vinnes. I ligaen gjorde vi det bedre og bedre og sikret oss Champions league etter en spennende duell med Leeds. McAllisters overtidsscoring mot Everton må også nevnes, frisparket fra 50 meter snek seg inn bak Paul Gerrard og vi trodde ikke våre egne øyne. Var vi i ferd med å bli som rivalen lenger nord? Var Houllier vår Messias?

Et radarpar vi ble glad i.

Et radarpar vi ble glad i.

Houllier fikk hjerteinfarkt og vår gamle helt Phil Thompson tok over for en periode. Det endte med andreplass og kvartfinale i champions league. Houllier var tilbake på våren og sikret en god innspurt. Neste år….. Phil Thompson ble sparket ut av klubben av Souness, plutselig var han manager. Houllier mistet grepet, han mistet teften. Riise var bra, Heskey var middels, Owen forsvant, Fowler hadde forsvunnet. Houllier trodde svaret hans lå i Afrika og Frankrike. Over 500 millioner ble brukt på Cisse, Diouf, Diao, Pongolle, Le Tallec og Bruno Cherou. I tillegg viste det seg at Harry Kewell mistet alt av kvaliteter så fort han entret Anfield. Det endte med 5 plass og Houllier forsvant ut av dørene på Anfield med plasseringene 5,4,3,2,5. Vi var gode men ikke gode nok. Den litt defensive kontringsfotballen til Houllier basert på et solid forsvarspill og en stor sterk spiss ble for forutsigbart spesielt når vi havnet under.

Et grusomt kjøp.

Et grusomt kjøp.

Inn i manesjen kom en av verdens mest etterspurte trenere, Rafael Benitez. Benitez overtok en stall over middagshøyden. Spanjolen hentet andre spanjoler, inn kom Garcia, Nunez, Alonso og etterhvert Reina, bare Nunez var bom. Den første sesongen ble en cupsesong, det ble tap i ligacupfinalen mot Chelsea, men hele sesongen ble en gigantsuksess takket være et fantastisk eventyr i Champions league som kuliminerte med en kamp jeg rangerer som den største og vikitigste i min tid som Liverpoolsupporter.   Liverpool var igjen best i europa på et vis. Vi hadde fem nå, for første gang på mange år kunne vi gå med hodet hevet. At Benitez vant champions league med spillere som Kewell, Traore, Riise, Finnan og Baros i startoppstillingen er for meg en liten sensasjon. Finnan og Riise gjorde jobben sin og vel så det på Anfield, men champions league vinnere…. Benitez gav oss håp om bedre tider. Han viste i pausen i Istanbul at han hadde spennende egenskaper, Hamann og Smicer snudde finalen, når ting ser håpløst ut trenger en en tysker. Nå skulle det bare gå en vei. Neste år kunne mannen som hadde sittet på sidelinjen i finalen brukes, Morientes skulle ta opp arven etter Owen og Fowler.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Benitez så raskt at Morientes var over middagshøyden sammen med mange andre. Benitez kastet et halvt lag på sjøen og den spanske revolusjon fortsatte. Inn kom Torres, Kuyt, Arbeloa, Agger, Mascherano, Liverpool ble bedre og bedre. Liverpool vant FA cupfinalen i 2006 og var igjen i champions leauge finalen i 2007, nå gjenstod bare ligaen. Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford! I 2008 skulle Liverpool ha vunnet ligaen for første gang siden 1990. 25 seire, 11 uavgjort og bare to tap og 86 poeng burde vært mer enn nok til å vinne. Verken Kenny Dalglish eller Bill Shankly kan vise til en lignende sesong.

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Liverpool spilte fantastisk fotball og knuste seriemester United 4-1 på deres egen hjemmebane. Torres var sammen med Gerrard to av europas beste angrepsspillere. Alonso og Mascherano utgjorde en fantastisk midtbane, Benayoun var et friskt pust. Det var bare et problem, Ferguson og United var enda bedre. Da alt stod og vippet kastet Ferguson inn en vi aldri har hørt om verken før eller siden. Macheda ordnet ligagullet og skotten kunne smile og gumle videre på tyggegummien sin. Uavgjorte kamper mot Hull, Stoke og Fulham hjemme gjorde irritasjonen uutholdelig, vi hadde sjansen men rotet den bort, dette året var vi best. Perioden uten Torres og Gerrard på nyåret ble utslagsgivende.

En stor manager og en fantastisk spiller

En stor manager og en fantastisk spiller

Det gikk med Benitez som med Houllier, så langt men ikke lenger. Det året vi skulle klatre helt til topps gikk det meste galt. Alonso tok med seg Arbeloa og forsvant til Real Madrid takket være en idiotisk flørt med middelmådige Gareth Barry. Mascherano forsvant til Barcelona, vi stod igjen uten hjerte i laget. Benitez mistet grepet. Han snakket mer om eierne og andre managere enn om fotball. Glenn Johnson og Aquilaini ble hentet inn for svimlende 40 mill pund, Johnson trengte tid, Aquilaini ble en gedigen flopp. Liverpool endte på 6 plass og Benitez tok turen til Inter Milan, vi fikk en tidligere Viking trener som erstatter.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Hodgson ble et offer for ren inkompetanse. Hodgsons fotball brøt med alt Liverpool stod for og den dyktige engelskmannen forsvant ut dørene etter jul. Inn kom frelseren, kongen, mannen som hadde ventet på denne muligheten siden han satt sommeren 1991 nede i Florida og angret på at han hadde sagt opp. 20 år med uforrettet sak. Nå var han tilbake, nå skulle alt snu, ingen kunne regissert dette bedre, The Second Coming.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Kenny Dalglish begynte bra. Liverpool begynte å vinne kamper, Anfield ble en festning igjen, bare United og Chelsea var bedre enn Liverpool våren 2011. Torres ble solgt for svimlende 50 mill pund, men mange mistet besinnelsen denne kvelden kanskje også kongen selv. Istedet for å sondere markedet og vente til sommeren slo Liverpool umiddelbart til. Det endte med 35 mill pund for en spiller som nå er utlånt til West Ham. Det andre kjøpet er idag en av verdens giftigste angripere Luis Suarez. Sesongen endte trofeløst og nok en gang utenfor champions league kvalifisering.

Det begynte bra...

Det begynte bra…

Dalglish handlet. Henderson 16 mill pund, Downing 19 mill pund, Enrique 6 mill pund og Adam 6 mill pund. Disse bomkjøpene i tillegg til Carroll kostet trolig Dalglish jobben. Seier i ligacupen og et surt tap i FA cupfinalen ble for magert. Håndteringen av Suarez saken hjelp heller ikke på. “Its just Kenny now” svarte Dalglish på Carraghers spørsmål før han satte seg på flyet til USA for å få sparken. Det var til å gråte over. Dalglish var sannsynligvis borte for godt, klubben var eid av amerikanere.

Waste of money

Waste of money

Nå har vi en nord ire ved roret. Brendan Rodgers virker å være en sympatisk og intelligent fyr med masse fotballkunnskap. Han ønsker en pass and move fotball, noe som er en sentral del av klubbens DNA. Det virker som om Rodgers skal få tid. Vi lengtende må igjen finne frem tuben med tålmodighet og smøre oss godt inn. Rodgers kjøper ungt og gir unge sjansen. Borrini ser ut til å bli en flopp, Sterling kan fort bli bra. Vi får håpe og tro videre.

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Sist helg tapte vi mot United. Vi slo en middelmådighet sa mange av deres tilhengere. Det fikk meg til å reagere. Jeg ser ikke så mange kamper lenger, jeg reiser ikke over så ofte, jeg jubler ikke like høyt for hver scoring, men en middelmådighet, det skjærer meg inn i hjerteroten.

Kenneth

254

Livet har endret seg og jeg har verken tid eller ressurser til å følge Liverpool like tett. På tross av dette reiser hårene seg når jeg hører You`ll never walk alone runge, jeg får tårer i øynene når jeg ser Gerrard score og jeg kjenner et skremmende hat når jeg ser Fergusons seiersglis.

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Ferden med Liverpool siden 1990 har vært en ferd preget av mange skuffelser og noen lysglimt. Hvert år har vi troen, dette blir vårt år sier vi. Nå sier vi det og smiler, vi vet at det ikke skjer i år heller. Det er som jødenes neste år i Jerusalem. Vi er litt som Job i det gamle testamentet til tross for ulykker og tragedier, nedturer og skuffelser, så klamrer vi oss fast. Job søkte ikke etter andre guder, vi søker ikke etter nye klubber. Vi er trofaste i tro setter vi vår lit til håpet, håpet om ligagullet.

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers.....

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers…..

Det går opp for meg at vi ikke trenger å gå krumbøyd. Vi er lojale, vi er de mest dedikerte fans i verden. Noen er så dedikerte at de har lest hele denne teksten. Vi har en identitet og en unik historie. Vi er utholdende, vi fremviser en tro og klamrer oss til en tro som en knapt finner på noe bedehus. Vi elsker en klubb på andre siden av nordsjøen, av en eller annen grunn bli kjærligheten sterkere og sterkere. Vi er Liverpool supportere!

Noen ganger sier bilder mer enn ord...

Noen ganger sier bilder mer enn ord…

Til slutt en sang som beskriver lengselen til håpet

Outside the Shankly Gates
I heard a Kopite calling
Shankly, they have taken you away
But you left the great eleven
Just before you went to heaven
The Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road

Outside the Paisley Gates
I heard a Kopite calling
Paisley, they have taken you away
But you left the great eleven
Back in Rome in 77
And the Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play (and could he play!)
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road

Legg igjen en kommentar
av Jarle Mong den januar 18, 2013  •  Permalink
Publisert i Idrett
Stikkord , , , , , , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on januar 18, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/01/18/tro-hap-og-kjaerlighet/

Julegaver

Julen er over nok en gang. Avslutningen av Julekongen ble enda bedre enn forventet. Julematen smakte utmerket. Gud lot seg føde i en skitten stall for vår skyld. Jul er glede, glede over å være sammen med dem man er glad i og glede over at det ble født oss en frelser som engelen sa til gjeterne på marken.

Jesusbarnet

En viktig ingrediens i julen for undertegnede og for mange andre er gavene. Selv i voksen alder synes jeg det er veldig kjekt med gaver. Det å gi hverandre gaver har røtter langt tilbake i tiden. Før kristendommen kom til Norge gav folk gaver til hverandre på nyttår, dette skulle bringe lykke i det nye året. Da kristendommen slo rot ble gavene integrert i julefeiringen. Den gamle feiringen av at det gikk mot lysere tider bel erstattet av feiringen av Jesusbarnet. Jesusbarnet fikk gaver, gull røkelse og myrra (kanskje var disse gavene viktig for den lille familien da de skulle etablere seg i et nytt land – Egypt. Josef var snekker og trengte muligens startkapital til materialer og verktøy. Kanskje hadde vismennene en dobbeltfunkjson. Antakelser fra min side…) med de tre vise menn som forbilde begynte kristne i Europa å gi hverandre gaver i julen.

de tre vise menn

En annen som bidro til å styrke denne tradisjonen var en gresk biskop ved navn Nicholas. Han var biskop i Myra som i dag ligger i Tyrkia. Den senere St Nocholas levde fra år 270 – 346 e.kr. St. Nicholas ble en helgen som en følge av alle de mirkalene som skjedde rundt biskopen. Mange mennesker i Lycia hvor Myra ligger ble helbredet gjennom Nicholas` håndspåleggelse. Han fikk tilnavnet thaumaturgos – som betyr wonderworker på engelsk.

Nicolas ble imidlertid mer kjent for noe annet. Nicolas var særdeles generøs og gav gaver til fattige. Det sies at fattige parkerte skoene utenfor døra slik at St. Nicholas kunne kaste en mynt oppi da han gikk gatelangs på kveldene. St. Nicolas er opphavet til Santa Claus som vi alle kjenner til.

St nicolas

Det nærmeste vi kommer et bilde av den berømte biskopen

Å gi en gave er som oftest et utslag av generøsitet raushet. En gir noen en gave av fri vilje oftest er gaven et uttrukk for at en setter pris på personen eller et utslag av takknemlighet. Jeg synes det å gi gaver en flott ting, det er en flott opplevelse å få en gave og det er en flott opplevelse å få gi en gave. Når gaver blir gitt av plikt eller for å oppfylle forventninger forsvinner litt av gleden med gaveutvekslingen etter mitt syn. For noen er plikten så påtrengende at de ifølge visse aviser ser seg nødt til å justere fleksilånet…

Julehandel 2012

For meg virker det som om frykten for å gå i minus er ganske utbredt i desember. For å unngå at noen skulle være så uheldige i “gå i minus” har de fleste familier og gaveutvekslere inngått avtaler. “Vi kjøper for 450 i år” “Skulle ikke vi kjøpe for 450?” Ulike avtaler, ulike reaksjoner. Tenk så trist det hadde vært å gå i minus. Jeg synes dette er en trist utvikling. Mange sier at de er så lettet når julepresangene har blitt handlet inn, det er som om en bør har blitt tatt bort fra skuldrene. De som ikke er ute i god tid løper febrilsk rundt på diverse kjøpesentre før hjul. De fleste er menn, de kjøper ting på måfå. Hva er hensikten? Ligner ikke gavene under treet mer på byttevarer. Noen har etterhvert gått så langt at de får penger til å kjøpe gaver til seg selv for. 3 juledag er det kaos, det er bytting av julegaver…..

Julehandel2

Å være generøs gavmild vil alltid være et minusprosjekt rent økonomisk enten en gir mye gaver, har mye besøk eller at en gir bort penger. Hvis fokuset i julen er på generøsitet og gavmildhet blir ikke pris og summer så viktig, det å gå i minus er ikke den største frykten det ligger derimot i generøsitetens natur.

penger10

Personlig synes jeg det å gi julepresanger og andre presanger er ganske utfordrende. Hva er det personen ønsker seg? Hva er han eller hun opptatt av? Hva vil være en god presang? Det å kjøpe eller enda bedre lage en gave kan være avslørende. Hvis jeg ikke aner hva kona ønsker seg, har jeg da vært særlig oppmerksom? Flere ganger har jeg fått presanger som jeg virkelig har ønsket meg, disse presangene har jeg fått av mennesker som er oppriktig interessert i å vita hva jeg er opptatt av. Et slikt menneske har jeg også lyst til å være. Det er trist når gaver blir kjøpt bare for å kjøpe noe. Gaveutveksling stiller høye krav til giver, disse kravene tror jeg vi kan ta mer på alvor. Hvis vi har vært skikkelig tilstede iløpet av året som har gått blir det lettere å gi julegaver som får betydning for giveren.

En presang jeg ønsket meg en gang...

En presang jeg ønsket meg en gang…

En gang ba jeg kona om en ønskeliste. Ønsket ble blankt avvist, “ønskeliste kan jeg gi til folk jeg ikke treffer så ofte, men du av alle skulle aldri trenge en slik liste, du skal jo kjenne med bedre enn som så…….” Jeg syntes det var et bra svar selv om det var avslørende.

Legg igjen en kommentar
av Jarle Mong den januar 8, 2013  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv, Samfunn, Tro
Stikkord , , , ,

Posted by Jarle Mong on januar 8, 2013

http://jarlemong.wordpress.com/2013/01/08/julegaver/

Hva er det med Julekongen?

NRKs nye julesatsing Julekongen slår knockout på The Julekalender (157 000) og Nissene på loven (114 000). De to første episodene ble ifølge VG sett av 842 000 nordmenn. Jeg tror tallet er høyere nå etter 14 episoder. Hvis Julekongen opprettholder sine seertall bli serien Norges mest sette “førjulsserie” gjennom tidende. VGs annmelder gir Julekongen klink sekser og sier “at dette skal ikke barna få lov til å ha for seg selv”. VGs annmelder er skråsikker på at serien vil fenge voksne med humor og ekstrem karikering.

Riktig terningkast, men tynn annmeldelse

Riktig terningkast, men tynn annmeldelse

VGs annmelder har helt rett, serien fenger tusenvis av voksne nordmenn over det vidstrakte land. Julekongen har blitt et samtaleemne på jobb. Her om dagen snakket jeg med en som hadde tatt opp en av episodene. Jeg for min del tuslet opp på loftet her om dagen selv om mine gutter som også er julekongen fans var hos en kamerat og skulle se julekongen der. Da jeg brøt opp fra håndballhysteri og gikk opp trappen sendte kona meg et forundret blikk og spurte hva jeg skulle opp å gjøre. Jeg svarte at jeg skulle opp å se julekongen. “Jamen Levi og Elia e jo ikkje heima” sa kona. Jeg fortsatte ufortrødent videre denne kvelden skulle det avgjøres Kevin mot Peder, fekting, det gode mot det onde, da kunne Sulland, Edin og Herrem seile sin egen sjø.

Her blir det avgjort.

Her blir det avgjort.

Hva i all verden er det med Julekongen? Spør jeg meg selv etter den beste episoden så langt. Hva er det som fenger oss? Er det humor og karikering som Camilla Norli i VG sier? Personlig tror jeg det er mer enn morsomme replikker og stereotype karakterer som fascinerer oss. Julekongen handler om noe større. Allerede i introen skjønner man at dette ikke er noe skomakergate. Den storslåtte musikken skaper en forventning, en forventning om noe større, noe mektigere.

Fantastisk intro, to verdener, to kontraster.

Fantastisk intro, to verdener, to kontraster.

For det første synes jeg det er befriende å få se en serie der det går klart frem hvem som er de gode og hvem som er de onde. Ofte er det som vises på skjermen så infløkt og tvetydig. Noen er ganske gode men jammen litt onde også og motsatt.

Gode på bunnen

Gode på bunnen

I samfunnet forøvrig er det meste relativt. I toleransediktaturet er det tabu å løfte frem vedtatte sannheter. Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for en annen. Hver enkelt må selv skape sin egen sannhet er vår tids mantra. Finnes det godhet og ondskap i vårt samfunn? Er ondskap sykdom? Er denne denne dimensjonen i ferd med å fordufte fra vår virkelighetsoppfatning?

Peder har ondskapens egenskaper.

Peder har ondskapens egenskaper.

 Julekongen står i befriende kontrast til denne beskrivelsen. Kevin og hans familie representerer de gode, selv om de har sine mangler. Peder, hans mor Randi og Snerk utgjør ondskapens galakse. Som seere tar vi tidlig parti. Da Kevin plantet hælen i på Peders tå og kom seg ut av det ungarske håndjerngrepet jublet vi, vi vil at det gode skal skje fyllest. Vi vil at Kevin skal skaffe snø i ridderdalen og lykkes med gave prosjektet sitt.

Det gode mot det onde

Det gode mot det onde

Manusforfatterne av Julekongen har fulgt suksessoppskriften. Oppskriften som alltid fenger oss. Det handler om en person, en som kan redde de andre. Denne personen er ikke et supermenneske, han er som Espen Askeladd, som Frodo eller som en snekkersønn fra Galilea. Ved å gjøre det gode, vise mot i avgjørende situasjoner vil helten klare det til tross for at alt har sett håpløst ut opp til flere ganger. Vi elsker denne historien om det er Bruce Willis som ofrer seg for verden og redder oss fra Armageddon eller om det er William Wallace som ofrer seg for skottenes sak er likegyldig for oss. Poenget er at noen må gjøre sitt ytterste ikke til egen vinning men for noe andre. Det kjennes så riktig, det er akkurat som denne historien ligger dypt inne i oss.

En moderne Espen Askeladd

En moderne Espen Askeladd

Eksra fint synes jeg det er når vi får en slik fortelling i julestrida, en fortelling som på mange måter kan minne oss om den store fortellingen. Gud, Jesus, Josef, Maria, Herodes, englene på marken og de tre vise menn er skiftet ut med en vanlig norsk familie, en gutt som ikke kan frelse verden men skaffe snø i ridderdalen, en annen gutt som ikke dreper guttebarn men som planter bevis og stjeler hansker og sist men ikke minst ikke en en fallen engel som utfordrer sin Herre, men en bror full av misunnelse som planlegger å ødelegge hele sulamitten. Det er et annerledes julebudskap NRK disker opp med, ikke like godt som det orginale men en av de beste kopiene jeg har sett så langt.

Den uhyggelige Snerk

Den uhyggelige Snerk

Det er helt tydelig av manusforfatterne ikke bare hare til hensikt å lage en morsom serie for barn. De vil også utfordre oss voksne. De setter ting på spissen, utfordrer oss, tvinger oss inn i refleksjonen. Kjønnsroller er et viktig tema i serien. Kevin representerer den klassiske mannsrollen på mange måter. Han utfordres hele tiden og lever hele tiden i en slags risiko. Han må overvinne utfordringer og problemer og må finne kreative løsninger. Kevin fremstår som handlekraftig når det gjelder og viser mot og karakterstyrke. Han har sine prinsipper og våger å stå for dem selv om det kan innebære flere timer i kald politibil sammen med mor.

Mot, hederlighet og offervilje

Mot, hederlighet og offervilje

Kevins motsats er hans far. Kevins far er grei og snill, men lever et liv i trygghet og komfort. Han sitter hver dag og trykker på noen apparater og jobber med papirarbeid som virker å være ren rutine. Kevins far er konfrontasjonsky og viker unna selv om det innebærer vasking for selveste ondskapen Randi og Peder. Kanksje står Kevins far som et symbol på den moderne mann. En mann som ikke lenger utretter store ting, drømmer om store ting og handler når det trengs. Kevins far er en koselig snill mann, han er en temmet kjøttslafsende tiger i en dyrehage.

"Et møkka kjedelig A4 liv" som Silo og saft synger

“Et møkka kjedelig A4 liv” som Silo og saft synger

Vi er tusenvs av menn som helst vil være litt mer Kevin og litt mindre Kevins far men som kveles av A4 kverna. Av papairer som skal fylles ut, av bleier som skal skiftes, av unger som skal hentes, når er vi menn? Er deltakerlistene på nordjørittet og Birken indikasjoner på et behov som er der men som ikke blir tilfredstilt?

Uforglemmelig scene!

Uforglemmelig scene!

Kevins mor står som et symbol på den moderne kvinne. Hun vil så gjerne være sterk, hun vil så gjerne være handlekraftig men får det liksom ikke helt til. Hun strever og svetter for å vise bygda at hun virkelig kan, hun vil så gjerne vise dem. Hun lengter etter den store saken som endelig skal få henne ut av skyggen.

Den sterke og utholdende kvinne

Den sterke og utholdende kvinne

Kevins søster er hennes motsats. Hun vil være vakker, hun vil være prinsesse, hun vil bli lagt merke til, hun vil være spesiell. Det er muligens ikke selvrealisering det skorter på når det gjelder dagens kvinner. Kanskje sitter det også noen damer som drømmer å bli lagt litt mer merke til, som drømmer om å føle seg litt spesielle og som trenger å bli bekreftet litt oftere.

Det var ikke alt med det gamle kvinneidealet som skulle skrotes

Det var ikke alt med det gamle kvinneidealet som skulle skrotes

Håpet og drømmen er kanskje Julekongens viktigste anliggende. Folket i ridderdalen drømmer om snø, de lengter etter snø slik at de kan feire jul igjen, de lengter tilbake til det opprinnelige designet.

Drømmen lever!

Drømmen lever!

Folket i Sølvskogen ser ut til å glemt håpet og drømmen midt i alt ståket det ser ut som om menneskene i Sølvskogen har glemt at de er drømmende skapninger.

Jeg tror at innerst inne er vi alle drømmere, vi har et håp om at alt skal gå bra til slutt. Vi drømmer om et sted der alt er perfekt og ondskap ikke finnes, vi drømmer om det opprinnelige designet om tiden før slangen, før fallet, vi drømmer om Eden. Folkene i Sølvskogen har nesten glemt denne drømmen, men når barna oppdager sølvskimmeret en kveld på skøytebanen blir drømmen vakt til live en kort stund. Seriens flotteste scene så langt var rygger små og store ikledd boblejakker og en himmel av sølvskimmer. Barn og voksne ansikt til ansikt med mysteriet med det udefinerbare, det som ikke kan forklares. Scenen lyser av stillhet, undring, fascinasjon, det er høytid, det er et kunstverk av en scene.

Uforglemmelig

Uforglemmelig

Det virker som om Eirils mor har fått gløttet inn i drømmen. Hus nynner ridderdalssangen, hun har en fot i ridderdalen og en fot i Sølvskogen, hn bærer på en hemmelighet, hun virker å være linken mellom to verdener. Hun blir trist av å være i sølvskogen. Hun er personifiseringen av den tapte drøm, hun er det lengtende menneske. Hun er mennesket som ikke klarer å leve a4 livet i Sølvksogen for hun vet om noe bedre, er hun en engel? Jeg vet ikke.

Sølvskimmeret_Herborg

Jeg tror mange av oss kjenner oss litt igjen i karakteren spilt på glimrende vis av Herborg Kråkevik. De fleste av oss hadde drømmer på ett tidspunkt, har vi drømmer idag? Er vi blitt som vanedyrene i Sølvskogen? Er vi mennesker på autopilot? Er vi mennesker som konsumerer spennende historier på TV i en sofa istedet for å leve spennende liv selv? Erils mor, Kevins far og alle snømåkerne utfordrer oss til å tenke i disse baner. Er det jeg eller omgivelsene som styrer livet mitt? Er jeg en av snømåkerne i Sølvskogen?

Gråe og triste mennesker, passive konsumenter.

Gråe og triste mennesker, passive konsumenter.

Rekkehusene, de effektive funkis husene i Sølvskogen symboliserer effektivitetens seier over kreativiteten i vårt samfunn. Husene er like og funksjonelle og del av et større nettverk, de er ett nummer i rekken. Det ser trist ut, ved skøytebanen står en brakke. Alt er kopier. Hvor er kraetiviteten, mangfoldet, drømmene?

Kreativitetens knefall!

Kreativitetens knefall!

Slottet i ridderdalen står i sterk kontrast til husene i Sølvskogen. Den uendelige skogen, ridderne, slottet det er så tiltekkende. Det er som om vi sammen med Kevin blir sugd inn i en en annen verden der mysteriet fortsatt lever. Til et sted hvor drømmen og håpet preger folket. Vi blir trukket vekk fra rigide boligkomplekser og tilbake til økologien, til naturen, til vår opprinnelse. Tilbake til det enkle det meningsfulle, bort fra det komplekse det uoversiktelig informasjonssamfunnet som er så vanskelig å navigere i.

 

Praktfullt

Praktfullt

 

I ridderdalen synger de sammen sangen, Kevin dras inn i fellesskapet, i varmen. Det er først når menneskene i Sølvskogen ser skimmeret at fellesskapet kommer til utrykk. Vi har har mange venner på facebook men har vi gode fellesskap? Ridderdalen utrykker flotte utrykk på fellesskap.

Fellesskap med utspring fra noe større

Fellesskap med utspring fra noe større

Det er så utrolig mange ting en kunne sagt og skrevet om Julekongen. I tillegg til alt det ovennevnte vil jeg også bare avslutningsvis si at jeg synes at serien formidler gode verdier og har en flott moral. Den inneholder one linere for evigheten og noen av scenene er som sagt direkte rørende.

Ett av mange visdomsord i serien

Ett av mange visdomsord i serien

Julekongen er såvisst ingen lettvekter. Den utfordrer meg og får meg til å tenke. Serien er etter mitt syn et mesterverk og jeg bøyer meg i støvet for det NRK har fått til. I skrivende stund gleder jeg meg til neste episode, hva vil skje med Kong Sølve som sitter innelåst i borgen? Hvordan skal Kevin komme seg ut av Peders tjuveri felle? Spørsmålene er mange men jeg har en anelse om at alt ordner seg til slutt…..

Det går vel godt til slutt

Det går vel godt til slutt

5 kommentarer
av Jarle Mong den desember 15, 2012  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv
Stikkord , , , , , , , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on desember 15, 2012

http://jarlemong.wordpress.com/2012/12/15/hva-er-det-med-julekongen-2/

Ikonet færre og færre forstår

I vår fikk lærerne på Bryne VGS nye PCer. Mitt nye bærbare vidunder heter Thinkpad, jeg er sålangt godt fornøyd med produktet. Da jeg fikk ny PC fikk jeg også 2010 versjonen av det klassiske programmet Word. Til min frustrasjon hadde Microsoft endret på menylinjen og jeg har brukt litt tid på å bli komfortabel med den nye utgaven. Noe som imidlertid var uforandret var programmets ikon for lagring.

Microsoft tviholder på disketten

Hvis jeg skal lagre et dokument må jeg trykke øverst i venstre hjørnet på et ikon som forestiller en diskett. Selv er jeg en av dem som husker disketten. Når jeg hører ordet disketter får jeg assosisasjoner som Sensible soccer, Nord og sør, Ski or die, Kick off og Giana sisters. De diskettene jeg hadde i min besittelse inneholdt spill. De litt eldre og ltt mer seriøse brukte disketten til å lagre eksempelvis tekstmateriale.

En real klassiker

Det er mange år siden disketten forsvant som lagringsenhet. Det litt pussige er at den fortsatt overlever som lagringsikon i word. Har folk født på nittitallet peiling på hva en diskett er? Har de sett en diskett? Det er stor sannsynlighet for at mange ikke aner hva lagringsikonet i word  egentlig forestiller. Det finnes muligens horder av ungdommer som tror at de må trykke på Fil først for å kunne lagre et dokument. Er microsoft komfortable med at tusenvis av deres yngre brukere ender opp med å gå omveier på grunn av ikon forvirring ? Dette bryter jo med microsoft sin filosofi. Hva i all verden gjør en levning fra en prehistorisk IT tid i verdens viktigste dataprograms siste versjon? Har microsoft lett etter et ikon for lagring i mange år uten å lykkes? Jeg aner ikke, men litt merkelig er det ihvert fall.

Dsiketten var ikke død

Kanskje dette er løsningen

Legg igjen en kommentar
av Jarle Mong den oktober 31, 2012  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv
Stikkord , , ,

Posted by Jarle Mong on oktober 31, 2012

http://jarlemong.wordpress.com/2012/10/31/ikonet-faerre-og-faerre-forstar/

Kommunikasjonsrevolusjon

For ikke så lenge siden skjedde det noe i ei historieøkt som fikk meg til å tenke litt. Vi hadde reist tilbake til sivilisasjonens vugge Sumer. Etter en god stund med kileskrift, ziggurater, vanningsanlegg og jordbruk spurte en frimodig sjel om en femminutter. Denne ble innvilget. Jeg kikket ned på PC skjermen for å orientere meg litt om hva som skulle skje resten av økta, mens jeg hørte elevene strømmet ut av klasserommet. Stillheten senket seg. Jeg så over det jeg hadde forberedt om jordbruksrevolusjonen, den som gjorde den sumeriske siviliasasjon mulig, jeg var sikker på at jeg var alene i rommet. Da jeg skottet opp fra PC skjermen oppdaget jeg at det fortsatt satt 10-12 elever igjen i klasserommet. De var musestille. Alle så ned i iphoner og smarttelefoner, fingrene løp over de små skjermene. Det gikk opp for meg at jeg var vitne til en ny revolusjon. Innledningen til den andre bolken om jordbruksrevolusjonen ble endret, historien er nå……

Det er ikke alt her jeg har tiltro til, men bildet illustrerer et poeng.

Ordet revolusjon kommer fra det latinske revolutio som betyr omveltning, endring. En av de store endringene i den brytningstiden vi lever i skjer innenfor kommunikasjonen. Mens jordbruksrevolusjonen tok omlag 10 000 år ifølge historikeren har denne omveltningen skjedd så raskt at jeg ikke en gang har rukket å legge merke til den. Jeg er vant med at kjeftamentet går i ett idet femminutteren blir innvilget, det er syklubb. “Ud i helgå?” “Sleden itte helgå?” “Kamp idag?” “Dama på gang?” He du hørt kå så skjedde med……., kødde du!” Innfallsvinklene er mange, poenget mitt er at feminnuttere har vært synonymt med drøs. Den muntlige kommunikasjonen har vært intensiv.

Situasjonen i klasserommet viser at flere og flere foretrekker digital kommunikasjon fremfor den tradisjonelle orale kommunikasjonen. Jeg opplever stadig at mennesker i sosiale settinger driver med multikommunikasjon. De er en del av en sosial setting samtidig som de kommuniserer digitalt. Dere deltakelse i den sosiale settingen situasjonen de er en del av styres av hva som foregår på iphonen. Hvis det er stor sosial trafikk på iphonen er den sosiale deltakelsen lav og grenser mot passiv, hvis den digitale trafikken er lav øker den sosiale deltakelsen.

Menneskelig kommunikasjon er en sammensatt prosess. Kommunikasjon med mennesker ansikt til ansikt har en del elementer i seg som den digitale ikke uten videre klarer å erstatte. Det verbale spiller selvsagt en vesentlig rolle, men kroppsspråk, setting/atmosfære, gruppesammensetning, timing komponentene er mange. Combs og Slaby definerer sosiale ferdigheter  som evnen til samspill med andre på en måte som er sosialt akseptabelt eller positivt verdsatt, og som samtidig er gagnlig for en selv, for de andre eller som er til felles gagn. For meg virker det nærliggende å anta den digitale kommunikasjonsrevolusjonen kan ha negative såvel som positive konsekvenser. Hvis mennesker i større og større grad kommuniserer digitalt tror jeg at det kan gå utover de sosiale ferdighetene og på lengre sikt empatien, evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

Å møtes “på orntli” er etter min mening av høy verdi. Det ligger et stort potensial i et møte mellom to eller flere mennesker, ett større enn i ett digitalt møte. Jeg håper at den digitale kommunikasjonen kan bli et supplement og en brukbar erstatning når omstendigheter gjør ansikt til ansikt kommunikasjon umulig. Det er ingentvil om at sosiale medier åpner for mange fantastiske muligheter, jeg er samtidig overbevist om at en mer bevisst bruk blir viktig i årene som kommer. Jeg håper ikke at blikkkontakt, et smil, aktiv lytting fulgt av relevante spørsmål, nikk, latter, omfavnelse, tårer, gestikulering, tonefall og varierende stemmevolum blir erstattet med klemz, koz, :( , :) !!!!!!!, likes osv. Vi vil da miste en del verdifullt på veien.

Min råd og min konklusjon blir: Vær tilstede i samtalen, konsentrer deg om en ting av gangen. Oppdatere facebook, twitre og sende bilder på instagram kan gjøres senere. Samtalen har du her og nå, vis din samtalepartner respekt og gi ham din oppmerksomhet.

Legg igjen en kommentar
av Jarle Mong den september 21, 2012  •  Permalink
Publisert i Hverdagsliv, Samfunn
Stikkord , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on september 21, 2012

http://jarlemong.wordpress.com/2012/09/21/kommunikasjonsrevolusjon/

Anne Louise Hubert, en vaskekte haugianer.

I sommer har jeg lest litt om haugianerne (C.F. Wisløff, Norsk kirkehistorie bind 2 og deler av en Hauge biografi). Å lese om haugianerne er interessant lesning, bedehuskulturen jeg selv er en del har sitt utspring i den haugianske vekkelsesbevegelse. Det finnes mye i våre haugianske røtter som tilsynelatende har gått i glemmeboken. Hva er haugiansk i 2012? Hva ville Hans Nielsen Hauge og vennene hans gjort idag?

Bedehuskirke

I forgårs bladde jeg i Dagens helgebilag Velsignet helg. Her kom jeg over historien om en norsk jente ved navn Anne Louise Hubert. Inervjuvet med Hubert inspirerte meg. Hennes historie er ekstraordinær. Etter russefeiring  bestilte A.L. jorden rundt bilett. Hun hadde så lyst til å utgjøre en forskjell. Dette var begynnelsen på et lite eventyr. Eventyret er for langt til å fortelles i denne bloggen, men jeg vil anbefale deg å klikke deg inn på A.Ls blogg:
http://anneblogger.no/

Velsignet helg anbefales!

Kort versjonen på wikipedia oppsummerer eventyret slik:

På en backpackertur i 2008 kom Hübert til landsbyen Ngumbulu i Sør-Øst Kenya som var rammet av tørke og sultkatastrofe. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å se alle barna som sultet. Hun begynte å samle inn penger i Norge for at barna på den lokale barneskolen skulle få mat. Resultatet var at 1500 barn fikk skolemat under den verste tørken.

Hübert samlet også inn penger til boring av brønn. De fant grunnvann til tre landsbyer, inkludert fire skoler (ca 8700 mennesker). Nå er det blitt et stort vanningsanlegg og over 10 km rør er lagt. Det er også boret ny brønn i Kiukuyuni landsby.

Fra september 2008 var innsamlingen drevet på privat initiativ, men ettersom arbeidet vokste så Hübert behov for å starte en formell organisasjon for å fortsette arbeidet i Kenya. Aid in Action ble derfor grunnlagt i 2010. Hübert opprettet en bedrift med 250 damer i Ngumbulu for produksjon av vesker, interiørkurver og smykker som håndlages av kvinnene i landsbyen og selges i design- og interiørbutikker i Norge.

I 2011 ledet Hübert byggingen av barnesenteret ACDC (Annes Children Development Center), i Ngumbulu for ca. 100 foreldreløse og svært trengende barn. Gjennom Aid in Action har hun også fått i gang skolesponsing for til nå 30 elever.

Det mest nyskapende prosjektet Hübert har startet er en plantekonkurranse som blant annet er dokumentert i en reportasje fra NRK. Første halvår plantet de 10 000 trær og fram til oktober 2011 er nærmere 40 000 nye trær plantet. En stor andel av disse er papayatrær. Aid in Action jobber i dag med å lage en mottaks og salgs-avdeling i landsbyen for å hjelpe familiene å selge frukten sin.

Sommeren 2011 engasjerte Hübert seg sterkt for å hjelpe flest mulig av de hardest rammede barna i Gedo-regionen i Somalia. Kirkens Nødhjelp er en av få organisasjoner som er i området og Hübert samlet inn penger på vegne av dem med bruk av Facebook som hovedkanal. På den måten nådde hun også mange unge givere.

(
http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Louise_H%C3%BCbert
)

Livsmottoet til A.L er: Du trenger ikke forandre verden, men du kan. Hun er klar på at uten Gud hadde ingenting av det hun har fått være med på vært mulig.

Etter å ha lest intervjuvet med Anne Louise ble jeg nødt til å lese mer. Anne Louise twittrer, blogger og filmer så her manglet det ikke på informasjon. Det som imponerte meg mest var nettsiden til bedriften som er opprettet på hennes initiativ. Morembo selger vesker som er laget av kvinnene i Øst-Kenya. Morembo gir levebrød til flere hundre kvinner. A.L. designer vesker som de kenyanske kvinnene lager. Morembo selger veskene på det norske markedet. Sjekk ut siden her:
http://www.morembo.no/

Trendy

Det finnes mange likhetstrekk mellom Anne Louise og haugiansk tankegang. Carl Fredrik Wisløff sier om haugianerne at de var opptatt av å bruke verden i arbeidet for Guds rike. Haugianerne levde ikke av verden men i verden og brukte de hjelpemidler som var tilgjengelige for å nå andre mennesker. Hauge tok selv tildlig initiativ til trykkingen av sin  egen forkynnelse. Hauges skrifter kom ut i flere opplag og ble raskt spredd over hele landet. Haugianerne var opptatt av å være der “folket” var. De engasjerte seg i politikk, næringsliv og kultur, dette var en forutsetning for å nå folk med evangeliet. 

Hvor er folk idag? Mange er på sosiale medier. A.L bruker sosiale medier for å fortelle sin historie, for å samle inn penger og for å selge sine produkter. Hun er et lysende eksempel for vår bevegelse etter min mening. Jeg tror at vi som bevegelse har mye å gå på når det gjelder “å bruke verden” som våre forgjengere var så opptatt av. 

Hauge og hans venner var pionerer, de var kreative grundere som sørget for økonomisk vekst og var viktige bidragsytere i mange næringer. Hauge selv er mest kjent for sitt bidrag i den norske saltproduksjonen, utallige arbeidsplasser ble skapt takket være haugiansk driftighet og pionerånd. Flittighet var et viktig ideal, mens latskap en stor synd.

Hauge norges første moderne bedriftsleder.

Når jeg leser om A.Ls mange prosjekter er det først og fremst pionerånden og kreatviteten som slår mot meg. Designervesker og plantekonkurranser, økonomisk vekst og verdiskapning. A.L. er prinsippfast på at en må arbeide for å få bistand. Dette er haugiansk.

Anne Louise organiserer plantekonkurranse

Det som kjennetegnet Hans Nielsen Hauge og hans medarbeidere var et liv i etterfølgelse. De levde for noe større enn seg selv. De satte seg selv tilside og begynte å vandre med Gud, dette gjorde at Haugevekkelsen ble en av de mest omfattende vekkelser i europeiske historie. A.L. har gjort som de første haugianerne. Hun har lagt livet sitt i Guds hender og vandringen så langt har vært bemerkelsesverdig. Haugianerne og A.L. er representanter for et disippleskap som oppmuntrer, inspirerer og gir oss håp.

Hauge og haugianerne stod for en aktiv sosial holdning skriver Wisløff. Haugianerne var opptatt av å hjelpe de som hadde det vanskelig, de satte iverk tiltak for å bedre folks levekår, de ville utgjøre en forskjell for landet og samfunnet. Haugianerne var pådrivere og etablerere av skoler og biblioteker. De var sentrale i opprettelsen av de norske misjonsorgansiasjoner og det norske bibelselskap i 1816.

 A.L. har med sitt engasjement vist hvilket enormt potensial og hvilke enorme ressurser vi rår over i Norge. Gjennom sosialt engasjement kan vi som disipler vise nestekjeærlighet i praksis. Frelsesarmeen, haugianerne og A.L modellerer en kristendom der ord og handling går hånd i hånd, det er tro virksom i kjærlighet som Paulus skriver i sitt brev til Galaterne. Enn om flere av oss kunne få utgjøre en forskjell for nabolaget, samfunnet og landet vårt. Hva om flere av oss levde litt mindre for oss selv og litt mer for andre?

Haugianerne var opptatt av å utruste og istandsette. Haugianerne flagget sine standpunkter og Wisløff går så langt at han sier at haugianerne frigjorde lekfolket fra statskirken. Hauge frigjorde en bundet reserve av evangelisk forkynnergave som fantes i de norske menigheter, skriver Wisløff videre. Haugianerne spiller en sentral rolle i etableringen av bondeforeninger og leseselskaper, avholdsforeninger og arbeiderforeninger. Bevegelsen fremmet en demokratisk tankegang. Bønder lærte å argumentere, lytte, ta ansvar. I 1836 var formannskapslovene en realitet.

Det norske totalavholdselskap har sett bedre dager.

A.L. gjør noe av det samme i Kenya. Hun er opptatt av å istandsette og utruste.  Gjennom Morembo, treplanting, fruktproduksjon og brønnboring blir hundrevis av familier frigjort fra bunnløs fattigdom ikke på grunn av nødhjelp men på grunn av egen virksomhet. Kanskje vil arbeidet også på sikt kunne bedre kvinnenes situasjon ute på den kenyanske landsbygda.

I en bedehuskultur der det ofte snakkes om passive konsumenter, trengs utrustning og istandsetteing mer enn noen gang. Kanskje er det på tide å skue bakover mot våre egne røtter…

Wisløff skriver at gjennomgangsmotivet i Hauges forkynnelse var advarselen mot den døde tro og et liv i syndig sikkerhet. For meg er Anne Louise Hubert en helt vanlig norsk ung  jente eksempelet på det motsatte. Hun fremstår som en vaskekte haugianer i vår tid. Hennes visjon er å virkeliggjøre andres drømmer. Hun er utadrettet og lever for noe større enn seg selv. Slike eksempler og inspirasjonskilder trenger vi flere på vår vandring.

Anne Louise har flere ganger vært i mediebildet, sjekk mediedekningen av hennes organisasjon Aid in action her: http://aidinaction.com/mediedekning/

1 kommentar
av Jarle Mong den september 4, 2012  •  Permalink
Publisert i Samfunn, Tro
Stikkord , , , , , , , ,

Posted by Jarle Mong on september 4, 2012

http://jarlemong.wordpress.com/2012/09/04/anne-louise-hubert-en-vaskekte-haugianer/

« Eldre innlegg
Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.